Quick Inventory of Depressive Symptomatology (QIDS-SR16)

Klinisk bakgrunn

Quick Inventory of Depressive Symptomatology (QIDS-SR16) er et selvrapporteringsinstrument som dekker et bestemt klinisk behov: å tallfeste alvorlighetsgraden av depressive symptomer på en måte som kan gjentas ofte og med liten belastning for pasienten. Instrumentet ble utformet som en forkortet versjon av det 30 items lange Inventory of Depressive Symptomatology (IDS-SR) og var ment å dekke alle ni DSM-kriteriene for major depresjon i et format som tåler gjentatt bruk [1]. Det har vært brukt som primært utfallsmål i den store pragmatiske behandlingsstudien STAR*D, noe som har bidratt til dets utbredelse både i forskning og i klinisk rutine [3].

Skåren er ikke et diagnostisk intervju. Den forutsetter at diagnosen allerede er stilt eller at det foreligger mistanke, og den skal brukes til å følge alvorlighetsgrad og behandlingsrespons over tid, snarere enn til å avgjøre om en depresjon foreligger.

Beregning av Quick Inventory of Depressive Symptomatology

QIDS-SR16 omfatter ni symptomdomener som hver skåres fra 0 til 3, med en totalskår som går fra 0 til 27:

$$\text{QIDS-SR16} = \sum_{i=1}^{9} \text{domene}_i$$

Domenene tilsvarer de ni DSM-kriteriene for major depresjon: søvnforstyrrelse, nedstemthet, endret appetitt eller vekt, konsentrasjon og beslutningstaking, selvbilde, tanker om død eller selvmord, interesse for vanlige aktiviteter og personer, energinivå samt psykomotorisk endring.

Tre av domenene er sammensatte i den forstand at hvert av dem oppsummerer flere delsymptomer i én enkelt domeneverdi. For søvnforstyrrelse velges den høyeste skåren blant innsovningsvansker, oppvåkninger midt på natten, tidlig morgenoppvåkning og hypersomni. På tilsvarende måte velges for appetitt/vekt det mest uttalte delsymptomet blant redusert appetitt, økt appetitt, vekttap og vektøkning, og for psykomotorisk endring blant hemming og rastløshet. Dette prinsippet om å velge maksimum blant delsymptomene er sentralt i instrumentets utforming og må følges ved skåring [3].

Utledningskohorten besto av 596 voksne polikliniske pasienter behandlet for kronisk, ikke-psykotisk major depresjon [1]. Den interne konsistensen var høy (Cronbachs alfa 0,86), og totalskåren korrelerte sterkt med IDS-SR30 (r = 0,96) og HAM-D24 (r = 0,86). Forholdet til HAM-D17 kan tilnærmes ved at HAM-D17-skåren er omtrent 1,3 ganger QIDS-SR16-skåren [1].

Tolkning i praksis

QIDS-SR16 er først og fremst et kontinuerlig mål på alvorlighetsgrad og endring over tid. Siden kalkulatoren ikke definerer faste tolkningsbånd, skal skåren tolkes i lys av pasientens utgangsverdi og behandlingsmål, snarere enn som en absolutt kategorisering. En reduksjon på omtrent halvparten har i behandlingsstudier vært brukt som mål på behandlingsrespons, og en lav skår ved oppfølging som tegn på remisjon.

Zimmerman og medarbeidere evaluerte hvor godt QIDS-SR16 identifiserte remisjon definert ved HAM-D17 hos 274 polikliniske pasienter [2]. Ved den remisjonsgrensen utviklerne anbefaler, var sensitiviteten høy, men spesifisiteten lav, og den optimale grenseverdien lå høyere enn den opprinnelig anbefalte. Dette betyr i praksis at en lav skår er et godt tegn, men ikke alene tilstrekkelig til å bekrefte remisjon, og at man ved usikkerhet bør verifisere med en strukturert klinisk vurdering [2].

Item 6, tanker om død eller selvmord, skal alltid tolkes separat og føre til direkte klinisk oppfølging uavhengig av totalskåren. En verdi på 2 eller 3 i dette domenet indikerer selvmordstanker av en grad som krever umiddelbar risikovurdering.

Validering og ytelse

I tillegg til utledningsstudien er QIDS-SR16 evaluert i over 40 studier ifølge en samlet oversikt [3]. Den interne konsistensen har generelt vært akseptabel, og instrumentet har vist høy samtidig validitet mot både IDS-SR30 og HAM-D [1].

En kritisk evaluering basert på data fra en randomisert studie av psilocybin mot escitalopram viste likevel flere psykometriske svakheter [3]. Omtrent 90 % av QIDS-SR16s items er sammensatte, det vil si at de inneholder flere delsymptomer i ett og samme item, sammenlignet med 24 % for BDI-IA og 42 % for MADRS. Dette skaper risiko for at to pasienter tolker samme item ulikt avhengig av hvilket delsymptom de legger vekt på, noe som øker variansen og svekker målepresisjonen [3].

Test-retest-reliabiliteten er evaluert i bare tre studier over omtrent to uker, med intraklassekorrelasjon (ICC) mellom 0,49 og 0,77, noe som er lavere enn for MADRS (ICC > 0,93), HAM-D (ICC 0,94) og BDI-II (ICC 0,89) [3]. Interkorrelasjonene mellom delsymptomene innenfor de sammensatte domenene er svake: for søvndelsymptomer 0,16 til 0,47 og for psykomotoriske delsymptomer 0,22, noe som innebærer at valget av maksimum blant delsymptomene kan variere mellom tidspunkter og bidra til målestøy [3].

I den kliniske studien der QIDS-SR16 var forhåndsregistrert som primært utfallsmål, klarte ikke instrumentet å påvise en behandlingsforskjell som 14 av 16 andre utfallsmål identifiserte [3]. En analyse på item- og faktornivå av de samme dataene viste at behandlingsforskjeller kom tydeligere frem når enkeltsymptomer og depressive faktorer ble analysert hver for seg, noe som tyder på at sumskåren kan skjule endringer i sentrale depressive symptomer [3].

Begrensninger

Instrumentet gjelder major depresjon og er validert hos voksne polikliniske pasienter med kronisk, ikke-psykotisk depresjon [1]. Det mangler validering for pasienter med psykotiske trekk, bipolar lidelse i depressiv fase (selv om det også er brukt der uten formell validering), hos ungdom og generelt for pasienter med akutt alvorlig sykdom som krever døgnbehandling.

De sammensatte itemene for søvn, appetitt/vekt og psykomotorikk er instrumentets største metodologiske svakhet. Når en domeneverdi utgjøres av det høyest skårede delsymptomet, og delsymptomene korrelerer svakt med hverandre, blir domeneskåren ustabil over tid [3]. Dette rammer særlig gjentatte målinger, der pasienten kan skåre ulike delsymptomer som mest uttalte ved ulike tidspunkter.

QIDS-SR16 måler ikke angst, som ofte forekommer samtidig med depresjon. Det mangler også items for kognitive vansker utover konsentrasjon og beslutningstaking, noe som kan undervurdere alvorlighetsgraden hos eldre pasienter, der kognitive symptomer kan dominere.

Som selvrapporteringsinstrument er det avhengig av pasientens innsikt og evne til å vurdere egne symptomer. Ved alvorlig psykomotorisk hemming, uttalt skyldfølelse eller suicidalitet kan pasienten undervurdere eller overvurdere symptomer, og instrumentet skal ikke erstatte, men komplettere en klinisk vurdering. Der en klinikervurdert skåring er ønskelig, finnes en klinikerversjon av instrumentet (QIDS-C16) [1].

Kilder

1. Rush AJ, Trivedi MH, Ibrahim HM, et al. The 16-Item Quick Inventory of Depressive Symptomatology (QIDS), clinician rating (QIDS-C), and self-report (QIDS-SR): a psychometric evaluation in patients with chronic major depression. Biol Psychiatry. 2003;54(5):573-583. PMID: 12946886
2. Zimmerman M, Martinez J, Attiullah N, et al. Determining remission from depression on two self-report symptom scales: a comparison of the Quick Inventory of Depressive Symptomatology and the Clinically Useful Depression Outcome Scale. Compr Psychiatry. 2012;53(7):1034-1038. PMID: 22520091
3. Weiss B, Erritzoe D, Giribaldi B, et al. A critical evaluation of QIDS-SR-16 using data from a trial of psilocybin therapy versus escitalopram treatment for depression. J Psychopharmacol. 2023;37(7):717-732. PMID: 37122239