EKG for sykepleiere

Du tar EKG-et, og dermed er det du som ser det først. I akuttmottaket, på hjerteavdelingen, på legevakten eller på sykehjemmet er det sjelden legen som setter på elektrodene. Det er sykepleieren eller helsefagarbeideren som forbereder pasienten, plasserer elektrodene, starter registreringen og ser kurven først. I det øyeblikket kan kvaliteten på registreringen og den første vurderingen ikke skilles fra hverandre.

Denne artikkelen er skrevet for sykepleiere og sykepleierstudenter. Den går gjennom hva EKG-oppgaven innebærer på ulike arbeidssteder, hvordan et EKG tas riktig, hvordan du tolker kurven i en fast rekkefølge, hvilke funn som ikke kan vente, hvilke feil som er vanligst og hvordan du lærer deg dette på en måte som holder i klinikken. Til slutt beskriver vi hva vårt eget EKG-kurs, Klinisk EKG-tolkning, tilbyr. Er du fortsatt student, finner du en egen leseplan i EKG for studenter.

EKG-tolkning hører til sykepleieryrket

Det får to praktiske følger at det er sykepleieren som ser kurven først. For det første er et teknisk dårlig EKG ikke et nøytralt resultat: det blir tolket likevel, av noen, lenger ut i kjeden. En feilplassert V1, ombyttede armelektroder eller en vandrende grunnlinje kan skape funn som ser ut som sykdom, og kan like gjerne skjule sykdom som finnes. For det andre avgjøres tiden fra registrering til handling nesten alltid av om den som tok EKG-et kjente igjen det som ikke kunne vente.

Derfor er det verdt å si det rett ut: sykepleiere skal tolke EKG. Ikke som en tjeneste for legen, og ikke bare for å avgjøre om strimmelen skal vises videre, men fordi EKG-tolkning er en grunnleggende klinisk kompetanse, på samme måte som å fange opp en stigende NEWS2-skår. Å la et EKG ligge utolket er ikke forsiktighet. Det legger en tidskritisk vurdering på en person som ennå ikke har sett pasienten.

Den medisinske diagnosen stilles av lege, og den grensen er klar. Men den har aldri betydd at sykepleieren skal la være å tolke. Den betyr at din tolkning er første ledd i kjeden, ikke det siste. Jo sikrere det leddet er, desto kortere blir tiden til behandling for hver pasient som trenger det.

EKG i sykepleierutdanningen og i arbeidslivet

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng og gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier. EKG inngår i utdanningen, men omfanget varierer mellom lærestedene og begrenser seg ofte til elektrodeplassering, det normale EKG og noen viktige arytmier. Mye av den praktiske EKG-kompetansen bygges derfor opp etter endt utdanning: i opplæringen på ny arbeidsplass, gjennom internundervisning og i videreutdanning.

Videreutdanninger og masterprogrammer i for eksempel intensivsykepleie og anestesisykepleie stiller langt høyere krav. Der forventes det at du vurderer rytme selvstendig, gjenkjenner iskemi og ledningsforstyrrelser og handler før legen er på plass. Sykepleiere på hjerteovervåkning og med telemetri ser ofte flere EKG i løpet av en uke enn mange leger utenfor kardiologien. Nøyaktig hva som kreves, bestemmes av studieplanene ved hvert lærested og av rutinene på den enkelte arbeidsplassen, så sjekk alltid lokale prosedyrer.

Hva EKG-oppgaven innebærer i ulike deler av helsetjenesten

Akuttmottak og triage

Ved brystsmerter skal EKG tas og vurderes innen få minutter etter ankomst. Akuttmottak bruker strukturerte triagesystemer, der vitale parametere og EKG-funn påvirker hastegraden. Sykepleieren som tar EKG-et i triagen er ofte den som avgjør om pasienten går rett til akuttrommet eller blir sittende på venterommet.

Hjerteovervåkning, hjerteavdeling og telemetri

Her er EKG en del av hverdagen. Du forventes å kunne lese en rytmestrimmel, måle PR-, QRS- og QT-tid, gjenkjenne AV-blokk og pacemakerrytme og avgjøre om en alarm er en reell hendelse eller en artefakt. Dokumentasjonen teller: en arytmi som ikke lagres og journalføres, finnes ikke for neste vakt.

Intensiv, anestesi og postoperativ overvåkning

Pasientene er ustabile, og endringene kommer raskt. Elektrolyttforstyrrelser, legemiddeleffekter, perioperativ iskemi og plutselige rytmeforstyrrelser er vanlige, og kontinuerlig overvåkning gjør at sykepleieren som regel er den første som ser endringen.

Prehospitalt

Ambulansepersonell tar 12-avlednings-EKG på stedet, og mange steder sendes EKG-et til vurdering slik at pasienter med ST-elevasjonsinfarkt kan kjøres direkte til PCI-laboratoriet. For sykepleieren i akuttmottaket betyr det å se på det prehospitale EKG-et, sammenligne med sitt eget og melde endringer med en gang.

Sykehjem, hjemmesykepleie og legevakt

På sykehjem og i hjemmesykepleien er det ofte ingen lege til stede. Et EKG som tas ved svimmelhet, synkope, tung pust eller brystsmerter må vurderes godt nok til å avgjøre om pasienten trenger akutt hjelp. Atrieflimmer, legemiddelutløst bradykardi og hyperkalemi hos eldre med nyresvikt er typiske funn.

Ansvar, delegering og samarbeid med lege

Helsepersonelloven krever at du utfører arbeidet ditt forsvarlig, og at du innhenter bistand når pasientens behov tilsier det. For EKG betyr det at du har ansvar for at registreringen er teknisk riktig og knyttet til riktig pasient, at avvikende funn blir lagt merke til og at riktig person kontaktes i tide. Den medisinske diagnosen er legens ansvar, men det hindrer deg ikke i å gjøre og dokumentere din egen vurdering.

Delegering

EKG tas ofte av helsefagarbeidere eller bioingeniører. Hvem som gjør hva, og hvem som ser på EKG-et før pasienten forlates, styres av virksomhetens prosedyrer. Uansett hvem som tar EKG-et, må noen med tilstrekkelig kompetanse se på kurven raskt, og prosedyren bør si hvem.

Å rapportere et EKG-funn

En strukturert rapport etter ISBAR gjør det lettere for legen å ta en beslutning på telefon. Si hva du ser, ikke bare at noe ser rart ut: "Brystsmerter i 40 minutter, ST-elevasjon i II, III og aVF, blodtrykk 95/60. Jeg trenger at du kommer nå." En tydelig rapport med en konkret anmodning forkorter tiden til beslutning.

• Identifikasjon: hvem du er, og hvilken pasient det gjelder.
• Situasjon: hva som skjer nå.
• Bakgrunn: relevant sykehistorie, legemidler og tidligere EKG.
• Aktuell vurdering: vitale parametere, symptomer og EKG-funnet med dine egne ord.
• Råd: hva du trenger, for eksempel tilsyn nå, ny forordning eller aktivering av et pasientforløp.

Send eller vis alltid selve EKG-et. Legen må se kurven, og din tolkning skal følge med den, ikke erstatte den.

Slik tas et EKG: forberedelse og elektrodeplassering

Et 12-avlednings-EKG registreres med ti elektroder: fire på ekstremitetene og seks på brystkassen. Brystelektrodenes plassering bestemmes av interkostalrom og anatomiske linjer, ikke av øyemål. En forskyvning på ett interkostalrom er nok til å endre R-progresjonen slik at den kan forveksles med et gjennomgått fremreveggsinfarkt. Hvorfor akkurat tolv avledninger, og hva hver av dem ser på, forklarer vi i artikkelen om EKG-avledninger og elektroder.

Tre vaner gjør størst forskjell. Finn fjerde interkostalrom ved å kjenne etter angulus sterni og telle nedover, i stedet for å anslå. Plasser V4 før V3, slik at V3 virkelig havner midt mellom. Og la ekstremitetselektrodene sitte på ekstremitetene: flyttes de inn på kroppen, endres ekstremitetsavledningene merkbart, noe som er akseptabelt ved overvåkning og arbeids-EKG, men ikke ved diagnostisk hvile-EKG.

Forberedelse av pasienten

• Identifiser pasienten og noter tidspunkt, symptomer og eventuelle pågående brystsmerter på registreringen.
• Pasienten ligger på ryggen, avslappet og varm, med armene i ro. Frysing og spente muskler gir artefakter.
• Rengjør og tørk huden, barber ved behov og bruk ferske elektroder med fuktig gel.
• Hos kvinner plasseres V4 til V6 under brystet, ikke på det.
• Ved amputasjon, gips eller bandasje: plasser elektroden så nær standardposisjonen som mulig og noter avviket.
• Kontroller papirhastighet, kalibrering (10 mm/mV) og filter før utskrift.

Hva EKG-kurven består av

Hvert hjerteslag gir det samme mønsteret: en P-bølge når atriene aktiveres, et QRS-kompleks når ventriklene aktiveres og en T-bølge når ventriklene repolariseres. Mellom dem ligger intervallene som bærer det meste av den diagnostiske informasjonen. Alle bølger og normalverdier gjennomgås i detalj i Det normale EKG.

Navngivningen av QRS-komplekset er streng og verdt å lære én gang: den første negative bølgen før et positivt utslag er en Q-bølge, ethvert positivt utslag er en R-bølge, og en negativ bølge etter en R-bølge er en S-bølge. Store bokstaver brukes for store utslag og små for små. Derfor kan et kompleks hete både qRs og rSR′ uten at noen av dem er feil.

Papirhastighet og beregning av hjertefrekvens

Standard papirhastighet i de fleste land er 25 mm/s. Noen avdelinger registrerer i 50 mm/s, som gjør kurven dobbelt så bred. Det samme hjerteslaget ser derfor forskjellig ut avhengig av hastigheten, og den som er vant med det ene leser lett feil på det andre. Hastigheten står på strimmelen: les den før du måler noe.

Rutemetoden forutsetter regelmessig rytme. Ved uregelmessig rytme, som ved atrieflimmer, teller du QRS-kompleksene i ti sekunder og ganger med seks; en standard utskrift dekker nettopp ti sekunder. Merk samtidig at en uregelmessig uregelmessig rytme uten synlige P-bølger i seg selv er et funn som skal meldes videre, uansett frekvens.

Å lese et EKG tatt i 50 mm/s som om det var tatt i 25 mm/s halverer den beregnede frekvensen og dobler alle intervaller. En normal QRS-varighet ser da ut som grenblokk, og en normal frekvens ser ut som bradykardi.

Tolkning i åtte trinn

Det som skiller en trygg tolker fra en usikker, er sjelden kunnskapsmengden, men at rekkefølgen er den samme hver gang. Den som begynner med det som ser rart ut, finner det rare og overser resten.

1. Rytme og frekvens. Er ventrikkelfrekvensen regelmessig og mellom 50 og 100 slag per minutt? Sinusrytme krever positiv P-bølge i avledning II, en P-bølge foran hvert QRS-kompleks og konstant PR-intervall. Se sinusrytme for utgangspunktet alt annet sammenlignes med.
2. P-bølge og PR-intervall. P-bølgen gjenspeiler atrieaktiveringen. Forlenget PR-intervall tyder på AV-blokk grad I, forkortet på preeksitasjon. Brede eller todelte P-bølger tyder på forstørret venstre atrium, høye og spisse på forstørret høyre atrium.
3. QRS-komplekset. Normal QRS-varighet er under 120 ms. Et bredt kompleks betyr at ventriklene ikke aktiveres via det normale ledningssystemet. Vurder også amplitude, akse, R-progresjon fra V1 til V6 og patologiske Q-bølger.
4. ST-segmentet. Måles i J-punktet i forhold til grunnlinjen. ST-elevasjon og ST-depresjon er funnene som oftest avgjør hvor raskt pasienten trenger lege. Størrelse, form og hvilke avledninger som er berørt, har betydning.
5. T-bølgen. T-bølgen følger normalt hovedretningen til QRS-komplekset. Negative T-bølger der de skulle vært positive tyder på iskemi eller belastning. Høye, spisse T-bølger gir mistanke om hyperkalemi eller svært tidlig iskemi.
6. QTc og U-bølge. QT-tiden korrigeres for frekvens. Forlenget QTc øker risikoen for torsades de pointes, særlig sammen med bradykardi, hypokalemi og QT-forlengende legemidler. Tydelige U-bølger ses ved hypokalemi.
7. Sammenlign med tidligere EKG. Et nytt funn betyr noe helt annet enn det samme funnet som har vært der i årevis. Sammenligningen er ofte det mest verdifulle trinnet, og det som oftest hoppes over.
8. Sett funnet inn i klinisk sammenheng. Den samme kurven betyr ulike ting hos en 25-åring med hjertebank og hos en 80-åring med brystsmerter. EKG-et tolkes opp mot symptomer, vitale parametere, sykehistorie, legemidler og blodprøver, aldri alene.

Hele metoden med normalverdier og differensialdiagnoser for hvert trinn finner du i Hvordan tolke EKG: en systematisk tilnærming. Foretrekker du å starte med rytme og P-bølge, er Tilnærming til EKG-tolkning et godt sted å begynne.

ST-segmentet og T-bølgen

Ingen andre EKG-funn endrer håndteringen like raskt som ST-elevasjon. Avviket måles i J-punktet, der QRS-komplekset går over i ST-segmentet, i forhold til grunnlinjen. Grenseverdiene varierer med avledning, kjønn og alder.

Grenseverdiene kommer fra den universelle definisjonen av hjerteinfarkt og gjelder når det ikke foreligger venstre grenblokk eller venstre ventrikkelhypertrofi. De støtter vurderingen, de erstatter den ikke: en pasient med typiske symptomer og et EKG som nesten oppfyller kriteriene trenger lege like raskt. Les mer om ST-elevasjon og STEMI.

Iskemiske ST-depresjoner er som regel horisontale eller nedadskrånende. Oppadskrånende depresjoner er langt mindre spesifikke for iskemi og ses ofte ved høy hjertefrekvens. Å skille disse formene fra hverandre er en av de mest nyttige ferdighetene i akuttmottaket.

T-bølgen bærer den samme informasjonen i en annen form. Negative T-bølger der de skulle vært positive tyder på iskemi eller belastning, mens høye og spisse T-bølger gir mistanke om hyperkalemi eller et svært tidlig infarktstadium. Det siste er lett å avfeie, fordi resten av kurven kan se normal ut.

Telemetri og overvåkning

Telemetri og skjermovervåkning viser én eller noen få avledninger kontinuerlig og er laget for å fange opp arytmier og frekvensendringer over tid. De er ikke laget for å vurdere iskemi. Mistenker du iskemi hos en pasient på telemetri, tar du et 12-avlednings-EKG.

Velg avledning etter spørsmålet

Avledning II viser ofte P-bølgene tydeligst og egner seg for å vurdere atrieaktivitet og AV-overledning. V1 er nyttig for å skille brede takykardier og grenblokk. Hvilke avledninger som kan velges, avhenger av utstyret; det viktige er at valget er bevisst og at elektrodene sitter der systemet forutsetter.

Alarmer: se på pasienten først

De fleste alarmer på en overvåkningsenhet er tekniske eller klinisk uviktige, og det fører til alarmtretthet. Faren er at en ekte alarm avfeies som enda en artefakt. En enkel regel hjelper: se på pasienten før du ser på skjermen. En våken pasient som snakker har ikke ventrikkelflimmer, uansett hva monitoren viser. En pasient som ikke svarer har hjertestans til det motsatte er vist, uansett hva monitoren viser.

• Still alarmgrensene etter pasienten og forordningen, ikke etter apparatets standardverdier.
• Bytt elektroder jevnlig og når signalet blir dårligere; inntørket gel er en vanlig årsak til falske alarmer.
• Lagre og dokumenter ekte arytmier, med tidspunkt og pasientens tilstand.
• Ta 12-avlednings-EKG ved ny arytmi, brystsmerter eller annen endring, og sammenlign med tidligere.

Funn som ikke kan vente

Følgende funn skal føre til at pasienten kobles til overvåkning og at lege kontaktes umiddelbart, ikke til at strimmelen legges i en bunke. Listen erstatter ikke lokale prosedyrer, men dekker situasjonene der forsinkelse koster mest.

Vær også oppmerksom på funn som ikke står på listen, men som ofte ligger bak en forverring: nyoppstått atrieflimmer med rask ventrikkelfrekvens, uttalt bradykardi med svimmelhet eller synkope og ST-depresjon hos en pasient med pågående brystsmerter. Ingen av dem kan vente til visitten. Er pasienten uten puls og bevissthet, gjelder grunnleggende hjerte-lungeredning.

Feilkilder og artefakter

Et EKG som ikke kan vurderes er farligere enn intet EKG, fordi det blir tolket likevel. Nesten alle tekniske problemer kan gjenkjennes og rettes ved sengen.

Ombytting av elektroder er den mest lumske feilkilden, fordi kurven ser feilfri ut og bare er feil. Ombyttede armelektroder kan forveksles med dekstrokardi eller et gammelt infarkt. Regelen er enkel: ser avledning I omvendt ut mens brystavledningene er normale, tar du EKG-et på nytt før noen begynner å tolke det.

Hvile-EKG, telemetri og arbeids-EKG

De tre vanligste registreringsformene besvarer ulike spørsmål og kan ikke erstatte hverandre. Hvile-EKG registrerer tolv avledninger i ti sekunder og er den eneste av de tre som er laget for å vurdere iskemi, ledningsforstyrrelser, hypertrofi og intervaller.

Telemetri overvåker noen få avledninger kontinuerlig og fanger opp arytmier og frekvensendringer over tid. Den kan ikke utelukke hjerteinfarkt. Omvendt kan et hvile-EKG ikke utelukke en anfallsvis arytmi: et normalt funn gjelder bare de sekundene registreringen varte.

Arbeids-EKG registrerer EKG under kontrollert belastning og vurderer arbeidskapasitet, symptomer, blodtrykksrespons og tegn på iskemi under anstrengelse. Sykepleieren har her en selvstendig rolle i overvåkning, avbruddskriterier og beredskap. Se indikasjoner, kontraindikasjoner og forberedelser for anstrengelsestesting.

Vanlige feil og hvordan du lærer EKG

De vanligste feilene hos sykepleiere som er nye i EKG-tolkning, handler sjelden om manglende kunnskap og oftere om arbeidsmåte: å begynne med det som stikker seg ut, å stole på maskintolkningen, å glemme å sammenligne med tidligere EKG og å la være å melde fra fordi man er usikker. Automatisk tolkning er en støtte, ikke en fasit, og den skal alltid kontrolleres av noen som selv kan lese kurven.

Det som virker best for å lære, er det samme som virker for andre ferdigheter:

• Forstå før du pugger. Begynn med hjertets elektrofysiologi. Den som vet hvorfor et grenblokk gir et bredt QRS-kompleks, trenger ikke pugge kriteriene på nytt.
• Bruk samme rekkefølge hver gang. De åtte trinnene over er en rask beskyttelse mot oversette funn.
• Se mange ekte EKG-er. Mønstergjenkjenning bygges av mengde. Tolk gjerne noen få EKG-er hver dag, og skriv ned tolkningen før du ser fasit.
• Lær i kliniske kasus. Spør alltid hvem pasienten er, hvilke symptomer hun eller han har og hva neste steg er.
• Repeter med mellomrom. Korte kunnskapstester etter hvert tema, og en ny runde etter noen uker, fester kunnskapen.
• Øv på å rapportere. Si funnet høyt etter ISBAR, gjerne sammen med en kollega.

Etter hvert som grunnlaget sitter, er disse temaene naturlige neste steg: atrieflimmer, sinusbradykardi, høyre grenblokk og venstre ventrikkelhypertrofi.

EKG-bøker: hva som pleier å være bra og dårlig

Det finnes mange EKG-bøker, og de fleste har både styrker og tydelige begrensninger. Når du velger læremidler for deg selv, for en studentgruppe eller for en avdeling, er det nyttig å kjenne igjen de tre vanligste svakhetene.

For enkle. Korte innføringsbøker er lettleste og gjør det enkelt å komme i gang. De gir en god første oversikt. Men forenklingen har en pris: kriterier rundes av, differensialdiagnoser utelates og håndtering nevnes knapt. Det holder for å kjenne igjen et lærebokeksempel, men ikke for å vurdere pasienten som ikke ser ut som i boken.

For vanskelige eller for omfattende. I den andre enden finner vi store oppslagsverk. De er grundige og verdifulle for den som allerede kan mye, men de er skrevet for fordypning og forskning, ikke for den som skal lære å tolke EKG i akuttmottaket. Mengden detaljer gjør det vanskelig å se hva som betyr noe klinisk.

Mangler klinisk forankring. Dette er det vanligste problemet. EKG behandles isolert: boken lærer deg hvordan et funn ser ut, men ikke hva det betyr for pasienten, hvilken utredning som bør følge, hvilke differensialdiagnoser som bør vurderes, hvordan risikoen vurderes og hvilken behandling og oppfølging som gjelder. For sykepleiere er det nettopp disse spørsmålene som avgjør hva du gjør videre. Et EKG-funn uten klinisk forankring er en kuriositet; med forankring blir det en beslutning.

En god lærebok forklarer hvorfor kurven ser ut som den gjør, angir kriteriene presist og gjennomgår differensialdiagnosene, knytter funnene til utredning, behandling og oppfølging, viser mange ekte EKG og holdes oppdatert når retningslinjene endres. En grundigere gjennomgang av de mest brukte bøkene, med fordeler og ulemper, finner du i Den beste kliniske EKG-boken: EKG gjort enkelt eller komplett?

Slik dekker EKG-kurset vårt sykepleierens behov

Kurset vårt, Klinisk EKG-tolkning, er skrevet for å unngå de tre svakhetene over. Det går fra grunnleggende elektrofysiologi og avledninger via arytmier, myokardiskemi og hjerteinfarkt, ledningsdefekter, hypertrofi, legemidler, elektrolyttforstyrrelser og genetiske syndromer til arbeids-EKG. Det omfatter både grunnleggende og avansert EKG-tolkning, slik at du kan bruke det både som nybegynner og som erfaren sykepleier som vil fordype deg.

Klinisk forankring gjennom hele kurset

Hver tilstand behandles fra mekanisme til håndtering: elektrofysiologi og patofysiologi, EKG-kriterier, differensialdiagnoser, utredning, risikovurdering og behandling etter gjeldende retningslinjer. EKG presenteres aldri isolert fra pasienten. Dybden er den samme for sykepleiere som for leger, fordi pasienten er den samme.

Interaktive simuleringer

Blant de interaktive simuleringene finner du blant annet AV-blokk, QT-forlengelse og torsades de pointes, kalium og membranpotensial og hjerte-lungeredning. Du endrer en parameter og ser hvordan kurven og fysiologien svarer, noe som gjør sammenhengene forståelige på en måte et statisk bilde ikke kan.

Videoforelesninger

Videoforelesninger finnes i kurset om det normale EKG, som går gjennom hver del av EKG-kurven: bølger, intervaller, akse, ST-segment og T-bølge.

Kunnskapstester

Med EKG-testene kan du sjekke kunnskapene dine i ditt eget tempo, fra grunnleggende EKG til akutt koronarsyndrom og blandede kasus.

Kunnskapsbase og kalkulatorer

Kurset er knyttet til artiklene i kunnskapsbasen og til kliniske kalkulatorer, slik at du kan slå opp et funn eller regne ut for eksempel QTc midt i vakten.

Gå til EKG-kurset Klinisk EKG-tolkning

Vanlige spørsmål

Kan sykepleiere tolke EKG? Ja, og de bør gjøre det. EKG-tolkning er en grunnleggende klinisk kompetanse for sykepleiere. Du tar EKG-et, du ser det først, og vurderingen din avgjør i praksis hvor raskt pasienten får hjelp. Den medisinske diagnosen stilles av lege, men det gjør din tolkning til første ledd i kjeden, ikke til noe overflødig.

Hvor skal brystelektrodene sitte? V1 i fjerde interkostalrom ved høyre sternalrand, V2 i fjerde interkostalrom ved venstre sternalrand, V4 i femte interkostalrom i medioklavikulærlinjen, V3 midt mellom V2 og V4, V5 i fremre og V6 i midtre aksillærlinje, begge i samme horisontalplan som V4. Plasser V4 før V3.

Hvordan regner man ut hjertefrekvensen på et EKG? Ved 25 mm/s deler du 300 på antall store ruter mellom to R-bølger. Ved 50 mm/s deler du 600 på antall store ruter. Ved uregelmessig rytme teller du QRS-kompleksene i ti sekunder og ganger med seks.

Hvilke EKG-funn krever lege umiddelbart? ST-elevasjon som oppfyller infarktkriteriene, venstre grenblokk hos pasient med pågående brystsmerter, bred takykardi, AV-blokk grad II Mobitz type 2 eller AV-blokk grad III, symptomgivende bradykardi, forlenget QTc med ventrikulære ekstrasystoler og et hyperkalemimønster med høye, spisse T-bølger og brede komplekser. Pasienten kobles til overvåkning og lege kontaktes med en gang.

Hva er forskjellen mellom telemetri og hvile-EKG? Hvile-EKG registrerer tolv avledninger i ti sekunder og brukes til å vurdere iskemi, ledningsforstyrrelser, hypertrofi og intervaller. Telemetri overvåker noen få avledninger kontinuerlig for å oppdage arytmier over tid. Telemetri kan ikke utelukke hjerteinfarkt, og et hvile-EKG kan ikke utelukke en anfallsvis arytmi.

Hva skjer hvis armelektrodene byttes om? Ombyttede armelektroder gir negativ P-bølge og negativt QRS-kompleks i avledning I, noe som kan forveksles med dekstrokardi eller et gammelt infarkt. Mistenk ombytting når avledning I ser omvendt ut, men brystavledningene er normale, og ta EKG-et på nytt.

Finnes det et EKG-kurs som passer for sykepleiere? Ja. Kurset Klinisk EKG-tolkning dekker EKG fra elektrofysiologi til håndtering, med interaktive simuleringer, videoforelesninger, EKG-tester og en kunnskapsbase med artikler og kalkulatorer.