Zikavirusinfeksjon: diagnostikk og håndtering

Sammendrag

Zikavirusinfeksjon bør mistenkes ved makulopapuløst eksantem, lavgradig feber, artralgi eller ikke-purulent konjunktivitt etter opphold i et område med aktuell eller tidligere zikavirusspredning, eller etter ubeskyttet seksuell kontakt med en eksponert person. De fleste infeksjonene er asymptomatiske eller milde, men infeksjon under svangerskap kan gi fosterdød og kongenitalt zikavirussyndrom. Hos voksne er Guillain-Barrés syndrom den viktigste alvorlige komplikasjonen.

Diagnostikken styres av tiden fra symptomdebut. Nukleinsyreamplifikasjonstest (NAAT), vanligvis RT-PCR, er førstevalget i den første sykdomsuken. En negativ molekylær test utelukker ikke infeksjon. Senere brukes IgM-serologi, men kryssreaktivitet med først og fremst denguevirus og vedvarende IgM i måneder begrenser muligheten til å fastslå både virus og infeksjonstidspunkt. Ved relevant eksponering skal dengue og chikungunya vurderes parallelt. Mistenkt dengue skal håndteres som dengue til diagnosen er utelukket.

Det finnes ingen godkjent spesifikk antiviral behandling. Håndteringen er symptomatisk med væske, hvile og paracetamol. Acetylsalisylsyre og NSAID bør unngås til dengue er utelukket. Gravide med bekreftet eller sannsynlig infeksjon skal vurderes i spesialisert svangerskapsomsorg med detaljert fetal ultralydundersøkelse og individualisert videre bildediagnostikk. Nyfødte med kliniske funn forenlige med kongenital infeksjon, eller der moren har hatt laboratoriestøttet infeksjon under svangerskapet, skal utredes tidlig med virologisk prøvetaking, nevrologisk vurdering, bildediagnostikk av hjernen, øyeundersøkelse og hørselstest.

Bakgrunn og epidemiologi

Zikavirus er et kappekledd enkelttrådet RNA-virus i slekten Flavivirus. Viruset ble isolert første gang i Uganda i 1947. Etter sporadisk spredning i Afrika og Asia oppstod større utbrudd i Mikronesia i 2007, Fransk Polynesia fra 2013 og Amerika fra 2015. Autokton myggbåren smitte var rapportert fra 87 land og territorier fram til 2019. Den store epidemien i Amerika kulminerte i 2016 og avtok deretter tydelig, men fortsatt lavgradig sirkulasjon og framtidig reintroduksjon er mulig [1].

Den geografiske risikoen endrer seg over tid og kan ikke avgjøres ut fra historiske epidemikart alene. Før diagnostikk, svangerskapsrådgivning og reisemedisinsk vurdering skal aktuell informasjon om lokal transmisjon innhentes fra relevante nasjonale og internasjonale smittevernmyndigheter. En reise flere år etter et stort utbrudd innebærer ikke automatisk samme risiko som under epidemiens kulminasjon.

Smittemåter

Den viktigste smittemåten er stikk av infiserte Aedes-mygg, først og fremst Aedes aegypti og i visse miljøer Aedes albopictus. Myggen er dagaktiv, men kan stikke gjennom hele døgnet. De samme vektorene kan overføre dengue og chikungunya, noe som forklarer den kliniske overlappingen og forekomsten av samtidige infeksjoner.

Dokumentasjonen er sterkest for følgende smittemåter:

• Myggbåren transmisjon.
• Seksuell transmisjon, først og fremst fra mann til kvinne.
• Transplacentær transmisjon gjennom hele svangerskapet.
• Overføring via blodprodukter.

Transmisjon under fødsel er rapportert, men er ufullstendig kartlagt. Zikavirus-RNA er påvist i morsmelk, saliva og urin, men forekomst av RNA er ikke det samme som smittsomhet. Det mangler overbevisende dokumentasjon for at amming gir klinisk betydningsfull transmisjon [2].

Seroprevalensstudier viser omfattende tidligere eksponering i deler av Amerika, Sørøst-Asia og Afrika, men resultatene er svært heterogene og påvirkes av forskjeller mellom serologiske metoder og av kryssreaktivitet med andre flavivirus [3].

Asymptomatisk infeksjon og inkubasjonstid

En stor andel av infeksjonene er asymptomatiske. Den ofte siterte verdien 80 prosent er usikker. En systematisk oversikt over 23 studier og 11 305 laboratoriepositive personer viste så stor heterogenitet at ingen robust samlet andel asymptomatiske infeksjoner kunne fastslås [4]. Fravær av symptomer utelukker derfor ikke smitte, noe som er særlig viktig ved svangerskap, seksuell rådgivning og blodgivning.

Median inkubasjonstid er anslått til 5,9 dager. Omkring 95 prosent av dem som utvikler symptomer, forventes å bli syke innen 11,2 dager etter smittetidspunktet, men usikkerheten er betydelig [5].

Patofysiologi

Zikavirus infiserer blant annet hudceller, dendrittiske celler og monocytter etter inokulasjon gjennom myggestikk. Viremi følges av spredning til flere organer. Virusets vevstropisme for placenta, fetale nevrale progenitorceller, retina og kjønnsorganer har direkte betydning for håndteringen.

Under svangerskap kan virus passere placenta og infisere fetal hjerne. Infeksjon av nevrale progenitorceller med hemming av proliferasjon, økt apoptose og forstyrret nevronal migrasjon bidrar til redusert hjernevolum, kortikale malformasjoner og intrakranielle forkalkninger. Infeksjon tidlig i svangerskapet medfører høyest risiko for alvorlige strukturelle skader, men infeksjon senere i svangerskapet kan også gi øyeforandringer, vekstavvik eller nevrologisk funksjonsnedsettelse.

Guillain-Barrés syndrom etter zikavirusinfeksjon ser hovedsakelig ut til å være immunmediert. Latensen mellom infeksjonssymptomer og nevrologiske symptomer, vanligvis 5 til 12 dager, samt den lave forekomsten av virus-RNA i spinalvæske taler mer for en postinfeksiøs mekanisme enn for direkte infeksjon av perifere nerver [6].

Klinisk bilde

Ukomplisert infeksjon

Symptomdebuten er vanligvis akutt. Kombinasjonen av eksantem, artralgi og konjunktivitt er typisk, men ingen enkeltstående symptomer er diagnostiske.

I en systematisk oversikt over laboratoriebekreftede tilfeller hos voksne ble det rapportert:

Tallene påvirkes av at mange studier krevde feber eller eksantem for inklusjon. Zikafeber er ofte lavgradig, og allmennpåvirkningen er vanligvis begrenset. Eksantemet er oftest makulopapuløst og kan klø. Konjunktivitten er typisk bilateral og ikke-purulent. Ødem i hender og føtter samt retroorbitale smerter forekommer [7].

Artralgien er vanligvis polyartikulær og omfatter både små og store ledd. En metaanalyse anslo prevalensen til 53,6 prosent, men med svært stor heterogenitet. Mer enn 90 prosent av rapporterte leddsymptomer gikk over innen to uker. Til forskjell fra chikungunya finnes det ingen tydelig dokumentasjon for at zikavirus regelmessig gir kronisk inflammatorisk artritt [8].

Sykdommen går vanligvis over innen noen dager til en uke. Sykehusinnleggelse og død er uvanlig. I en systematisk oversikt var sykehusinnleggelse ofte knyttet til komorbiditet, nevrologisk komplikasjon eller uttalt trombocytopeni [7].

Nevrologiske komplikasjoner

Guillain-Barrés syndrom er den best dokumenterte nevrologiske komplikasjonen. Varselsymptomer er:

• Tiltakende symmetrisk svakhet i ekstremitetene.
• Parestesier og nevropatiske smerter.
• Hyporefleksi eller arefleksi.
• Perifer facialisparese.
• Dysfagi eller dysartri.
• Dyspné eller svak hostekraft.
• Autonom instabilitet.

Zikavirusassosiert Guillain-Barrés syndrom er oftest en sensomotorisk demyeliniserende polynevropati. I en metaanalyse av 587 rapporterte tilfeller hadde 97 prosent svakhet i ekstremitetene, 96 prosent nedsatte eller opphevede reflekser, 82 prosent sensoriske symptomer og 51 prosent facialisparese. Omkring 40 prosent trengte intensivbehandling etter at studier som bare inkluderte intensivpasienter var ekskludert, og cirka 22 prosent trengte mekanisk ventilasjon [6].

Risikoen for Guillain-Barrés syndrom er vanskelig å angi. Tidlige sammenstillinger ga høyere verdier, delvis på grunn av usikre tilfelleklassifikasjoner og bruk av rapporterte symptomatiske tilfeller som nevner. I mer representative studier av voksne ble nevrologiske komplikasjoner anslått til omkring 0,3 prosent av bekreftede infeksjoner, der tre fjerdedeler var Guillain-Barrés syndrom [7].

Andre sjeldne komplikasjoner er encefalitt, meningitt, akutt disseminert encefalomyelitt og transversell myelitt. En systematisk oversikt over zikavirusassosiert transversell myelitt omfattet bare 20 pasienter. Sensorisk påvirkning, refleksforandringer, paraparese og urinretensjon dominerte, og vedvarende funksjonsnedsettelse var vanlig [9].

Svangerskap

Morens akutte sykdom er vanligvis like mild som hos ikke-gravide, men fetal risiko foreligger også ved mild eller asymptomatisk maternell infeksjon. Mulige utfall er:

• Spontanabort eller intrauterin fosterdød.
• Mikrocefali.
• Redusert hjernevolum og kortikal malformasjon.
• Intrakranielle forkalkninger.
• Ventrikulomegali eller hydrocefalus.
• Corpus callosum-anomali.
• Cerebellar hypoplasi eller hypoplasi av hjernestammen.
• Øyeforandringer.
• Artrogrypose og klumpfot.
• Intrauterin veksthemming.

I en prospektiv kohort med 546 gravide og symptomatisk RT-PCR-bekreftet infeksjon ble det sett nevrologiske eller okulære avvik hos 7,0 prosent av fostre og barn. Risikoen var 12,7 prosent etter infeksjon i første trimester, 3,6 prosent i andre trimester og 5,3 prosent i tredje trimester [10]. I samme kohort, med oppfølging til to års alder, var den samlede risikoen for alvorlige eller større avvik 6,3 prosent. Alvorlige følger eller død var vanligst etter infeksjon i første trimester [11].

Kongenitalt zikavirussyndrom

Kongenital infeksjon kan være asymptomatisk ved fødselen eller gi et spekter fra isolerte øyeforandringer til alvorlig multisystemsykdom. Typiske funn er oppsummert nedenfor [12].

Øyeforandringene rammer først og fremst retina og synsnerven. En systematisk oversikt over 479 tilfeller beskrev pigmentforandringer hos 47,8 prosent, makulær korioretinal atrofi hos 45,0 prosent og atrofi av synsnerven hos 37,8 prosent. Disse proporsjonene gjelder selekterte tilfeller med kongenital infeksjon og skal ikke overføres til alle eksponerte barn [13].

Utredning og diagnostikk

Når prøvetaking er indisert

Prøvetaking skal vurderes ved klinisk forenlig sykdom og ett av følgende:

• Opphold i et område med aktuell eller mulig zikavirustransmisjon.
• Ubeskyttet seksuell kontakt med en person som nylig har oppholdt seg i et risikoområde.
• Svangerskap og relevant eksponering, særlig ved symptomer eller ultralydavvik.
• Foster eller nyfødt barn med funn forenlige med kongenital infeksjon.
• Guillain-Barrés syndrom, myelitt eller annen uforklart nevrologisk sykdom etter relevant eksponering.

Testing av asymptomatiske ikke-gravide personer er sjelden klinisk nyttig. Rutinemessig serologisk screening av asymptomatiske gravide etter en enkeltstående historisk eksponering er problematisk når prevalensen er lav, fordi en større andel positive resultater da er falskt positive eller gjenspeiler en eldre infeksjon.

Kontakt klinisk mikrobiologi eller infeksjonsmedisiner før prøvetaking. Tilgjengelige analyser, aksepterte prøvematerialer og henvisningsveier varierer. Svensk laboratoriepraksis kan avvike fra de amerikanske retningslinjene som store deler av dokumentasjonen bygger på.

Molekylær diagnostikk

NAAT, vanligvis sanntids-RT-PCR, er den mest spesifikke metoden og kan skille zikavirus fra denguevirus. Hos en symptomatisk, ikke-gravid pasient anbefales serumprøve innen sju dager fra symptomdebut. Avhengig av lokalt laboratorieprotokoll kan også plasma, fullblod, urin eller spinalvæske analyseres.

Viremien er ofte kort. Et negativt RT-PCR-resultat utelukker derfor ikke infeksjon. Virus-RNA kan finnes lengre i urin og fullblod enn i serum, men den diagnostiske nytten varierer mellom metoder og tidspunkter. Hos gravide kan RNA iblant påvises over lengre tid, men langvarig RNA-deteksjon betyr ikke nødvendigvis pågående infeksiøs viremi [14].

Serologi og nøytralisasjonstest

Zikavirus-IgM utvikles vanligvis i løpet av den første sykdomsuken. IgM kan vedvare i måneder og i noen tilfeller lengre enn ett år. Et positivt resultat kan derfor ikke sikkert vise at infeksjonen har inntruffet under et aktuelt svangerskap.

Serologien kompliseres av kryssreaksjoner med denguevirus, gulfebervirus, japansk encefalittvirus, West Nile-virus og andre flavivirus. Tidligere flavivirusinfeksjon eller vaksinasjon kan gi brede antistoffsvar.

Plaque reduction neutralization test, PRNT, kan redusere risikoen for at uspesifikk IgM-reaktivitet feiltolkes. Et nøytraliserende antistoffsvar mot zikavirus som er minst fire ganger høyere enn mot andre relevante flavivirus, har tradisjonelt talt for zikavirusinfeksjon. Metoden kan likevel ikke alltid skille zikavirus fra dengue etter tidligere flaviviruseksponering. Et resultat med nøytraliserende antistoffer mot flere flavivirus bør rapporteres som nylig flavivirusinfeksjon uten sikker virusbestemmelse [14].

Praktisk prøvetakingsalgoritme

flowchart TD
A["Forenlig klinikk og<br>relevant eksponering"] --> B["Vurder svangerskap,<br>sykdomsdag og denguerisiko"]
B -->|"Høyst 7 dager"| C["RT-PCR for zika og dengue<br>på serum"]
B -->|"Mer enn 7 dager"| D["IgM for zika og dengue<br>etter laboratoriets rutine"]
C -->|"Positivt"| E["Bekreftet akutt infeksjon<br>og målrettet håndtering"]
C -->|"Negativt"| F["Suppler med IgM<br>hvis klinisk mistanke vedvarer"]
D -->|"Positivt eller uklart"| G["Vurder PRNT og<br>spesialistvurdering"]
D -->|"Negativt innen 12 uker"| H["Nylig infeksjon mindre sannsynlig<br>søk annen diagnose"]
B -->|"Gravid"| I["Serum og urin snarest<br>kontakt spesialisert svangerskapsomsorg"]
I --> J["Parallell fetal vurdering<br>ved laboratoriestøtte eller funn"]

Tolkning av vanlige resultater

Ved mulig eksponering for både dengue og zika skal begge analyseres. Samtidig infeksjon med dengue eller chikungunya forekommer. En systematisk oversikt identifiserte 213 molekylært verifiserte samtidige infeksjoner, først og fremst zika med chikungunya eller dengue. Ukompliserte samtidige infeksjoner hadde oftest et klinisk bilde som liknet monoinfeksjon, men en denguekomponent kan medføre trombocytopeni og blødning [15].

Basal laboratorieutredning

Ved mild ukomplisert sykdom er det vanligvis ikke behov for omfattende prøvetaking utover målrettet virologi. Ved feber, allmennpåvirkning eller mistenkt dengue bør følgende vurderes:

• Blodstatus med trombocytter og hematokrit.
• Kreatinin og elektrolytter.
• Leverstatus.
• Malariadiagnostikk etter opphold i malariaområde.
• Blodkultur ved septisk bilde.
• Graviditetstest når graviditetsstatus er ukjent og resultatet påvirker håndteringen.

Leukopeni og mild trombocytopeni kan forekomme ved zikavirusinfeksjon. Uttalt trombocytopeni, stigende hematokrit, blødning, magesmerter eller sirkulatorisk påvirkning skal i første rekke vekke mistanke om dengue eller annen alvorlig diagnose.

Utredning under svangerskap

Symptomatiske gravide med relevant eksponering bør prøvetas så snart som mulig. Internasjonal veiledning har anbefalt samtidig NAAT for zika og dengue samt serologi på serum, supplert med zika-NAAT på urin. Prøvetaking kan vurderes inntil 12 uker etter symptomdebut, men sensitiviteten avtar, og tidsbestemmelsen med serologi er usikker [14].

Ved laboratoriestøttet maternell infeksjon anbefales:

1. Henvisning til spesialisert svangerskapsomsorg eller fostermedisinsk enhet.
2. Detaljert fetal anatomiundersøkelse, med særlig vurdering av hjerne, hodeomkrets, corpus callosum, ventrikler, intrakranielle ekogenisiteter, øyne, ekstremiteter og vekst.
3. Gjentatte ultralydundersøkelser med intervaller som individualiseres etter gestasjonsalder, eksponeringstidspunkt og initiale funn.
4. Fetal MR ved uklar eller avvikende nevrosonografi, hvis resultatet kan påvirke rådgivning eller fødselsplanlegging.
5. Tverrfaglig rådgivning med obstetriker, fostermedisiner, infeksjonsmedisiner, nyfødtmedisiner og ved behov klinisk genetiker.

Prenatal ultralyd har i en metaanalyse hatt en samlet sensitivitet på 82 prosent og spesifisitet på 97 prosent, men konfidensintervallene var svært brede, og tilliten til dokumentasjonen ble vurdert som svært lav. En normal ultralydundersøkelse kan derfor ikke utelukke kongenital infeksjon eller senere funksjonsnedsettelse [16].

Amniocentese skal ikke gjøres bare for zikadiagnostikk. Hvis amniocentese likevel er indisert på grunn av fosteravvik, kan zikavirus-NAAT på fostervann vurderes. Et positivt funn støtter fetal infeksjon, men et negativt funn utelukker den ikke, fordi virus-RNA kan forekomme intermitterende.

Utredning av nyfødte

Barnet bør prøvetas hvis det har kliniske funn forenlige med kongenitalt zikavirussyndrom uavhengig av morens testresultat, eller hvis moren har hatt laboratoriestøttet mulig zikavirusinfeksjon under svangerskapet.

Prøver tas så tidlig som mulig, helst i løpet av de første levedagene:

• Zikavirus-NAAT på serum og urin.
• Zikavirus-IgM i serum.
• NAAT og IgM i spinalvæske hvis spinalpunksjon gjøres av annen klinisk grunn.
• Unngå blod fra navlestrengen som eneste prøvemateriale på grunn av risiko for maternell kontaminasjon og falske resultater.

Positiv NAAT bekrefter kongenital infeksjon. Positivt IgM med negativ NAAT taler for sannsynlig kongenital infeksjon. Negativ NAAT og negativ IgM i adekvate tidlige prøver gjør kongenital infeksjon mindre sannsynlig, men utelukker ikke diagnosen ved typisk klinisk bilde [17].

Den kliniske utredningen bør omfatte:

• Fullstendig status med vekt, lengde og hodeomkrets.
• Nevrologisk status og vurdering av tonus og spontanbevegelser.
• Transfontanellær ultralyd.
• MR av hjernen ved avvikende ultralyd eller nevrologiske funn.
• Fullstendig øyeundersøkelse av erfaren øyelege i løpet av den første levemåneden.
• Hørselsscreening, helst automatisert hjernestammeaudiometri.
• Vurdering av svelging og ernæring ved hoste, langsom mating eller mistenkt aspirasjon.
• Utredning for andre kongenitale infeksjoner og genetiske årsaker.

Øyeforandringer kan forekomme uten mikrocefali eller annet tydelig nevrologisk avvik. I en brasiliansk kohort hadde 24 av 112 eksponerte barn øyefunn, og 10 av disse manglet mikrocefali [18].

Differensialdiagnoser

Ved nevrologiske symptomer må også bakteriell meningitt, herpesencefalitt, hjerneslag, spinal kompresjon, nevromyelitis optica-spektrumtilstander, MOG-antistoffassosiert sykdom og andre årsaker til Guillain-Barrés syndrom vurderes.

Kongenitalt zikavirussyndrom overlapper med cytomegalovirusinfeksjon, toksoplasmose og genetiske tilstander. Zika gir ofte grove subkortikale forkalkninger ved grensen mellom korteks og hvit substans, mens cytomegalovirus oftere gir periventrikulære forkalkninger. Fordelingen er veiledende, men ikke diagnostisk [12].

Behandling

Ukomplisert infeksjon

Det finnes ingen godkjent spesifikk antiviral behandling mot zikavirus, og ingen behandling er vist å forebygge fetal infeksjon etter maternell smitte. Behandlingen er støttende [19].

Anbefalte tiltak er:

• Hvile og adekvat oralt væskeinntak.
• Paracetamol mot feber og smerter etter vanlig dosering og med hensyn til kontraindikasjoner.
• Antihistamin kan vurderes ved plagsom kløe.
• Ny klinisk vurdering ved forverring, blødning, vedvarende oppkast, sterke magesmerter, dyspné, oliguri eller nevrologiske symptomer.

Acetylsalisylsyre og andre NSAID bør unngås til dengue er utelukket, fordi dengue kan medføre trombocytopeni og blødningsrisiko. Hos barn skal acetylsalisylsyre også unngås på grunn av risikoen for Reyes syndrom.

Antibiotika har ingen effekt mot zikavirus, men skal gis hvis en bakteriell differensialdiagnose foreligger. Kortikosteroider har ingen plass ved ukomplisert infeksjon.

Nevrologiske komplikasjoner

Guillain-Barrés syndrom håndteres etter etablerte nevrologiske retningslinjer, uavhengig av utløsende infeksjon. Pasienten skal legges inn ved progredierende svakhet, bulbære symptomer, respirasjonspåvirkning eller autonom instabilitet. Gjentatte målinger av vitalkapasitet og vurdering av hostekraft, svelging og hjerterytme er sentrale.

Behandling med intravenøst immunglobulin eller plasmautskiftning gis etter ordinære indikasjoner for Guillain-Barrés syndrom. Kortikosteroider som monoterapi er ikke effektiv behandling av Guillain-Barrés syndrom. Intensivbehandling skal vurderes tidlig ved rask progresjon, svak nakkefleksjon, bulbær svakhet, autonom instabilitet eller fallende lungefunksjon.

Mistenkt transversell myelitt krever akutt MR av ryggmargen, analyse av spinalvæske og utredning av infeksiøse og autoimmune årsaker. Publiserte zikavirusassosierte tilfeller er vanligvis behandlet med høydose intravenøs kortikosteroid, iblant fulgt av plasmautskiftning eller intravenøst immunglobulin, men dokumentasjonen er begrenset til små kasusserier [9].

Svangerskap og fødsel

Zikavirusinfeksjon er i seg selv ikke indikasjon for umiddelbar forløsning eller keisersnitt. Fødselstidspunkt og forløsningsmåte avgjøres av obstetriske forhold og fosterets tilstand. Det finnes ingen dokumentasjon for at keisersnitt reduserer risikoen for neonatal infeksjon.

Ved påvist fetalt avvik skal informasjonen være saklig og omfatte diagnostisk usikkerhet, variasjonen i mulige funksjonsutfall samt begrensningene ved ultralyd, fostervannsanalyse og neonatal prøvetaking. Beslutning om fortsatt svangerskap følger svensk lovgivning og ordinære fostermedisinske rutiner.

Forebygging av videre smitte

Seksuell transmisjon er vanligst fra mann til kvinne. Zikavirus-RNA er i prospektive kohorter påvist i sæd i en mediantid på omkring 34 dager. Dyrkbart virus har vanligvis kunnet påvises i kortere tid, men enkelte lengre intervaller er rapportert [20].

Etter mulig eksponering anbefales følgende forsiktighetsprinsipper:

• En mann med mulig zikaviruseksponering bør bruke kondom eller avstå fra sex i minst tre måneder etter symptomdebut eller siste mulige eksponering.
• En kvinne med mulig eksponering bør drøfte svangerskapsplanlegging med lege. Internasjonale anbefalinger har ofte brukt minst to måneder etter symptomdebut eller siste eksponering.
• Under en partners svangerskap bør en eksponert person bruke kondom konsekvent eller avstå fra sex resten av svangerskapet.

Anbefalingen på tre måneder for menn bygger på viruspersistens i sæd og er brukt i internasjonal veiledning [21]. Aktuelle nasjonale råd bør alltid kontrolleres, fordi anbefalingene kan endres.

Personer med mistenkt eller bekreftet infeksjon bør i den første sykdomsuken beskytte seg nøye mot myggestikk for å redusere risikoen for at lokale mygg blir infisert. Tiltakene omfatter heldekkende klær, myggmiddel etter produktanvisningen, luftkondisjonering, vindusnetting og impregnert myggnetting. Gravide bør unngå unødvendige reiser til områder med pågående zikavirustransmisjon.

De dokumenterte fordelene ved amming veier tyngre enn den teoretiske risikoen for overføring via morsmelk. Maternell zikavirusinfeksjon er derfor ikke i seg selv grunn til å avstå fra amming [22].

Oppfølging og prognose

Voksne og barn uten kongenital infeksjon

De fleste restituerer seg fullstendig innen en til to uker. Rutinemessig virologisk kontrollprøve etter at pasienten er frisk, anbefales ikke. Vedvarende artralgi etter flere uker bør føre til ny vurdering av diagnosen, særlig med tanke på chikungunya, inflammatorisk leddsykdom eller annen infeksjon.

Pasienten skal få tydelig informasjon om å oppsøke akutt hjelp ved tiltakende svakhet, gangvansker, ansiktslammelse, svelgevansker eller dyspné. Nevrologiske komplikasjoner kan debutere etter at eksantem og feber har gått tilbake.

Prognosen ved zikavirusassosiert Guillain-Barrés syndrom varierer. Mange gjenvinner gangfunksjonen, men vedvarende svakhet, sensoriske symptomer og nedsatt facialisfunksjon forekommer. Rehabilitering og nevrologisk oppfølging skal planlegges som ved Guillain-Barrés syndrom av annen årsak [6].

Eksponerte og infiserte barn

Alle barn med mulig intrauterin eksponering skal ved ordinære kontroller i barnehelsetjenesten følges med tanke på:

• Hodeomkrets og vekst.
• Syn og øyemotorikk.
• Hørsel.
• Muskeltonus og motorisk utvikling.
• Språk, kommunikasjon og sosial utvikling.
• Epileptiske anfall.
• Svelging, ernæring og aspirasjonssymptomer.

Barn med kliniske funn eller laboratoriestøttet kongenital infeksjon trenger et samordnet tverrfaglig tilbud med barnenevrolog, øyelege, hørselsomsorg, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, klinisk ernæringsfysiolog og habilitering etter behov. Ved avflatende vekst av hodeomkretsen, utviklingsavvik eller nye synsproblemer skal utredningen gjenopptas selv om den neonatale undersøkelsen var normal [17].

Alvorlig kongenitalt zikavirussyndrom medfører høy risiko for omfattende motorisk og kognitiv funksjonsnedsettelse, epilepsi, dysfagi, aspirasjon og nedsatt syn. Barn uten mikrocefali ved fødselen kan senere utvikle avflatende vekst av hodeomkretsen eller utviklingsnevrologiske vansker. Samtidig er uspesifikke og forbigående avvik vanlige i oppfølgingsstudier, og en enkeltstående lett avvikende utviklingstest viser ikke at zikavirus er årsaken [11].

Familier til barn med kongenitalt zikavirussyndrom har rapportert betydelig psykisk, sosial og økonomisk belastning. Strukturert psykososial støtte, en fast kontakt i helsetjenesten og samordning mellom helsetjeneste, habilitering og sosiale støttetiltak er derfor en del av den medisinske håndteringen [23].

Kilder

1. Pielnaa P et al. Zika virus-spread, epidemiology, genome, transmission cycle, clinical manifestation, associated challenges, vaccine and antiviral drug development. Virology 2020. PMID: 32056845
2. Runge-Ranzinger S et al. Zika transmission patterns: a meta-review. Tropical Medicine & International Health 2019. PMID: 30771269
3. Saba Villarroel PM et al. Global seroprevalence of Zika virus in asymptomatic individuals: A systematic review. PLoS Neglected Tropical Diseases 2024. PMID: 38630843
4. Haby MM et al. Prevalence of asymptomatic Zika virus infection: a systematic review. Bulletin of the World Health Organization 2018. PMID: 29904223
5. Lessler J et al. Times to key events in Zika virus infection and implications for blood donation: a systematic review. Bulletin of the World Health Organization 2016. PMID: 27821887
6. Leonhard SE et al. Guillain-Barré syndrome related to Zika virus infection: A systematic review and meta-analysis of the clinical and electrophysiological phenotype. PLoS Neglected Tropical Diseases 2020. PMID: 32339199
7. Halani S et al. Clinical manifestations and health outcomes associated with Zika virus infections in adults: A systematic review. PLoS Neglected Tropical Diseases 2021. PMID: 34252102
8. Wimalasiri-Yapa BMCR et al. Zika Virus and Arthritis/Arthralgia: A Systematic Review and Meta-Analysis. Viruses 2020. PMID: 33036370
9. Colognese BA, Argollo N. Zika virus infection and acute transverse myelitis: a comprehensive systematic review. Revista do Instituto de Medicina Tropical de São Paulo 2024. PMID: 39699422
10. Hoen B et al. Pregnancy Outcomes after ZIKV Infection in French Territories in the Americas. New England Journal of Medicine 2018. PMID: 29539287
11. Grant R et al. Consequences of In Utero Zika Virus Exposure and Adverse Pregnancy and Early Childhood Outcomes: A Prospective Cohort Study. Viruses 2022. PMID: 36560760
12. Freitas DA et al. Congenital Zika syndrome: A systematic review. PLoS One 2020. PMID: 33320867
13. Mahmoud A et al. Prenatal and Postnatal Ocular Abnormalities Following Congenital Zika Virus Infections: A Systematic Review. Ocular Immunology and Inflammation 2024. PMID: 38350011
14. Sharp TM et al. Dengue and Zika Virus Diagnostic Testing for Patients with a Clinically Compatible Illness and Risk for Infection with Both Viruses. MMWR Recommendations and Reports 2019. PMID: 31194720
15. Lobkowicz L et al. The frequency and clinical presentation of Zika virus coinfections: a systematic review. BMJ Global Health 2020. PMID: 32381652
16. Herrera TT et al. Diagnostic accuracy of prenatal imaging for the diagnosis of congenital Zika syndrome: Systematic review and meta-analysis. Frontiers in Medicine 2022. PMID: 36250095
17. Adebanjo T et al. Update: Interim Guidance for the Diagnosis, Evaluation, and Management of Infants with Possible Congenital Zika Virus Infection. MMWR Morbidity and Mortality Weekly Report 2017. PMID: 29049277
18. Zin AA et al. Screening Criteria for Ophthalmic Manifestations of Congenital Zika Virus Infection. JAMA Pediatrics 2017. PMID: 28715527
19. Bifani AM et al. Therapeutics for flaviviral infections. Antiviral Research 2023. PMID: 36592668
20. Counotte MJ et al. Sexual transmission of Zika virus and other flaviviruses: A living systematic review. PLoS Medicine 2018. PMID: 30040845
21. Polen KD et al. Update: Interim Guidance for Preconception Counseling and Prevention of Sexual Transmission of Zika Virus for Men with Possible Zika Virus Exposure. MMWR Morbidity and Mortality Weekly Report 2018. PMID: 30091965
22. Grischott F et al. Non-vector-borne transmission of Zika virus: A systematic review. Travel Medicine and Infectious Disease 2016. PMID: 27425793
23. Duttine A et al. Congenital Zika Syndrome-Assessing the Need for a Family Support Programme in Brazil. International Journal of Environmental Research and Public Health 2020. PMID: 32438700