…kartlegging og behandling av reversible årsaker. Ettersom prognosen beskrives som benign, er behandlingen primært rettet mot symptomlindring og er kanskje ikke nødvendig hos asymptomatiske pasienter…

…pasientens kliniske status (ABCDE prinsippet), EKG analyse og kartlegging av utløsende faktorer. EKG er hjørnesteinen i diagnostikken. Den første og viktigste oppgaven er å måle…

…angir når pasienten sovnet og sto opp. Holter EKG og lengre rytmeregistrering Indikasjoner Palpitasjoner, presynkope eller synkope med mistanke om arytmigenese. Kartlegging av frekvenskontroll ved…

…en pasient presenterer seg med sinustakykardi uten åpenbar årsak (som f.eks. pågående fysisk aktivitet), bør en strukturert utredning gjennomføres: Anamnese: Kartlegging av inntak av…

…<40 %). Anbefalt kapittel: Ejeksjonsfraksjon Ejeksjonsakselerasjonstid (EAT) Ejeksjonsakselerasjonstid måler tiden fra start av flow til maksimal systolisk hastighet i LVOT eller aorta ascendens. Denne parameteren korrelerer…

…Kartlegging av tobakkseksponering Ved enhver kardiovaskulær vurdering bør følgende kartlegges: Nåværende røykestatus. Antall sigaretter per dag. Røykevarighet og kumulativ eksponering. Tidligere røykesluttforsøk og varigheten av…

…arytmi, eller fremkaller helt nye arytmier hos pasienten. Elektrofysiologiske mekanismer for proarytmi involverer forlenget repolarisasjon, økt transmural dispersjon, utvikling av EADer med påfølgende TdP, samt…

…også forekomme hos pasienter uten påvisbar strukturell hjertesykdom ("lone AT"). Viktige medvirkende faktorer inkluderer akutt sykdom, elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi og hypomagnesemi), lungesykdommer, bruk av sympatomimetika…