Metabolsk skår for insulinresistens (METS-IR)

Klinisk bakgrunn

Insulinresistens er et sentralt patofysiologisk trekk ved prediabetes og type 2-diabetes og går ofte forut for sykdommens manifestasjon med flere år. Gullstandarden for å måle insulinresistens, den hyperinsulinemiske euglykemiske clampen, er ressurskrevende, invasiv og lite anvendelig på fastlegekontor eller i store kohorter. HOMA-IR krever en fastende insulinanalyse, noe som begrenser nytten når insulin ikke måles rutinemessig eller når laboratorienes analysemetoder varierer. METS-IR fyller dette gapet: skåren bygger utelukkende på fastende glukose, fastende triglyserider, HDL-kolesterol og BMI, variabler som inngår i en vanlig metabolsk blodprøvepakke og enkel antropometri. Den kan dermed brukes til å anslå insulinresistens og identifisere pasienter med økt risiko for å utvikle type 2-diabetes uten at det må tas en insulinverdi.

Beregning av METS-IR

Formelen er:

$$\text{METS-IR} = \frac{\ln(2 \times G_0 + TG_0) \times \text{BMI}}{\ln(\text{HDL-C})}$$

der $G_0$ er fastende glukose i mg/dL, $TG_0$ er fastende triglyserider i mg/dL, HDL-C er HDL-kolesterol i mg/dL og BMI er kroppsmasseindeks i kg/m². Kalkulatoren beregner BMI ut fra oppgitt vekt og høyde og omregner enheter internt; formelen i originalpublikasjonen bruker mg/dL for glukose, triglyserider og HDL-kolesterol.

METS-IR ble utledet i en meksikansk kohort ved Instituto Nacional de Ciencias Médicas y Nutrición Salvador Zubirán. Utledningskohorten omfattet 125 personer (57 uten og 68 med type 2-diabetes) som alle gjennomgikk en hyperinsulinemisk euglykemisk clamp [1]. Skåren ble validert mot M-verdien justert for fettfri masse (MFFM) fra clampen, og mot SI-indeks fra en intravenøs glukosetoleransetest (FSIVGTT). Deretter ble skårens evne til å predikere insidente tilfeller av type 2-diabetes testet i en prospektiv valideringskohort på 6144 personer over to års oppfølging [1].

Tolkning i praksis

Høyere METS-IR tilsvarer kraftigere insulinresistens og høyere fremtidig risiko for type 2-diabetes. I utledningskohorten lå øvre kvartilgrense på 50,39; personer i den høyeste kvartilen hadde nesten firedoblet risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av oppfølgingen (HR 3,91, 95 % KI 2,25-6,81) [1]. Personer som utviklet diabetes, hadde i gjennomsnitt høyere utgangsverdi enn friske kontroller (50,2 ± 10,2 mot 44,7 ± 9,2) [1].

I en kinesisk kohort av 7583 middelaldrende og eldre voksne uten diabetes ved baseline (CHARLS) økte risikoen for type 2-diabetes med 33 % per standardavvik økning i METS-IR (justert HR 1,33, 95 % KI 1,22-1,45) over 6,3 års oppfølging [2]. Av dem som utviklet diabetes, hadde 62,9 % hatt fastende glukose under 110 mg/dL ved baseline, noe som understreker at METS-IR kan flagge risiko også hos pasienter med normal eller nesten normal fastende glukose [2]. Å legge METS-IR til fastende glukose forbedret den prediktive evnen målt med NRI og IDI [2].

Terskelverdiene ovenfor er hentet fra spesifikke kohorter og skal ikke overføres ukritisk til andre populasjoner. I en japansk helseundersøkelseskohort (NAGALA, 15 453 deltakere) var METS-IR sterkere prediktiv for fremtidig diabetes hos kvinner enn hos menn og hos personer under 45 år enn hos eldre [3]. På kort sikt (3 til 5 år) var skåren mer informativ hos overvektige og personer med fedme, mens den på lengre sikt (6 til 12 år) var mer treffsikker hos normalvektige [3].

Validering og ytelse

Mot clampen (MFFM) viste METS-IR en korrelasjon på $\rho = -0{,}622$ ($P < 0{,}001$) i utledningskohorten, og AUC for å identifisere nedsatt insulinfølsomhet var 0,84 (95 % KI 0,78-0,90) mot clampen og 0,67 (95 % KI 0,53-0,81) mot FSIVGTT [1]. Skåren korrelerte også signifikant med intrahepatisk, intrapankreatisk og intraabdominalt fett målt med magnetisk resonansspektroskopi samt med fastende insulin [1].

I en koreansk kohort av 30 164 voksne over 60 år (KoGES-HEXA) med gjennomsnittlig 11,7 års oppfølging ble tertilgrensene 33,2 og 38,0 brukt [4]. Den høyeste tertilen (≥38,0) var assosiert med økt totaldødelighet (justert HR 1,16, 95 % KI 1,01-1,34) og kreftdødelighet (HR 1,23, 95 % KI 1,01-1,51), men ikke med kardiovaskulær dødelighet (HR 1,14, 95 % KI 0,83-1,57) [4]. Fraværet av sammenheng med kardiovaskulær dødelighet i denne eldre kohorten understreker at METS-IR primært er validert som surrogat for insulinresistens og diabetesrisiko, ikke som et selvstendig kardiovaskulært risikoverktøy.

Den prediktive evnen for type 2-diabetes er bekreftet i både kinesiske og japanske kohorter med ulik etnisitet og alderssammensetning [2, 3], men effektestimatet varierer mellom populasjoner og er omvendt relatert til alder i den japanske kohorten [3].

Begrensninger

METS-IR er et surrogatmål og ikke et direkte mål på insulinresistens. Skåren bygger på variabler som påvirkes av kosthold, legemidler og akutt sykdom, og den er ikke validert hos pasienter med insulinbehandling, ved type 1-diabetes eller ved alvorlig insulinresistens sekundært til endokrin sykdom som Cushings syndrom.

Formelen inneholder BMI, noe som gjør skåren mindre meningsfull hos pasienter med ekstremt høy eller lav muskelmasse; ved sarkopen fedme kan BMI undervurdere den metabolske risikoen. Siden terskelverdiene for insulinresistens varierer mellom populasjoner, bør kohortspesifikke grenseverdier brukes der slike finnes, og en enkelt universell grense mangler.

Skåren gjelder for pasienter uten kjent diabetes på vurderingstidspunktet. Ved allerede stilt diabetesdiagnose er METS-IR ikke meningsfull som anslag på fremtidig diabetesrisiko, siden utfallet allerede har inntruffet. Den har heller ikke vist seg å predikere kardiovaskulær dødelighet i den eneste studien som prøvde dette [4], og skal ikke brukes som eneste grunnlag for kardiovaskulær risikovurdering.

Alle inngående variabler skal måles fastende. Prøver som ikke er tatt fastende, gir ikke en pålitelig verdi. Enhetene er kritiske: formelen krever mg/dL for glukose, triglyserider og HDL-kolesterol, og kalkulatoren håndterer enhetsomregningen internt.

Kilder

1. Bello-Chavolla OY m.fl. METS-IR, a novel score to evaluate insulin sensitivity, is predictive of visceral adiposity and incident type 2 diabetes. Eur J Endocrinol 2018;178(5):533-544. PMID: 29535168
2. Cheng H m.fl. Metabolic Score for Insulin Resistance and New-Onset Type 2 Diabetes in a Middle-Aged and Older Adult Population: Nationwide Prospective Cohort Study and Implications for Primary Care. JMIR Public Health Surveill 2024;10:e49617. PMID: 38569189
3. Qiu J m.fl. Assessing the validity of METS-IR for predicting the future onset of diabetes: an analysis using time-dependent receiver operating characteristics. BMC Endocr Disord 2024;24(1):238. PMID: 39508243
4. Ryu HE m.fl. METS-IR and all-cause mortality in Korean over 60 years old: Korean genome and epidemiology study-health examinees (KoGES-HEXA) cohorts. Front Endocrinol 2024;15:1346158. PMID: 38572476