Body Roundness Index (BRI)

Klinisk bakgrunn

BMI er den dominerende antropometriske markøren for fedme, men overser fettfordelingen. To individer med samme BMI kan ha helt ulike mengder visceralt fettvev, og det er nettopp det viscerale fettet som best korrelerer med kardiovaskulær og metabolsk risiko. Midjeomkrets fanger opp sentral fedme bedre enn BMI, men korrigerer ikke for at høyere personer har større omkrets av rent geometriske grunner. Midje-høyde-ratio (waist-to-height ratio) er et forsøk på å håndtere dette, men bygger på et enkelt lineært forhold. Body Roundness Index (BRI) ble utviklet for å modellere kroppen som en ellipse og dermed integrere midjeomkrets og høyde til et mål på kroppsform som gjenspeiler visceralt fett bedre enn tradisjonelle indekser [1]. Instrumentet er ikke ment som en diagnostisk test for enkeltindividet, men som en kontinuerlig risikomarkør, særlig anvendelig for populasjonsbasert stratifisering og screening.

Beregning av Body Roundness Index

BRI utledes fra en geometrisk modell der kroppen antas å ha form som en ellipse, der høyden utgjør halve storaksen og midjeomkretsen bestemmer lilleaksen via diameteren $\text{midjeomkrets}/(2\pi)$. Eksentrisiteten $e$ beregnes som:

$$e = \sqrt{1 - \left(\frac{\text{midjeomkrets}/(2\pi)}{0{,}5 \times \text{høyde}}\right)^2}$$

BRI fås ved en lineær transformasjon av eksentrisiteten til en skala som er lettere å tolke:

$$\text{BRI} = 364{,}2 - 365{,}5 \times e$$

der midjeomkrets og høyde angis i samme enhet. En verdi nær 1 svarer til en smal, sylindrisk kropp, og høyere verdier indikerer rundere kroppsform. I NHANES-databasen var den laveste observerte BRI-verdien omkring 1 og den høyeste omkring 16 [1].

Utledningsstudien av Thomas m.fl. (2013) samlet tre databaser: NHANES III (6 439 voksne med DXA-målt kroppsfett), St. Luke's/Roosevelt Hospital i New York (MR-målt visceralt fettvev) og Christian-Albrechts-Universität i Kiel (MR-målt visceralt fettvev, brukt til validering). Formålet var å relatere BRI til både prosent kroppsfett og prosent visceralt fettvev, og å sammenligne prediksjonsevnen med BMI, midjeomkrets og hofteomkrets [1].

Tolkning i praksis

BRI er en kontinuerlig variabel uten anerkjent diagnostisk brytpunkt for den enkelte pasient. I den store NHANES-baserte mortalitetsstudien av Zhang m.fl. (2024) ble BRI kategorisert i kvintiler, og assosiasjonen med totaldødelighet fulgte et U-formet mønster [2]:

Disse båndene er utledet fra en amerikansk populasjonsbasert kohort og skal ikke tolkes som diagnostiske terskler for enkeltindividet. De kan likevel veilede når BRI brukes som screeningmarkør: en verdi under omkring 3,4 eller over omkring 6,9 bør føre til videre vurdering av henholdsvis ernæringsstatus og kardiometabolsk risikoprofil.

I en tverrsnittsstudie av Qiu m.fl. (2024) på 11 980 voksne fra NHANES 2007 til 2018 var den øverste kvartilen av BRI (≥ 6,40) assosiert med 83 prosent økt odds for diabetes eller prediabetes sammenlignet med den laveste kvartilen (< 3,81), etter justering for alder, kjønn, etnisitet og livsstilsfaktorer (OR 1,83, 95 % KI 1,29 til 2,58) [3]. Hver enhets økning i BRI svarte til 17 prosent økt odds for diabetes eller prediabetes (OR 1,17, 95 % KI 1,07 til 1,27) [3].

Validering og ytelse

I utledningsstudien forklarte kombinert midje- og hofteeksentrisitet noe mer av variansen i prosent kroppsfett enn BMI, midjeomkrets eller hofteomkrets alene, men forbedringen var marginal [1]. For prosent visceralt fettvev var midjeomkrets den enkeltvis sterkeste tradisjonelle prediktoren, og eksentrisitetsbaserte modeller var sammenlignbare, men ikke overlegne når kovariater som alder og høyde ble inkludert [1].

I den eksterne valideringen av Zhang m.fl. (2024), basert på 32 995 voksne fra NHANES 1999 til 2018 med medianoppfølging på 9,98 år, ble en U-formet assosiasjon mellom BRI og totaldødelighet bekreftet [2]. Gjennomsnittlig BRI økte fra 4,80 til 5,62 i løpet av perioden, noe som gjenspeiler den økende fedmeprevalensen i USA.

Den sammenlignende studien av Zhang m.fl. (2025) evaluerte BRI mot BMI og andre fedmeindekser i tre prospektive kohorter av eldre: CHARLS (Kina, 5 768 deltakere), HRS (USA, 3 151) og ELSA (England, 3 016), alle med deltakere ≥ 45 år [4]. En multivariat Cox-modell med alder, hypertensjon, systolisk blodtrykk, BMI og BRI som prediktorer for insident kardiovaskulær sykdom ga C-indeks 0,63 i treningskohorten (CHARLS), 0,663 i testkohorten (HRS) og 0,621 i den eksterne valideringskohorten (ELSA) [4]. BRI viste sterkere assosiasjon med kardiovaskulær sykdom enn BMI i både trenings- og valideringskohortene, men modellens diskriminasjon var gjennomgående moderat [4].

I diabetesstudien av Qiu m.fl. (2024) hadde BRI den høyeste AUC (0,68) for prediksjon av diabetes og prediabetes, sammenlignet med BMI, midjeomkrets og ABSI [3]. Også her var diskriminasjonen moderat og ikke tilstrekkelig til at BRI kan erstatte diagnostiske tester.

Begrensninger

BRI bygger på antakelsen om at kroppens tverrsnitt ved midjen er sirkulært, noe som sjelden stemmer i virkeligheten. Modellen tar ikke hensyn til forskjeller i muskelmasse, alder eller etnisitet som påvirker forholdet mellom kroppsform og visceralt fett. Utledningskohorten var overveiende amerikansk og tysk med begrenset representasjon av asiatiske populasjoner, noe som begrenser generaliserbarheten.

Instrumentet mangler anerkjente diagnostiske brytpunkter for enkeltindividet. Båndene som er rapportert i litteraturen, er populasjonsbaserte kvintil- eller kvartilgrenser, ikke klinisk validerte terskler. Å bruke BRI som eneste beslutningsgrunnlag for å klassifisere en pasient som frisk eller syk er derfor ikke berettiget.

BRI korrelerer sterkt med midjeomkrets, og den marginale forbedringen i prediksjonsevne sammenlignet med enklere mål som midje-høyde-ratio er liten. I klinisk akutte sammenhenger eller hos pasienter med ascites, graviditet eller bukkirurgi er midjeomkrets ikke pålitelig, og BRI skal ikke beregnes.

Kilder

1. Thomas DM, Bredlau C, Bosy-Westphal A, m.fl. Relationships between body roundness with body fat and visceral adipose tissue emerging from a new geometrical model. Obesity (Silver Spring). 2013. PMID: 23519954
2. Zhang X, Ma N, Lin Q, m.fl. Body Roundness Index and All-Cause Mortality Among US Adults. JAMA Network Open. 2024. PMID: 38837158
3. Qiu L, Xiao Z, Fan B, m.fl. Association of body roundness index with diabetes and prediabetes in US adults from NHANES 2007–2018: a cross-sectional study. Lipids in Health and Disease. 2024. PMID: 39154165
4. Zhang Y, Wang Y, Qiao S, m.fl. Comparative performance of body roundness index and traditional obesity indices in predicting cardiovascular risk: machine learning insights from three prospective aging cohorts. Frontiers in Endocrinology. 2025. PMID: 41079193