Tolkning av myokardperfusjonsbilder (SPECT, PET)

Leksjon Progress

0% Complete

Tolkning av SPECT-bilder av myokardperfusjon innebærer en systematisk sammenligning av hvile- og stressbilder for å vurdere myokardiskemi og infarkt. De viktigste trinnene i denne prosessen er beskrevet nedenfor.

Bildeopptak og evaluering

Stressavbildning: Utføres innledningsvis ved hjelp av trening eller farmakologiske midler for å øke myokardets oksygenbehov (eller simulere økt behov ved hjelp av vasodilaterende midler). Et radiotracer administreres ved maksimal belastning for å fange opp blodstrømfordelingen under disse forholdene. Hvis resultatene av stressavbildningen er helt normale, er det ikke sikkert at ytterligere avbildning er nødvendig.
Avbildning ihvile: Utføres etter et forhåndsdefinert intervall for å gi radiotracer-clearance eller med et annet radiotracer for å fange opp myokardblodstrømmen under baseline-forhold.
Analyse av råbilder: Råbildene gjennomgås for å identifisere potensielle artefakter, ekstrakardial sporstoffaktivitet og vurdere bildekvalitet og pasientbevegelser.
Justering: Sørg for riktig innretting av hvile- og stressbilder for å kunne sammenligne tilsvarende myokardregioner nøyaktig, ettersom feil innretting kan føre til feiltolkning av perfusjonsforskjeller.

Perfusjonsvurdering

Vurderingen av myokardregioner ved myokardperfusjonsavbildning (MPI) er basert på prinsipper som ligner på dem som brukes ved ekkokardiografi. Den 17-segmenterte modellen av venstre ventrikkel fungerer som et standardisert rammeverk for identifisering og lokalisering av områder med iskemi eller infarkt. Denne segmenteringen forenkler presis rapportering og sikrer konsekvent kommunikasjon av funn på tvers av klinikere. Perfusjonsdefekter kategoriseres etter størrelse, og omfatter

Små defekter: <10 % av myokardiet i venstre ventrikkel.
Mellomstore defekter: 10-20 % av myokardiet.
Store defekter: >20 % av myokardiet.

Perfusjonsdefekter klassifiseres videre basert på intensiteten av sporstoffopptaket og assosierte myokardforandringer:

Milde defekter: Karakterisert av redusert antall sporstoffer med normal veggtykkelse, ofte tegn på tidlig eller mild iskemi.
Moderate defekter: Assosiert med veggtynning, noe som tyder på en mer fremskreden grad av iskemi eller delvis arrdannelse.
Alvorlige defekter: Defineres av fraværende sporstoffopptak, med signalintensitet som kan sammenlignes med bakgrunnsaktivitet, og representerer vanligvis infarktvev eller ikke-levedyktig myokard.

Perfusjonsmønstre og reversibilitet

Perfusjonsmønstre analyseres systematisk ved å sammenligne sporstoffopptak i alle myokardregioner. Områder med redusert perfusjon, som viser seg som mindre intenst eller fraværende opptak, blir identifisert og kategorisert. Et kritisk aspekt ved denne evalueringen er bestemmelsen av reversibilitet, som innebærer å sammenligne stress- og hvilebilder for å skille mellom:

Reversible defekter: Indikerer iskemi, der redusert perfusjon under belastning normaliseres i hvile.
Irreversible defekter: Tyder på infarkt eller arrvev, der perfusjonen forblir redusert under begge betingelser.
Reversert omfordeling: Et mindre vanlig mønster der defektene ser verre ut i hvile enn under belastning, noe som kan tyde på mikrovaskulær dysfunksjon eller andre patologier.

Programvaren gir mulighet for detaljert regional analyse av myokardperfusjon, og fremhever spesifikke segmenter av venstre ventrikkel som viser abnormaliteter. Disse verktøyene sammenligner perfusjonsdata med populasjonsbaserte referansedatabaser, ofte justert for kjønn og alder, for å identifisere avvik fra normalverdiene. Dette forbedrer muligheten til å oppdage subtile perfusjonsdefekter og skille mellom normale og unormale mønstre.

Omvendt omfordeling (RR)

Omvendt omfordeling (RR) ved SPECT-myokardperfusjonsavbildning er et uvanlig fenomen der en perfusjonsdefekt blir tydeligere eller forverres på hvilebilder sammenlignet med stressbilder. Dette mønsteret står i kontrast til den typiske forventningen ved myokardperfusjonsavbildning, der defekter er mer uttalte under stress.

RR kjennetegnes av normal eller nesten normal perfusjon under stress, etterfulgt av en perfusjonsdefekt på hvilebilder. Det har blitt dokumentert med tallium-201 og technetium-99m sporstoffer (sestamibi og tetrofosmin). Omtrent 5 % av alle SPECT-undersøkelser viser RR, med en høyere forekomst ved bruk av tallium-sporstoffer (Kashefi et al.).

Fenomenet observeres oftest i regioner som forsynes av høyre koronararterie (RCA). Det er verdt å merke seg at RR ofte forekommer hos pasienter med normale epikardiale koronararterier, noe som tyder på en mulig sammenheng med mikrovaskulær dysfunksjon. Den prognostiske betydningen av revers redistribusjon bør undersøkes nærmere, selv om den anses som en ugunstig prognostisk markør (Swinkels et al.).

Funksjonell avbildning av venstre ventrikkelfunksjon

EKG-gated myokardperfusjonsavbildning tilfører et viktig lag med informasjon ved å muliggjøre samtidig evaluering av venstre ventrikkelfunksjon. Dette omfatter vurdering av veggbevegelse og fortykkelse i tillegg til perfusjon, noe som kan bidra til å skille mellom levedyktig og ikke-levedyktig myokardvev. Parametere som ejeksjonsfraksjon, endediastolisk volum og endesystolisk volum kan kvantifiseres. SPECT-målinger av venstre ventrikkelvolum og ejeksjonsfraksjon (EF) viser høy korrelasjon med MR-målinger av hjertet. Det er imidlertid en tendens til at SPECT underestimerer LV-volumene sammenlignet med MR, særlig hos pasienter med dilaterte ventrikler (van Derwall et al.).

Normale varianter og artefakter

Det er viktig å skille sanne perfusjonsavvik fra normale varianter eller artefakter. Vanlige normale varianter inkluderer

Apikal uttynning: Ses som en fast perfusjonsdefekt i den apikale inferiore veggen eller septum med normal veggbevegelse, ofte observert ved både SPECT- og PET-avbildning.
Basal lateral perfusjonsdefekt: Ses som en fast defekt i den basale laterale veggen, spesielt på ^13N-ammoniakPET/CT, med normal veggbevegelse. Dette kan være et normalt funn.
Bryst-og diafragmademping: Brystvev eller diafragmademping kan resultere i faste perfusjonsdefekter i henholdsvis fremre eller nedre vegg. Disse artefaktene kan ofte skilles fra hverandre ved å gjenta avbildningen i mageleie eller ved å bruke attenuasjonskorrigerende metoder.

Høyrisikofunksjoner i perfusjonsbilder

MPI gir betydelig prognostisk informasjon basert på tilstedeværelsen av høyrisikofunksjoner. I henhold til tabell 18.4 inkluderer høyrisikofunksjoner i MPI:

Store perfusjonsdefekter: Store enkeltstående eller multiterritorielle faste og/eller reversible perfusjonsdefekter som omfatter mer enn 15 % av venstre ventrikkels (LV) masse, tyder på omfattende koronararteriesykdom.
Forbigående iskemisk dilatasjon (TID): En tilsynelatende økning i størrelsen på venstre ventrikkels hulrom under stress sammenlignet med hvile indikerer omfattende subendokardial iskemi og er en markør for multikar- eller venstre hovedkarsykdom.
Stressindusert myokardial bedøvelse: Et fall i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) etter stress tyder på betydelig iskemi og anses som et høyrisikofunn.
Økt opptak av sporstoff i lunge eller høyre ventrikkel: Dette indikerer forhøyet fyllingstrykk i venstre ventrikkel under stress, noe som gjenspeiler økt risiko.

Forbigående iskemisk dilatasjon

Forbigående iskemisk dilatasjon (TID) er en tilsynelatende økning i størrelsen på venstre ventrikkels hulrom under stress sammenlignet med hvile. TID anses som en markør for alvorlig, ofte flerkars koronar hjertesykdom, og er forbundet med høy risiko for uønskede hjertehendelser. TID kan også forekomme som en artefakt hos pasienter med betydelig demping, for eksempel hos overvektige.

Økt opptak i lungene

Økt opptak av radiotracer i lungene under stress er en annen høyrisikomarkør som indikerer forhøyet fyllingstrykk i venstre ventrikkel og alvorlig iskemi. Det gjenspeiler nedsatt venstre ventrikkelfunksjon og korrelerer med omfattende koronar hjertesykdom, inkludert venstre hoved- eller flerkarsykdom. Økt opptak i lungene er ofte forbundet med forbigående iskemisk dilatasjon og andre markører for dårlig prognose.