Hudreaksjoner av CGM og insulinpumpe: forebygging og behandling

Sammendrag

Hudreaksjoner ved kontinuerlig glukosemåling (CGM) og insulinpumpe er vanlige, særlig hos barn og personer som bruker flere hudbårne enheter. De fleste reaksjonene skyldes okklusjon, fukt, friksjon, gjentatt avriving eller penetrasjon av huden. Allergisk kontakteksem skal mistenkes ved velavgrenset, sterkt kløende eksem som kommer tilbake under samme produkt, øker ved gjentatt eksponering eller oppstår raskt etter bytte til en annen enhet. Akrylater, først og fremst isobornylakrylat (IBOA), samt kolofoniumderivater er viktige allergener, men innholdet i produktene kan endres mellom modeller og produksjonsserier [1,2].

Forebyggende håndtering bygger på systematisk rotasjon av steder, applisering på helt frisk og tørr hud, forsiktig fjerning, unngåelse av unødvendige hudprodukter og regelmessig inspeksjon av alle sensor- og infusjonssteder. Pumpekanyle skal ikke plasseres i lipohypertrofi, arr, infisert hud eller aktivt eksem. Ved en hudreaksjon fjernes enheten, og hudforandringen dokumenteres. Mild irritativ reaksjon behandles med at eksponeringstiden avsluttes, mykgjørende krem og bedre teknikk ved applisering og fjerning. Eksem behandles vanligvis med en kort kur med lokal kortikosteroid. Pustler, økende smerte, varmeøkning, sekresjon eller feber taler for infeksjon og krever egen vurdering.

Ved residiverende eller kraftig eksem bør pasienten henvises til dermatolog for epikutantesting. Testingen bør omfatte basisserie, medisinteknisk serie, akrylatserie, plast- og limserie samt om mulig materiale fra den brukte enheten. Avlesning etter sju dager er viktig, fordi reaksjoner mot flere akrylater kan være sene [3]. Verifisert kontaktallergi behandles i første rekke ved bytte til en enhet uten det aktuelle allergenet. Barrierefilm, hydrokolloid- eller silikonbandasje og lokal kortikosteroid før applisering kan noen ganger muliggjøre fortsatt bruk, men evidensen er begrenset, og barrierematerialer kan selv forårsake eksem, dårligere feste, feil sensorplassering eller forstyrret insulintilførsel [2,4].

Bakgrunn og epidemiologi

CGM-sensorer sitter vanligvis festet på huden i omkring 7 til 14 dager. Konvensjonelle pumpeinfusjonssett og slangeløse patchpumper byttes vanligvis etter 2 til 3 dager, hvis ikke et spesifikt produkt er godkjent for annen brukstid. Kombinasjonen av lang kontakttid, sterke klebemidler, okklusjon, svette, fysisk aktivitet og gjentatt penetrasjon av huden gir grunnlag for flere ulike hudkomplikasjoner.

En systematisk oversikt av 54 studier om CGM og intermittent skannet CGM fant omkring én rapportert hudhendelse per åtte ukers bruk. Bare 1,5 prosent ble klassifisert som alvorlige. Erytem, kløe og indurasjon var vanligst. Kliniske studier rapporterte betydelig færre problemer enn observasjonsstudier, noe som taler for underrapportering når huden ikke undersøkes systematisk [5].

Spørreskjemastudier viser en større sykdomsbyrde. I en pediatrisk undersøkelse rapporterte 51,1 prosent hudreaksjoner av patchpumpe eller glukosesensor, oftest av glukosemåleren [6]. I en systematisk oversikt av pediatriske studier var kontakteksem den vanligste spesifikke komplikasjonen. Også lipohypertrofi, lipoatrofi, infeksjoner, inflammatoriske noduli, smerte og blødning forekom [7]. Forskjellene mellom studiene skyldes blant annet varierende definisjoner, selvrapportering, ulike produkter, ulike observasjonstider og seleksjon av pasienter til hudpoliklinikk.

Allergisk kontakteksem er mindre vanlig enn generelle hudplager, men har større klinisk betydning, fordi allergien vedvarer og kan vanskeliggjøre bruk av flere fremtidige produkter. I en belgisk kohort med 1 036 brukere av et eldre FreeStyle Libre-produkt ble IBOA-allergi verifisert hos minst 3,8 prosent. Tallet vurderes som en underestimering, fordi ikke alle med symptomer ble testet, og testingen ikke alltid omfattet sene avlesninger eller høyere testkonsentrasjoner [2].

Hudproblemer kan føre til avbrutt behandling, søvnforstyrrelse, skolefravær og begrenset fysisk aktivitet. I en pediatrisk kohort med etablert kontakteksem måtte 38,1 prosent avslutte pumpebehandling, CGM eller begge, og bare 52,4 prosent oppnådde definitiv symptomkontroll med de tiltakene som ble brukt [8]. Samtidig er nytten av diabetesteknologi stor. Målet er derfor å bevare en trygg og fungerende behandling, ikke å fraråde CGM eller pumpe rutinemessig.

Mekanismer og risikofaktorer

Irritativt kontakteksem og klebemiddelrelatert hudskade

Irritativt kontakteksem skyldes direkte skade på hudbarrieren. Bidragende faktorer er:

• okklusjon og ansamling av svette
• friksjon eller bevegelse mellom enheten og huden
• gjentatt huddesinfeksjon eller bruk av løsemidler
• rester av såpe, hudkrem eller alkohol under klebeflaten
• kraftig strekk i klebematerialet
• traumatisk fjerning av klebeplasteret
• hyppige bytter på samme hudområde
• applisering på hud som allerede er inflammert eller skadet
• lekkasje av insulin eller annen væske ved infusjonsstedet

Medisinsk klebemiddelrelatert hudskade omfatter også epidermal avriving, erosjon, blemme, maserasjon og hudsprekk. Feil applisering og fjerning er etablerte risikofaktorer, selv om spesifikke studier av diabetesenheter er få [9].

Irritativt eksem og mekanisk hudskade svekker hudbarrieren og kan dermed øke penetrasjonen av allergener. Irritativt og allergisk kontakteksem kan derfor forekomme samtidig.

Allergisk kontakteksem

Allergisk kontakteksem er en forsinket T-cellemediert overømfintlighetsreaksjon. En pasient kan bruke samme enhet i måneder eller år før sensibilisering gir kliniske symptomer. I sammenstilte kasus har reaksjonen ofte debutert etter omkring 5 til 7 måneders bruk. Etter sensibilisering oppstår eksemet vanligvis innen ett til noen døgn etter ny eksponering, og det har en tendens til å komme raskere og bli kraftigere ved fortsatte appliseringer [2].

IBOA har forårsaket flest publiserte kasus. Stoffet kan finnes i klebeplasteret, men kan også migrere fra plasthuset eller limskjøtene i sensoren eller pumpen til det hudnære materialet. Fire pasienter med eksem av Omnipod hadde positiv epikutantest for IBOA, og kjemisk analyse viste høyest konsentrasjon i selve pumpen snarere enn i klebeplasteret [10]. IBOA er også påvist i visse eldre sensorer og infusjonssett, noe som forklarer hvorfor bytte mellom produkter ikke alltid løser problemet [11].

Andre dokumenterte allergener er blant annet:

• N,N-dimetylakrylamid, DMAA
• dipropylenglykoldiakrylat, DPGDA
• MBPA, 2,2'-metylenbis(6-tert-butyl-4-metylfenol) monoakrylat
• etylcyanoakrylat og andre cyanoakrylater
• butylakrylat og andre akrylater
• kolofonium og modifiserte kolofoniumderivater
• epoksyharpiks
• isocyanater
• eldre metallnåler med nikkel

I en serie med Dexcom G6 etter en endring av klebematerialet reagerte samtlige fem undersøkte pasienter på MBPA, men ikke på IBOA [12]. DPGDA er verifisert som allergen i visse produksjonsserier av Omnipod. Analyse av eldre pumper viste en annen kjemisk sammensetning, noe som illustrerer at produktnavnet i seg selv ikke er en sikker veiledning om allergeninnhold [13].

Kolofonium er en kompleks harpiks fra bartrær som finnes i visse klebemidler og barriereprodukter. I en pediatrisk kasusserie med hudreaksjoner hadde 66,7 prosent minst én positiv epikutantest, og kolofonium var det vanligste funnet [14].

Produsentene oppgir ikke alltid fullstendig kjemisk sammensetning for klebeplaster, hus og limskjøter. I tillegg kan innholdet endres uten at produktnavnet endres. Et produkt som tidligere er analysert uten et visst allergen, kan derfor ikke betraktes som permanent allergenfritt.

Infusjonsrelatert inflammasjon og lipodystrofi

Pumpebehandling kan gi lokale inflammatoriske forandringer også uten kontakteksem. Kanylen gir et penetrerende traume, og kontinuerlig insulintilførsel kan bidra til indurasjon, noduli, inflammasjon og lipohypertrofi. En bøyd, delvis uttrukket eller okkludert kanyle kan gi insulinlekkasje, hyperglykemi og lokal irritasjon.

Lipohypertrofi innebærer fortykket subkutant fettvev og kan være vanskelig å se, men lettere å kjenne som en fast eller gummiaktig forandring. Insulinabsorpsjonen blir mer variabel hvis infusjon eller injeksjon fortsetter i området. I en studie av barn og voksne hadde 39 prosent av barna og 32 prosent av de voksne lipohypertrofi. Fravær av lipohypertrofi var assosiert med lavere HbA1c, og hos barn var det sammenheng med mangelfull rotasjon av steder [15].

Lipoatrofi er mindre vanlig og gir et tydelig tap av subkutant fettvev. Også arr, kronisk inflammasjon, granulomer og pannikulitt er rapportert, men disse tilstandene er sjeldne og bør vurderes dermatologisk.

Risikofaktorer

Risikoen for hudproblemer øker sannsynligvis ved:

• atopisk eksem eller annen svekket hudbarriere
• tidligere kontaktallergi mot klebemidler, akrylater eller kolofonium
• tidligere sensibilisering av en annen diabetesenhet
• samtidig bruk av både CGM og pumpe
• langvarig bruk og begrenset tilgjengelig hudflate
• utilstrekkelig rotasjon av steder
• kraftig svetting, vanneksponering eller kontaktidrett
• applisering på eksem, lipohypertrofi, arr eller hårvokst hud
• gjentatte forsøk på å forsterke festet med ytterligere klebeprodukter
• traumatisk fjerning
• svært ung alder, fordi den tilgjengelige hudflaten er liten og livstidseksponeringen lang.

Rutinemessig epikutantesting av symptomfrie pasienter anbefales ikke. Testing kan i seg selv gi sensibilisering, innholdet i produktene er ufullstendig kjent, og en negativ test forutsier ikke fremtidig toleranse [1].

Klinisk bilde

Kontakteksem

Typisk kontakteksem gir kløe, erytem og flassing som følger formen på klebeplasteret. Ved kraftigere reaksjon ses ødem, vesikler, væsking, erosjoner og noen ganger blødning. Etter tilheling kan postinflammatorisk hyperpigmentering eller hypopigmentering vedvare.

Det kliniske bildet kan ikke sikkert skille allergisk fra irritativt kontakteksem. Følgende omstendigheter styrker likevel mistanken om allergi:

• intens kløe
• skarpt avgrenset eksem i nøyaktig samme form som klebeflaten
• reaksjon ved hver ny applisering av samme produkt
• gradvis kortere tid fra applisering til symptomer
• økende alvorlighetsgrad
• vedvarende eksem flere dager etter at enheten er fjernet
• reaksjon mot flere produkter som kan inneholde samme allergen
• vesikler, væsking eller spredning utenfor kontaktområdet
• kjent positiv epikutantest.

Irritativ reaksjon er mer sannsynlig ved lett erytem, svie eller maserasjon som varierer mellom appliseringsstedene, særlig etter svetting, bading, kraftig rengjøring eller traumatisk fjerning. En negativ epikutantesting utelukker imidlertid ikke allergi, fordi det relevante stoffet kan mangle i testserien.

Infeksjon

Infeksjon skal mistenkes ved:

• økende smerte eller ømhet
• varmeøkning og ekspanderende erytem
• purulent sekresjon eller pustler
• fluktuasjon eller abscess
• feber eller påvirket allmenntilstand
• vedvarende inflammasjon etter at kanylen er fjernet
• uventet hyperglykemi, særlig sammen med lokale funn.

Overfladisk follikulitt kan være begrenset til hårfolliklene. Cellulitt og abscess krever annen håndtering. Infeksjon under en CGM-sensor er mindre vanlig enn irritasjon, men en penetrerende sensortråd innebærer at dypere infeksjon må vurderes.

Andre lokale reaksjoner

Kortvarig punktblødning, et lite blåmerke og forbigående smerte etter innsetting er vanligvis ufarlig. Enheten bør byttes hvis blødningen fortsetter, hvis sensoren gir urimelige verdier, hvis kanylen gjør vondt eller hvis insulintilførselen virker upålitelig.

Urtikarielle hevelser som oppstår innen minutter til timer, taler ikke for klassisk allergisk kontakteksem. Differensialdiagnoser er trykkurtikaria, kontakturtikaria, fysisk irritasjon og mer sjelden umiddelbar overømfintlighet.

Lipohypertrofi gir en myk til fast, noen ganger lobulert fortykkelse. Lipoatrofi gir en synlig eller palpabel grop. Dype, smertefulle eller persisterende noduli skal ikke betraktes som vanlig kontakteksem.

Utredning og diagnostikk

Anamnese

Dokumenter:

1. Nøyaktig produkt, modell, lotnummer og dato da enheten ble applisert.
2. Hvilken del som lå mot huden, inkludert overplaster, barrierefilm, hudlim, klebefjerner og desinfeksjonsmiddel.
3. Tid fra applisering til første symptom.
4. Tidligere bruk av samme produkt og eventuell endring over tid.
5. Reaksjonens varighet etter fjerning.
6. Kløe, svie, smerte, vesikler, væsking, blødning og sekresjon.
7. Tidligere reaksjoner mot sensorer, pumper, plaster, sårbandasjer, kunstige negler, lim eller verneutstyr.
8. Atopisk eksem, psoriasis, kronisk urtikaria og kjent kontaktallergi.
9. Appliseringsrutine, rengjøring, barbering, tørketid, svetting, bading og fjerningsteknikk.
10. Om insulintilførsel eller sensordata samtidig har blitt dårligere.

Fotografer reaksjonen mens enheten fortsatt sitter på, hvis dette kan gjøres uten å forsinke nødvendig fjerning. Fotografer også rett etter fjerning og etter ett til to døgn. Formen på reaksjonen kan vise om den svarer til enhetens klebeplaster, overplasteret, kanylen eller et barriereprodukt.

Status

Inspiser og palper alle tilgjengelige appliseringsområder, ikke bare den aktuelle lesjonen. Vurder:

• eksemets utbredelse og relasjon til geometrien til klebeplasteret
• erosjon, væsking, skorper og tegn til infeksjon
• arr og pigmentforandringer
• lipohypertrofi og lipoatrofi
• subkutane noduli eller fluktuasjon
• hudens tørrhet og tegn på atopisk eksem
• tilgjengelig frisk hudflate for fortsatt behandling.

Dyrkning er ikke rutinemessig indisert ved eksem. Bakteriedyrkning vurderes ved puss, abscess, residiverende infeksjon, terapisvikt eller mistanke om resistente bakterier. Biopsi er sjelden nødvendig, men kan være relevant ved persisterende noduli, pannikulitt, granulomatøs reaksjon, mistanke om vaskulitt eller uklar ulcerasjon.

Epikutantesting

Henvisning til dermatolog med kontaktallergologisk kompetanse er indisert ved:

• residiverende eksem av samme enhet
• moderat eller alvorlig eksem
• vesikler, væsking eller erosjon
• reaksjon mot flere produkter
• behov for fortsatt bruk til tross for mistenkt allergi
• uklar reaksjon som ikke bedres med optimalisert hudpleie
• tidligere kontaktallergi som kompliserer valg av enhet.

Foreslått testing omfatter basisserie, medisinteknisk serie, akrylat- og metakrylatserie, plast- og limserie samt ved behov isocyanatserie. Materiale fra enheten kan testes i egnet form av en spesialisert enhet. Direkte testing med en bit av klebeplasteret har begrenset sensitivitet, blant annet fordi allergenet kan finnes i svært lav konsentrasjon eller ha migrert fra en annen del av enheten [2].

Ved mistenkt IBOA-allergi har 0,3 prosent i vaselin identifisert pasienter som var negative ved 0,1 prosent. I en svensk serie med 15 voksne var to IBOA-reaksjoner og én DMAA-reaksjon positive først ved 0,3 prosent og avlesning dag 7 [3]. Slik testing skal gjøres av erfaren kontaktallergolog, ikke ved egenapplisering av råkjemikalier eller komponenter.

Avlesning etter omkring 48 timer, dag 3 eller 4 og dag 7 anbefales i henhold til lokalt protokoll. Sen avlesning er særlig viktig for akrylater og isocyanater.

En negativ test kan skyldes:

• irritativt eksem uten allergi
• at riktig allergen ikke ble testet
• for lav testkonsentrasjon
• manglende sen avlesning
• lavt allergeninnhold i testet produktmateriale
• endret produktsammensetning
• samtidig mekanisk hudskade som dominerer bildet.

Praktisk diagnostisk algoritme

flowchart TD
A["Hudreaksjon under CGM<br>eller insulinpumpe"] --> B["Fjern enheten<br>og dokumenter huden"]
B --> C["Vurder infeksjon,<br>insulintilførsel og glukose"]
C -->|"Infeksjon eller påvirket allmenntilstand"| D["Dyrkning ved behov<br>og infeksjonsbehandling"]
C -->|"Ingen infeksjon"| E["Vurder eksem,<br>hudskade og lipodystrofi"]
E -->|"Mild og enkeltstående reaksjon"| F["Optimaliser hudpleie,<br>rotasjon og fjerning"]
E -->|"Residiverende eller alvorlig eksem"| G["Behandle eksemet<br>og henvis til epikutantest"]
G --> H["Identifisert allergen<br>eller sterk klinisk mistanke"]
H --> I["Bytt enhet om mulig<br>og unngå allergenet"]
I --> J["Hvis bytte ikke er mulig:<br>kontrollert barriereforsøk"]
J --> K["Følg hud, måleverdier<br>og insulintilførsel"]

Differensialdiagnoser

Forebyggende tiltak

Valg av sted og rotasjon

Inspiser og palper huden før hver applisering. Velg intakt hud uten eksem, sår, infeksjon, arr, lipohypertrofi eller lipoatrofi. Følg det enkelte produktets godkjente anatomiske plassering og alderstilpassede instruksjoner.

Bruk en skriftlig eller digital rotasjonsplan. Del for eksempel buk, overarmer, sete og lår i separate soner der produktet tillater dette. Unngå å bruke nøyaktig samme punkt på nytt før huden er helt gjenopprettet. For barn med liten tilgjengelig hudflate bør diabetesteamet regelmessig kartlegge hvilke områder som er brukbare.

Infusjonsstedene bør inspiseres ved hver diabeteskonsultasjon. I en studie hadde pumpebrukere med hudkomplikasjoner blant annet noduli, allergimerker og hyperpigmentering, og korrekt rotasjon var koblet til bedre hudhelse og glukosekontroll [15]. En annen pediatrisk studie fant at lipohypertrofi var assosiert med høyere insulindose og hyppigere hypoglykemi [16].

Forberedelse av huden

1. Vask hendene.
2. Rengjør huden med mild såpe og vann hvis den er skitten eller fet.
3. Skyll bort såperester.
4. La huden tørke helt.
5. Klipp håret kort ved behov. Unngå tett barbering umiddelbart før applisering, fordi mikroskader kan øke irritasjonen.
6. Unngå hudkrem, olje og parfyme under klebeflaten.
7. Bruk alkoholbasert rengjøring bare når dette kreves av produktinstruksjonen eller den kliniske situasjonen. La alkoholen fordampe helt.
8. Appliser enheten uten å strekke huden eller klebeplasteret.

Klorheksidin bør ikke brukes rutinemessig av alle pasienter hvis vanlig ren teknikk er tilstrekkelig. Gjentatt eksponering kan irritere huden, og klorheksidin kan selv forårsake allergiske reaksjoner. Ved residiverende infeksjoner må hygienerutinen derimot analyseres individuelt.

Fjerning

Løsne klebeplasteret langsomt, nær og parallelt med hudflaten samtidig som huden holdes imot. Unngå å rykke oppover. Dusj, varmt vann eller en kompatibel klebefjerner kan gjøre det lettere. Oljebaserte produkter må ikke etterlates der neste enhet skal feste seg. Vær oppmerksom på at også klebefjernere og barriereservietter kan inneholde parfyme, akrylater eller kolofoniumderivater.

Etter fjerning vaskes eventuelle limrester forsiktig bort. Mykgjørende krem kan brukes på hudområder som hviler, men ikke umiddelbart under neste klebeflate.

Ekstra feste

Ekstra klebemiddel skal ikke brukes ukritisk på hele kontaktflaten. Hvis enheten løsner ved svetting eller idrett, kan et overplaster som fester rundt kantene av enheten være bedre enn flere lag under enheten. Bruk minst mulig mengde produkt og dokumenter navnet, fordi også tilbehøret kan bli den egentlige årsaken til eksem.

Pumpeinfusjonssett

Følg produktets anbefalte byttetid. Et vanlig standardsett byttes vanligvis etter 2 til 3 dager, mens spesielle sett kan være godkjent for lengre bruk. Bytt umiddelbart ved smerte, lekkasje, blod i kanylen, mistenkt okklusjon, lokalt erytem som øker eller uforklart hyperglykemi.

Etter et settbytte bør uventet hyperglykemi gi mistanke om feil innsetting eller tidlig kateterfeil. I en prospektiv studie forekom tidlige feil hos 8,9 prosent med deltakernes tidligere katetre og 3,1 prosent med en nyere katetermodell, noe som viser at tekniske problemer ikke er uvanlige [17].

Behandling

Akutt hudreaksjon

Fjern enheten hvis:

• eksemet er moderat eller alvorlig
• huden væsker eller har vesikler
• det foreligger erosjon, infeksjon eller uttalt smerte
• insulintilførsel eller sensorfunksjon er usikker.

En pumpebruker må samtidig ha en trygg plan for fortsatt insulintilførsel. Ved avbrudd i pumpebehandling kreves reservebehandling i henhold til pasientens individuelle diabetesplan, fordi fravær av langtidsvirkende insulin ved pumpebehandling medfører risiko for rask ketoseutvikling.

Mildt erytem uten kløe eller epidermal skade kan observeres etter planlagt fjerning. Unngå ny applisering på området til huden har normalisert seg.

Eksembehandling

Lokal kortikosteroid er førstevalg ved aktivt kontakteksem. Valg av preparat og styrke tilpasses alder, lokalisasjon, hudtykkelse og alvorlighetsgrad. På truncus og ekstremitetene brukes vanligvis en kort kur med middels sterk lokal kortikosteroid. Ansikt og hudfolder krever svakere preparater eller særskilt dermatologisk ordinasjon. Preparatet appliseres på eksemet etter at enheten er fjernet, ikke under en aktiv pumpekanyle eller sensor.

Mykgjørende behandling brukes mellom eksponeringene for å gjenopprette hudbarrieren. Lokal kalsineurinhemmer kan vurderes ved residiverende eksem når gjentatte kortikosteroidkurer er uegnet, men dette erstatter ikke unngåelse av allergenet [1].

Lokale antihistaminer anbefales ikke rutinemessig, fordi effekten ved kontakteksem er svak og noen preparater kan sensibilisere. Peroralt antihistamin kan noen ganger lindre kløe eller bedre nattesøvnen, men behandler ikke selve inflammasjonen i eksemet.

Kombinasjon av lokal kortikosteroid og antibiotika bør ikke brukes uten tegn på bakteriell infeksjon. Unødvendig lokal antibiotikabehandling kan gi kontaktallergi.

Forbehandling med flutikason

I en liten kasusserie fikk tolv barn med lokale hudreaksjoner to spraydoser flutikasonpropionat som nesespray på huden før applisering av CGM. Ti fortsatte behandlingen i omkring seks måneder uten residiverende irritasjon eller dermatitt [18]. Metoden er ikke standardbehandling, er bruk utenfor godkjent indikasjon og er ikke prøvd i randomiserte studier. Den bør derfor reserveres for nøye utvalgte pasienter etter medisinsk vurdering.

Profylaktisk steroidbruk over lang tid kan gi hudatrofi, telangiektasier, striae og maskert infeksjon. Regelmessig oppfølging kreves.

Barrierefilm

Filmdannende barrieremidler kan redusere friksjon og kontakt med klebeplasteret hos noen pasienter. Appliser et tynt, jevnt lag og la det tørke helt før enheten festes. Barrierefilmen må ikke legges der sensoren eller pumpekanylen penetrerer huden, hvis produktet eller produsenten fraråder dette.

Effekten ved verifisert allergi er usikker. En barrierefilm beskytter ofte bare under en del av sensorens brukstid, og akrylater kan penetrere visse barrierematerialer. I en sammenstilling ble bare et mindretall tydelig bedre av en mye brukt barrierespray, og produktet kan selv forårsake irritativt eller allergisk eksem [2].

Hydrokolloid- og silikonbandasjer

En tynn bandasje mellom hud og enhet kan prøves når produktbytte ikke er mulig. I en kasusserie kunne åtte pasienter med kjent IBOA-allergi fortsette å bruke sensoren sin med hydrokolloidbandasje under enheten [19]. Resultatet skal tolkes forsiktig, fordi studien var liten og manglet kontrollgruppe.

Praktiske begrensninger er:

• sensoren eller kanylen må penetrere bandasjen korrekt
• bandasjen kan endre innsettingsdybde eller vinkel
• ekstra lag kan redusere festet
• fukt og okklusjon kan øke
• bandasjen kan inneholde egne allergener
• pumpekanylen kan bøyes eller insulintilførselen forstyrres
• produsenten kan mangle validering for slik bruk.

Lag ikke store hull som eksponerer det allergenbærende klebeplasteret direkte mot huden. Kontroller sensorverdiene mot kapillært glukose hvis verdiene ikke stemmer med symptomene. Ved pumpebruk skal glukose og ketoner kontrolleres liberalt ved uventet hyperglykemi.

Produktbytte

Ved verifisert allergi er bytte til en enhet uten det aktuelle allergenet den foretrukne løsningen. Valget bør gjøres i fellesskap av diabetolog, diabetessykepleier, dermatolog og pasient. Innhent oppdatert innholdsinformasjon fra produsenten og oppgi nøyaktig modell og produksjonsserie.

Påstander om at et produkt er fritt for eksempelvis IBOA, må tolkes med forsiktighet. IBOA har tidligere ikke kunnet påvises i visse nyere sensorer, men analyseresultatene varierer med metode, og produktsammensetningen kan endres [20]. I svensk klinisk praksis kan anskaffet sortiment og regionale forskrivningsregler begrense muligheten for raskt produktbytte. Dette må løses individuelt og må ikke føre til usikkert avbrudd i insulinbehandlingen.

Infeksjon

Fjern sensor eller infusjonssett fra infisert hud. Sett ikke en ny enhet i nærheten. Begrenset overfladisk follikulitt kan noen ganger håndteres med rengjøring og observasjon, mens cellulitt, abscess eller påvirket allmenntilstand krever medisinsk vurdering. Abscess kan trenge drenasje. Antibiotikavalg følger lokal infeksjonspraksis og bør ikke baseres bare på at pasienten har diabetes.

Ved infeksjon rundt en pumpekanyle skal insulintilførselen flyttes umiddelbart til et friskt område. Kontroller glukose og ketoner og følg pasientens reserveplan for pumpefeil.

Lipohypertrofi og noduli

Unngå infusjon og injeksjon i lipohypertrofisk vev til forandringen har gått tilbake. Merk området i rotasjonsskjemaet. Når insulin flyttes fra lipohypertrofi til normalt vev, kan absorpsjonen bli raskere og mer forutsigbar, noe som kan kreve hyppigere glukosekontroller og noen ganger dosejustering.

Persisterende noduli, ulcerasjon eller lipoatrofi bør vurderes av dermatolog. Histologisk diagnostikk kan være nødvendig ved mistanke om granulom, pannikulitt eller fremmedlegemereaksjon.

Oppfølging og prognose

Følg opp klinisk innen noen uker etter en moderat eller alvorlig reaksjon, tidligere ved infeksjon eller problemer med insulintilførselen. Vurder:

• om huden er tilhelet etter at det mistenkte produktet er fjernet
• om reaksjonen har kommet tilbake med nytt produkt eller ny barriere
• behandlingsetterlevelse og bivirkninger av lokal behandling
• antall tilgjengelige friske appliseringsområder
• sensorenes brukstid og datakvalitet
• pumpeavbrudd, hyperglykemi, ketoner og hypoglykemier
• påvirkning på søvn, skole, arbeid, fysisk aktivitet og livskvalitet.

Ved hver diabeteskontroll bør huden inspiseres, og det bør palperes for lipohypertrofi. Spør aktivt om kløe og svie, fordi pasienten ellers kan betrakte hudproblemer som en uunngåelig del av behandlingen.

Irritativt kontakteksem tilheler vanligvis når huden får hvile og rutinene bedres. Allergisk kontakteksem avtar oftest innen omkring en uke etter at eksponeringen er opphørt, men kontaktallergien vedvarer. Fortsatt eksponering kan gi raskere og kraftigere residiv, erosjoner, infeksjon, arr og pigmentforandringer [2].

Prognosen for fortsatt bruk av diabetesteknologi varierer. Barrieretiltak hjelper noen, men langt fra alle. I en studie kunne bare 14 av 63 pasienter med allergisk eksem fortsette med den utløsende sensoren, og samtlige hadde vedvarende lette symptomer til tross for barriere [2]. Målet bør derfor være en langsiktig tolerert enhet snarere enn gjentatte forsøk på å dempe reaksjonen mot et kjent allergen.

Mistenkte produktreaksjoner bør rapporteres i henhold til gjeldende system for medisintekniske avvik og til produsenten. Oppgi produktnavn, modell, lotnummer, reaksjonens tidsforløp, fotografier og eventuelle epikutantestresultater. Systematisk rapportering er viktig, fordi en endring i klebemateriale eller produksjon kan skape nye reaksjonsmønstre.

Kilder

1. Cichoń M, Trzeciak M, Sokołowska-Wojdyło M et al. Contact Dermatitis to Diabetes Medical Devices. International Journal of Molecular Sciences 2023. PMID: 37445875
2. de Groot A, van Oers EM, Ipenburg NA et al. Allergic contact dermatitis caused by glucose sensors and insulin pumps: A full review. Part 2. Contact Dermatitis 2025. PMID: 39600134
3. Ulriksdotter J, Svedman C, Bruze M et al. Contact dermatitis caused by glucose sensors: 15 adult patients tested with a medical device patch test series. Contact Dermatitis 2020. PMID: 32608015
4. Messer LH, Berget C, Beatson C et al. Preserving Skin Integrity with Chronic Device Use in Diabetes. Diabetes Technology & Therapeutics 2018. PMID: 29916740
5. Asarani NAM, Reynolds AN, Boucher SE et al. Cutaneous Complications With Continuous or Flash Glucose Monitoring Use: Systematic Review of Trials and Observational Studies. Journal of Diabetes Science and Technology 2020. PMID: 31452386
6. Lombardo F, Passanisi S, Tinti D et al. High Frequency of Dermatological Complications in Children and Adolescents with Type 1 Diabetes: A Web-Based Survey. Journal of Diabetes Science and Technology 2021. PMID: 32757778
7. Podwojniak A, Flemming J, Tan IJ et al. Cutaneous Adverse Effects From Diabetes Devices in Pediatric Patients With Type 1 Diabetes Mellitus: Systematic Review. JMIR Dermatology 2024. PMID: 39622650
8. Passanisi S, Salzano G, Galletta F et al. Technologies for Type 1 Diabetes and Contact Dermatitis: Therapeutic Tools and Clinical Outcomes in a Cohort of Pediatric Patients. Frontiers in Endocrinology 2022. PMID: 35370980
9. McNichol L, Lund C, Rosen T et al. Medical adhesives and patient safety: state of the science: consensus statements for the assessment, prevention, and treatment of adhesive-related skin injuries. Journal of Wound, Ostomy, and Continence Nursing 2013. PMID: 23759927
10. Raison-Peyron N, Mowitz M, Bonardel N et al. Allergic contact dermatitis caused by isobornyl acrylate in OmniPod, an innovative tubeless insulin pump. Contact Dermatitis 2018. PMID: 29635853
11. Herman A, Baeck M, de Montjoye L et al. Allergic contact dermatitis caused by isobornyl acrylate in the Enlite glucose sensor and the Paradigm MiniMed Quick-set insulin infusion set. Contact Dermatitis 2019. PMID: 31385313
12. Oppel E, Högg C, Oschmann A et al. Contact allergy to the Dexcom G6 glucose monitoring system: Role of 2,2'-methylenebis(6-tert-butyl-4-methylphenol) monoacrylate in the new adhesive. Contact Dermatitis 2022. PMID: 35503433
13. Ulriksdotter J, Svedman C, Bruze M et al. Allergic contact dermatitis caused by dipropylene glycol diacrylate in the Omnipod insulin pump. British Journal of Dermatology 2022. PMID: 34510410
14. Lombardo F, Passanisi S, Caminiti L et al. High Prevalence of Skin Reactions Among Pediatric Patients with Type 1 Diabetes Using New Technologies: The Alarming Role of Colophonium. Diabetes Technology & Therapeutics 2020. PMID: 31464516
15. Deeb A, Abdelrahman L, Tomy M et al. Impact of Insulin Injection and Infusion Routines on Lipohypertrophy and Glycemic Control in Children and Adults with Diabetes. Diabetes Therapy 2019. PMID: 30617932
16. Demir G, Er E, Atik Altınok Y et al. Local complications of insulin administration sites and effect on diabetes management. Journal of Clinical Nursing 2022. PMID: 34622517
17. Renard E, Guerci B, Leguerrier AM et al. Lower rate of initial failures and reduced occurrence of adverse events with a new catheter model for continuous subcutaneous insulin infusion. Diabetes Technology & Therapeutics 2010. PMID: 20809682
18. Paret M, Barash G, Rachmiel M. "Out of the box" solution for skin problems due to glucose-monitoring technology in youth with type 1 diabetes: real-life experience with fluticasone spray. Acta Diabetologica 2020. PMID: 31705297
19. Kamann S, Heinemann L, Oppel E. Usage of Hydrocolloid-Based Plasters in Patients Who Have Developed Allergic Contact Dermatitis to Isobornyl Acrylate While Using Continuous Glucose Monitoring Systems. Journal of Diabetes Science and Technology 2020. PMID: 31538817
20. de Groot A, van Oers EM, Ipenburg NA et al. Allergic contact dermatitis caused by glucose sensors and insulin pumps: A full review. Part 1. Contact Dermatitis 2025. PMID: 39600106