Shortened Modified Fatigue Impact Scale (MFIS-5)

Klinisk bakgrunn

Tretthet er et av de vanligste og mest funksjonshemmende symptomene ved multippel sklerose (MS) og rapporteres av 50 til 80 prosent av pasientene. Det er vanskelig å fange opp klinisk fordi det er subjektivt, varierer over tid og overlapper med depresjon, søvnforstyrrelse og kognitiv svikt. Den fullstendige Modified Fatigue Impact Scale (MFIS) med 21 spørsmål ble anbefalt av Multiple Sclerosis Council for Clinical Practice Guidelines for bruk i klinisk praksis og forskning, men er i sin helhet upraktisk på travle poliklinikker eller ved hyppig longitudinell oppfølging. MFIS-5 ble utviklet som en kortfattet erstatning som beholder den opprinnelige skalaens tre dimensjoner (fysisk, kognitiv og psykososial), men som kan administreres på omtrent to minutter [1].

Beregning av Shortened Modified Fatigue Impact Scale

MFIS-5 består av fem spørsmål valgt ut fra den opprinnelige MFIS med 21 spørsmål på grunnlag av deres høye korrelasjon med totalskåren: to fysiske spørsmål (opprinnelige item 10 og 17), to kognitive spørsmål (item 1 og 19) og ett psykososialt spørsmål (item 9) [1]. Hvert spørsmål skåres på en femgradig Likert-skala:

$$\text{MFIS-5} = \sum_{i=1}^{5} x_i, \quad x_i \in {0, 1, 2, 3, 4}$$

der $x_i$ tilsvarer svaralternativene Aldri (0), Sjelden (1), Noen ganger (2), Ofte (3) og Nesten alltid (4). Totalskåren varierer fra 0 til 20, der høyere verdi angir større påvirkning av tretthet på daglig funksjon.

Utledningskohorten besto av 302 personer med MS rekruttert fra 18 MS-enheter i Spania (Infoseek-MS Study) [1]. Inklusjonskriteriene var alder minst 18 år, MS-diagnose etter reviderte McDonald-kriterier 2010 og EDSS 0 til 6,0. Flertallet hadde residiverende-remitterende MS og relativt lav fysisk funksjonsnedsettelse. Medianskåren var 10 (interkvartilbredde 2 til 18). Gulv- og takeffektene var lave: henholdsvis 5,3 prosent og 2,0 prosent oppnådde minimums- og maksimumsskår [1].

Tolkning i praksis

MFIS-5 har ingen etablert diagnostisk terskel for hva som utgjør klinisk signifikant tretthet. Skåren er ment som et estimat av tretthetens påvirkning på daglig funksjon, ikke som et binært beslutningsstøtteverktøy. En praktisk inndeling har likevel vært brukt i klinisk forskning:

Grensen ved 10 ble brukt av Garg m.fl. i en studie av 89 personer med MS (gjennomsnittlig sykdomsvarighet 13,6 år, gjennomsnittlig EDSS 5,3), der 64 prosent havnet over denne grensen [2]. Gruppen med forhøyet påvirkning av tretthet hadde signifikant dårligere funksjonell mobilitet (Timed Up and Go), flere depressive symptomer og dårligere livskvalitet, men forskjellen i EDSS var ikke signifikant [2]. Det understreker at tretthet og nevrologisk funksjonsnedsettelse delvis er uavhengige dimensjoner ved MS.

Ved longitudinell oppfølging er en endring på 4 poeng på MFIS-5 statistisk signifikant på 0,70-konfidensnivå, mens endringer på 5, 6 og 7 poeng tilsvarer signifikans på henholdsvis 0,80-, 0,90- og 0,95-nivå [1, 3]. Dette innebærer at små svingninger i skåren mellom konsultasjoner ikke nødvendigvis gjenspeiler en reell klinisk endring.

Validering og ytelse

Den primære psykometriske valideringen av MFIS-5 ble utført av Meca-Lallana m.fl. i den spanske kohorten [1]. Skalaen viste sterk endimensjonalitet ved Mokken-analyse med en total skalerbarhetskoeffisient H på 0,67, der alle enkeltitem hadde $H_i > 0{,}50$. Den interne konsistensen var høy med Cronbachs alfa 0,90 (bootstrap 95 prosent KI 0,87 til 0,91), noe som overgikk tidligere rapportert alfa på 0,80 fra D'Souza [1, 4]. Konfirmatorisk faktoranalyse bekreftet endimensjonaliteten (CFI 1,0, RMSEA 0,035) [1].

Tre av de fem spørsmålene, nemlig «Min tretthet har begrenset min evne til å gjøre ting utenfor hjemmet», «Jeg har hatt vanskeligere for å fullføre oppgaver som krever fysisk anstrengelse» og et tredje fysisk spørsmål om evnen til å opprettholde fysisk anstrengelse over lengre perioder, sto for 80 prosent av den totale informasjonen om det underliggende latente konstruktet tretthet ifølge Samejimas graderte responsmodell [1]. Det betyr at skalaen i praksis i stor grad måler fysisk påvirkning av tretthet, selv om den formelt inkluderer kognitive og psykososiale dimensjoner.

MFIS-5 har deretter vært brukt i flere kliniske studier som mål på tretthet ved MS, blant annet i en retrospektiv kohort på 464 personer der tretthetsnivået ikke varierte med sykdomsvarighet, og i en studie av 315 personer der høyere MFIS-5-skår uavhengig predikerte bruk av antidepressiva (OR 1,11, p < 0,01) [5, 6]. Dette tyder på at skåren fanger opp en klinisk relevant dimensjon som samvarierer med psykiatrisk komorbiditet, men disse studiene har ikke evaluert skalaen psykometrisk i seg selv.

Begrensninger

Utledningskohorten besto av klinisk stabile pasienter med hovedsakelig residiverende-remitterende MS og lav fysisk funksjonsnedsettelse [1]. Resultatene kan derfor ikke generaliseres til pasienter med progressiv MS, høyere EDSS eller akutte attakk uten ytterligere validering. Det mangler også studier av MFIS-5 ved andre nevrologiske diagnoser enn MS; instrumentet bør ikke overføres til andre pasientgrupper uten separat validering.

Et viktig metodologisk funn fra utledningsstudien er at dobbeltmonotonimodellen ikke passet dataene godt, selv om den enkle monotonimodellen gjorde det [1]. Dette kan tolkes slik at itemenes vanskelighetsgrad ikke er helt konstant over personers ulike tretthetsnivåer, noe som kan påvirke hvordan skårforskjeller i skalaens ulike deler skal tolkes.

Ingen av de tilgjengelige studiene har etablert en validert diagnostisk terskel for klinisk signifikant tretthet. Grensen ved 10 poeng som er brukt i forskning [2] er et post hoc-valg basert på medianen i utledningskohorten, ikke en empirisk validert avskjæringsverdi. Å bruke den som diagnostisk grense for å avgjøre hvem som skal tilbys spesifikk behandling av tretthet er derfor ikke underbygget.

Til slutt er MFIS-5 et selvrapporteringsverktøy og måler opplevd påvirkning av tretthet, ikke objektiv uttrettbarhet. Det kan påvirkes av deprimert stemningsleie og forventninger til behandling, og bør tolkes sammen med en bredere klinisk vurdering.

Kilder

1. Meca-Lallana V, Branas-Pampillon M, Higueras Y m.fl. Assessing fatigue in multiple sclerosis: psychometric properties of the five-item Modified Fatigue Impact Scale (MFIS-5). Mult Scler J Exp Transl Clin. 2019;5(4):2055217319887987. PMID: 31741743
2. Garg H, Bush S, Gappmaier E. Associations between fatigue and disability, functional mobility, depression, and quality of life in people with multiple sclerosis. Int J MS Care. 2016;18(2):71-77. PMID: 27134580
3. Smith J, Bruce AS, Glusman M m.fl. Determining reliable change on the modified fatigue impact scale (5-item version). Mult Scler Relat Disord. 2018;20:22-24. PMID: 29275058
4. D'Souza E. Modified Fatigue Impact Scale, 5-item version (MFIS-5). Occup Med (Lond). 2016;66(3):256-257. PMID: 27016749
5. Freedman DE, Oh J, Feinstein A. Neuropsychiatric status of patients with multiple sclerosis across disease duration intervals. J Neuropsychiatry Clin Neurosci. 2023;35(3):250-255. PMID: 36785945
6. Freedman DE, Oh J, Feinstein A. Predictors of antidepressant use among people with multiple sclerosis. J Neuropsychiatry Clin Neurosci. 2025;37(3):238-243. PMID: 39885723