Behandling av STEMI (akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon)
Denne siden oppsummerer de nyeste anbefalingene for behandling av akutt koronarsyndrom med vedvarende ST-elevasjon (dvs. STEMI, akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon).1
Førstegangsdiagnose av STEMI
EKG
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
Et 12-avlednings-EKG bør tolkes umiddelbart (innen 10 minutter) ved første medisinske kontakt.
I
B
EKG-monitorering bør starte umiddelbart, og en defibrillator må være klar.
I
B
Vurder å koble til avledningene V7, V8 og V9 hos pasienter med sterk mistanke om posteriort akutt hjerteinfarkt (f.eks. på grunn av reciprokke ST-segmentdepresjoner i V1, V2, V3).
IIa
B
Hos pasienter med inferiort myokardinfarkt bør man vurdere å koble V3R og V4R for å oppdage samtidig høyre ventrikkelinfarkt.
IIa
B
Rutinemessig blodprøvetaking for serummarkører er indisert så snart som mulig i den akutte fasen, men bør ikke forsinke reperfusjonsbehandlingen.
I
C
Blodprøver
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Serumbiomarkører for hjerteinfarkt (troponin) bør tas så tidlig som mulig uten å forsinke reperfusjonsbehandlingen.
I
C
Symptomlindring
Symptom
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
Hypoksi
Oksygen er indisert hvis SaO2 < 90 % eller PaO2 < 60 mmHg.
I
C
Smerte
Titrerte i.v. opioider.
IIa
C
Angst
Tranquillizer (f.eks. benzodiazepin) vurderes.
IIa
C
Hjertestans
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Hasteangiografi er indisert hos pasienter med ST-elevasjon.
I
B
TTM (målrettet temperaturregulering) er indisert etter gjenopplivning hvis pasienten fortsatt ikke responderer.
I
B
Hos pasienter uten ST-elevasjoner vurderes akutt angiografi etter gjenopplivning hvis det er stor sannsynlighet for pågående myokardiskemi.
IIa
C
Logistikk prehospitalt
Håndtering
Anbefaling
Evidensnivå
Den prehospitale behandlingen av STEMI-pasienter bør organiseres regionalt (inkludert alle komponenter fra akuttmedisinsk ekspedisjon til kateteriseringslaboratorium) for å kunne gi reperfusjonsbehandling så tidlig som mulig.
I
B
Utpekte PCI-sentre bør tilby angiografi og reperfusjon 24/7 uten forsinkelse.
I
B
Pasienter som overføres til PCI-sentre, kan gå utenom akuttmottaket for å gjennomgå primær PCI uten forsinkelse.
I
B
Ambulansepersonell må være opplært og utstyrt for å kunne identifisere STEMI og administrere fibrinolyse om nødvendig.
I
C
Hvis det er mulig, bør pasienter sendes utenom PCI-sentre til et PCI-kompatibelt senter.
I
C
Reperfusjonsbehandling
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Reperfusjon er indisert hos alle pasienter med symptomer på iskemi av <12 timers varighet og vedvarende ST-elevasjoner.
I
A
Primær PCI anbefales fremfor fibrinolyse innen angitte tidsrammer.
I
A
Hvis primær PCI ikke kan utføres i tide, anbefales fibrinolytisk behandling innen 12 timer etter symptomdebut hos pasienter uten kontraindikasjoner.
I
A
I fravær av ST-elevasjon er primær PCI indisert hos pasienter med symptomer som tyder på akutt hjerteinfarkt og minst ett av følgende kriterier er til stede – hemodynamisk ustabilitet eller kardiogent sjokk – tilbakevendende eller vedvarende brystsmerter som ikke lar seg behandle med medisiner – livstruende arytmier eller hjertestans – mekaniske komplikasjoner av akutt hjerteinfarkt. – akutt hjertesvikt – tilbakevendende dynamiske ST-segment- eller T-bølgeforandringer, spesielt med intermitterende ST-segmentheving.
I
C
Angiografi innen 24 timer anbefales hvis symptomene er fullstendig lindret og ST-elevasjon er fullstendig normalisert spontant eller etter administrering av nitroglyserin (forutsatt at det ikke er tilbakefall av symptomer eller ST-elevasjon).
I
C
Hvis tiden fra symptomdebut er >12 timer, er en primær PCI-strategi indisert i nærvær av pågående iskemiske symptomer, hemodynamisk ustabilitet eller livstruende arytmier.
I
C
En rutinemessig primær PCI-strategi bør vurderes hos pasienter som debuterer sent (12-48 timer) etter symptomdebut.
IIa
B
Hos asymptomatiske pasienter er rutinemessig PCI av en okkludert infarktrelatert arterie >48 timer etter debut av STEMI ikke indisert.
III
A
Strategi for primær perkutan koronar intervensjon
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Primær PCI av den infarktrelaterte arterien (IRA) er indisert.
I
A
Gjentatt angiografi (med angiografi etter behov) anbefales hos pasienter med tegn på residiverende eller gjenværende iskemi etter primær PCI.
I
C
Stenting anbefales for primær PCI. Ballongangioplastikk er dårligere enn stenting.
I
A
Stenting med den nye generasjonen medikamentavgivende stenter (DES) anbefales fremfor bare metallstenter (BMS).
I
A
Radial tilgang anbefales fremfor femoral tilgang hvis den utføres av en erfaren radial operatør.
I
A
Trombeaspirasjon anbefales ikke som rutine.
III
A
Rutinemessig bruk av utsatt stenting anbefales ikke.
III
B
Revaskularisering av ikke-IRA-lesjoner bør vurderes hos STEMI-pasienter med flerkarsykdom før utskrivning fra sykehus.
IIa
A
PCI uten IRA under indeksprosedyren bør vurderes hos pasienter med kardiogent sjokk.
IIa
C
CABG bør vurderes hos pasienter med pågående iskemi og store områder med kompromittert myokard hvis PCI av IRA ikke kan utføres.
IIa
C
Periprocedural og postprocedural antitrombotisk behandling hos pasienter som gjennomgår primær PCI
Kontraindikasjoner (f.eks. overdreven blødningsrisiko) utelukker bruk av noen av legemidlene som er oppført nedenfor.
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Prasugrel (P2Y12-hemmer) eller ticagrelor (P2Y12-hemmer) – eller klopidogrel hvis disse ikke er tilgjengelige eller er kontraindisert – anbefales før (eller senest på tidspunktet for) PCI og opprettholdes over 12 måneder, med mindre det foreligger kontraindikasjoner.
I
A
Aspirin (peroralt eller i.v.) anbefales så snart som mulig for alle pasienter.
I
B
GP IIb/IIIa-hemmere vurderes hvis det er tegn på manglende blodgjennomstrømning eller en trombotisk komplikasjon.
IIa
C
Cangrelor kan vurderes hos pasienter som ikke har fått P2Y12-hemmere.
IIb
A
Antikoagulasjon anbefales for alle pasienter i tillegg til platehemmende behandling under primær PCI.
I
C
Rutinemessig bruk av ufraksjonert heparin (UFH) anbefales.
I
C
Hos pasienter med heparinindusert trombo- cytopeni anbefales bivalirudin som antikoagulasjonsmiddel under primær PCI.
I
C
Rutinemessig bruk av enoksaparin i.v. bør vurderes.
IIa
A
Rutinemessig bruk av bivalirudin bør vurderes.
IIa
A
Fondaparinux anbefales ikke for primær PCI.
III
B
Fibrinolytisk behandling
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Når fibrinolyse er reperfusjonsstrategien, anbefales det å starte denne behandlingen så snart som mulig etter at STEMI er diagnostisert, helst prehospitalt.
I
A
Tenecteplase, alteplase eller reteplase er de anbefalte midlene.
I
B
En halv dose tenecteplase bør vurderes hos pasienter >75 år.
IIa
B
Oralt eller i.v. aspirin er indisert.
I
B
Klopidogrel er indisert i tillegg til acetylsalisylsyre.
I
A
DAPT (acetylsalisylsyre pluss en P2Y12-hemmer) er indisert i opptil 1 år hos pasienter som gjennomgår fibrinolyse og påfølgende PCI.
I
C
Overføring til et PCI-kompatibelt senter etter fibrinolyse er indisert hos alle pasienter umiddelbart etter fibrinolyse.
I
A
Akutt angiografi og PCI hvis indisert, anbefales hos pasienter med hjertesvikt/sjokk.
I
A
Rescue PCI er indisert umiddelbart når fibrinolyse har sviktet (<50 % ST-segmentoppløsning etter 60-90 minutter) eller når som helst ved tilstedeværelse av hemodynamisk eller elektrisk ustabilitet eller forverring av iskemi.
I
A
Angiografi og PCI av den infarktrelaterte arterien, hvis indisert, anbefales mellom 2 og 24 timer etter vellykket fibrinolyse.
I
A
Akutt angiografi og PCI hvis indisert ved tilbakevendende iskemi eller tegn på reokklusjon etter vellykket initial fibrinolyse.
I
B
Logistiske problemer i forbindelse med sykehusopphold
Emne
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Overføring tilbake til et henvisende sykehus som ikke utfører PCI
Overføring samme dag bør vurderes som hensiktsmessig hos utvalgte pasienter etter vellykket primær PCI, dvs. pasienter uten pågående myokardisk iskemi, arytmi eller hemodynamisk ustabilitet, som ikke trenger vasoaktiv eller mekanisk støtte, og som ikke trenger ytterligere tidlig revaskularisering.
IIa
C
Overvåkning
Alle STEMI-pasienter bør overvåkes med EKG i minst 24 timer.
I
C
Lengde på oppholdet på intensivavdelingen
Det anbefales at pasienter med vellykket reperfusjonsbehandling og et ukomplisert klinisk forløp blir værende på intensivavdelingen/intensivavdelingen i minst 24 timer når det er mulig, og at de deretter kan flyttes til en nedtrappende overvåket seng i ytterligere 24-48 timer.
I
C
Utskrivning fra sykehus
Tidlig utskrivning (innen 48-72 timer) bør vurderes som hensiktsmessig for utvalgte lavrisikopasienter hvis det legges til rette for tidlig rehabilitering og adekvat oppfølging.
IIa
A
Hyperglykemi
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Glykemisk status evalueres hos alle pasienter. Gjentatte målinger er indisert hos pasienter med kjent diabetes eller hyperglykemi.
I
C
Hos pasienter som bruker metformin og/eller SGLT2-hemmere, bør nyrefunksjonen overvåkes i minst 3 dager etter angiografi.
I
C
Glukosesenkende behandling bør vurderes hos ACS-pasienter med glukosenivåer >10 mmol/l (>180 mg/dl), mens episoder med hypoglykemi (definert som glukosenivåer <_3,9 mmol/l eller <_ 70 mg/dl) bør unngås.
IIa
C
Mindre streng glukosekontroll bør vurderes i den akutte fasen hos pasienter med mer avansert kardiovaskulær sykdom, høyere alder, lengre diabetesvarighet og flere komorbiditeter.
IIa
C
Bildediagnostikk og stresstesting ved STEMI
Tema
Håndtering
Nivå av evidens
Ved presentasjon
Akutt ekkokardiografi er indisert hos pasienter med kardiogent sjokk og/eller hemodynamisk ustabilitet eller mistanke om mekaniske komplikasjoner uten å utsette angiografi.
I
C
Ved presentasjon
Akutt ekkokardiografi før koronar angiografi bør vurderes hvis diagnosen er usikker.
IIa
C
Ved presentasjon
Rutinemessig ekkokardiografi som forsinker akutt angiografi anbefales ikke.
III
C
Ved presentasjon
CT-angiografi av koronararteriene anbefales ikke
III
C
Under sykehusoppholdet (etter primær PCI)
Rutinemessig ekkokardiografi for å vurdere venstre ventrikkel- og hjertekammerfunksjon i hvile, påvise tidlige mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt og utelukke trombe i venstre ventrikkel anbefales hos alle pasienter.
I
B
Under sykehusoppholdet (etter primær PCI)
Akutt ekkokardiografi er indisert hos hjertemodynamisk ustabile pasienter.
I
C
Under sykehusoppholdet (etter primær PCI)
Når ekkokardiografi er suboptimal/inkonklusiv, bør en alternativ avbildningsmetode (fortrinnsvis CMR) vurderes.
IIa
C
Under sykehusoppholdet (etter primær PCI)
Enten stressekko, CMR, SPECT eller PET kan brukes for å vurdere myokardiskemi og viabilitet, også ved flerkars koronarsykdom.
IIb
C
Etter utskrivning
Hos pasienter med LVEF <_40 % før utskrivning anbefales gjentatt ekkokardiografi 6-12 uker etter hjerteinfarkt, og etter fullstendig revaskularisering og optimal medisinsk behandling, for å vurdere det potensielle behovet for primærforebyggende ICD-implantasjon.
I
C
Etter utskrivning
Når ekkokardiografi er suboptimal eller inkonklusiv, bør alternative avbildningsmetoder (fortrinnsvis CMR) vurderes for å vurdere venstre ventrikkelfunksjon.
IIa
C
Atferdsaspekter etter hjerteinfarkt med ST-elevasjon
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Det anbefales å identifisere røykere og gi gjentatte råd om røykeslutt, med tilbud om hjelp til bruk av oppfølgingsstøtte, nikotinerstatningsterapi, vareniklin og bupropion, hver for seg eller i kombinasjon.
I
A
Deltakelse i et hjerterehabiliteringsprogram anbefales.
I
A
Det anbefales en røykesluttprotokoll for alle sykehus som deltar i behandlingen av STEMI-pasienter.
I
C
Bruk av polypiller og kombinasjonsbehandling for å øke etterlevelsen av medikamentell behandling kan vurderes.
IIb
B
Vedlikeholdende antitrombotisk strategi etter hjerteinfarkt med ST-elevasjon
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
Platehemmende behandling med lavdose acetylsalisylsyre (75-100 mg) er indisert.
I
A
DAPT i form av acetylsalisylsyre pluss ticagrelor og prasugrel (eller klopidogrel hvis ticagrelor eller prasugrel ikke er tilgjengelig eller er kontraindisert), anbefales i 12 måneder etter PCI, med mindre det foreligger kontraindikasjoner som for høy blødningsrisiko.
I
A
PPI i kombinasjon med DAPT anbefales hos pasienter med høy risiko for gastrointestinale blødningerc.
I
B
Hos pasienter med indikasjon for oral antikoagulasjon er orale antikoagulantia indisert i tillegg til platehemmende behandling.
I
C
Hos pasienter som har høy risiko for alvorlige blødningskomplikasjoner, bør seponering av P2Y12-hemmerbehandling etter 6 måneder vurderes.
IIa
B
Hos STEMI-pasienter med stentimplantasjon og indikasjon for oral antikoagulasjon bør trippelbehandling vurderes i 1-6 måneder (i henhold til en avveining mellom estimert risiko for tilbakevendende koronarhendelser og blødninger).
IIa
C
DAPT i 12 måneder hos pasienter som ikke har gjennomgått PCI, bør vurderes med mindre det foreligger kontraindikasjoner som for høy blødningsrisiko.
IIa
C
Hos pasienter med trombe i venstre ventrikkel bør antikoagulasjon administreres i opptil 6 måneder med veiledning av gjentatt bildediagnostikk.
IIa
C
Hos pasienter med høy iskemisk risiko som har tolerert DAPT uten blødningskomplikasjoner, kan behandling med DAPT i form av ticagrelor 60 mg to ganger daglig i tillegg til acetylsalisylsyre i mer enn 12 måneder vurderes i opptil 3 år.
IIb
B
Hos pasienter med lav blødningsrisiko som får acetylsalisylsyre og klopidogrel, kan lavdose rivaroksaban (2,5 mg to ganger daglig) vurderes.
IIb
B
Bruk av ticagrelor eller prasugrel anbefales ikke som en del av trippel antitrombotisk behandling med acetylsalisylsyre og oral antikoagulasjon.
III
C
Rutinemessig behandling i den akutte, subakutte og langsiktige fasen: betablokkere, angiotensinkonverterende enzymhemmere, angiotensin II-reseptorblokkere, mineralokortikoidreseptorantagonister og lipidsenkende behandling etter hjerteinfarkt med ST-elevasjon
Tema
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
Betablokkere
Oral behandling med betablokkere er indisert hos pasienter med hjertesvikt og/eller LVEF <40 % med mindre det er kontraindisert.
I
A
Betablokkere
Intravenøse betablokkere bør vurderes ved innleggelse hos pasienter som gjennomgår primær PCI uten kontraindikasjoner, uten tegn på akutt hjertesvikt og med SBP > 120 mmHg.
IIa
A
Betablokkere
Rutinemessig peroral behandling med betablokkere bør vurderes under sykehusoppholdet og videreføres deretter hos alle pasienter uten kontraindikasjoner.
IIa
B
Betablokkere
Intravenøse betablokkere må unngås hos pasienter med hypotensjon, akutt hjertesvikt eller AV-blokk, eller alvorlig bradykardi.
III
B
Lipidsenkende behandling
Det anbefales å starte høyintensiv statinbehandling så tidlig som mulig, med mindre det er kontraindisert, og å opprettholde behandlingen over lang tid.
I
A
Lipidsenkende behandling
Det anbefales et LDL-C-mål på <1,8 mmol/L (70 mg/dL) eller en reduksjon på minst 50 % hvis LDL-C ved baseline ligger mellom 1,8-3,5 mmol/L (70-135 mg/dL).
I
B
Lipidsenkende behandling
Det anbefales å ta en lipidprofil hos alle STEMI-pasienter så snart som mulig etter innleggelse.
I
C
Lipidsenkende behandling
hos pasienter med LDL-C >1,8 mmol/l (>70 mg/dl) til tross for en maksimalt tolerert statindose, og som fortsatt har høy risiko, bør ytterligere behandling for å redusere LDL-C vurderes.
IIa
A
ACE-hemmere/ARB-hemmere
ACE-hemmere anbefales, med start innen de første 24 timene etter STEMI hos pasienter med tegn på hjertesvikt, systolisk dysfunksjon i venstre ventrikkel, diabetes eller et anteriort infarkt.
I
A
ACE-hemmere/ARB
En ARB, fortrinnsvis valsartan, er et alternativ til ACE-hemmere hos pasienter med hjertesvikt og/eller systolisk dysfunksjon i venstre ventrikkel, særlig hos dem som ikke tåler ACE-hemmere.
I
B
ACE-hemmere/ARB-hemmere
ACE-hemmere bør vurderes hos alle pasienter dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.
IIa
A
MRA
MRA anbefales hos pasienter med LVEF <40 % og hjertesvikt eller diabetes, som allerede får en ACE-hemmer og en betablokker, forutsatt at det ikke foreligger nyresvikt eller hyperkalemi.
I
B
Anbefalinger for behandling av venstre ventrikkeldysfunksjon og akutt hjertesvikt ved ST-elevasjonsinfarkt
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
Behandling med ACE-hemmer (eller ARB hvis det ikke tolereres) er indisert så snart hemodynamisk stabilitet foreligger for alle pasienter med tegn på LVEF <40 % og/eller hjertesvikt for å redusere risikoen for sykehusinnleggelse og død.
I
A
Betablokkerbehandling anbefales hos pasienter med LVEF <40 % og/eller hjertesvikt etter stabilisering, for å redusere risikoen for død, tilbakevendende hjerteinfarkt og sykehusinnleggelse for hjertesvikt.
I
A
MRA anbefales hos pasienter med hjertesvikt og LVEF <40 % uten alvorlig nyresvikt eller hyperkalemi for å redusere risikoen for kardiovaskulær sykehusinnleggelse og død.
I
B
Loop-diuretika anbefales hos pasienter med akutt hjertesvikt med symptomer/tegn på væskeoverbelastning for å bedre symptomene.
I
C
Nitrater anbefales til pasienter med symptomatisk hjertesvikt med SBP > 90 mmHg for å bedre symptomer og redusere overbelastning.
I
C
Oksygen er indisert hos pasienter med lungeødem med SaO2 <90 % for å opprettholde en metning >95 %.
I
C
Intubasjon av pasienten er indisert hos pasienter med respirasjonssvikt eller utmattelse som fører til hypoksemi, hyperkapni eller acidose, og hvis ikke-invasiv ventilasjon ikke tolereres.
I
C
Ikke-invasiv overtrykksventilasjon (kontinuerlig positivt luftveistrykk, bifasisk positivt luftveistrykk) bør vurderes hos pasienter med respirasjonssvikt (respirasjonsfrekvens >25 åndedrag/min, SaO2 <90 %) uten hypotensjon.
IIa
B
Intravenøse nitrater eller natriumnitroprussid bør vurderes hos pasienter med hjertesvikt og forhøyet SBP for å kontrollere blodtrykket og bedre symptomene.
IIa
C
Opiater kan vurderes for å lindre dyspné og angst hos pasienter med lungeødem og alvorlig dyspné. Respirasjonen bør overvåkes.
IIb
B
Inotrope midler kan vurderes hos pasienter med alvorlig hjertesvikt med hypotensjon som ikke responderer på standard medisinsk behandling.
IIb
C
Kardiogent sjokk ved STEMI
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Umiddelbar PCI er indisert for pasienter med kardiogent sjokk hvis koronaranatomien er egnet. Hvis koronar anatomi ikke er egnet for PCI, eller PCI har mislyktes, anbefales akutt CABG.
I
B
Invasiv blodtrykksovervåking med arteriekateter anbefales.
I
C
Umiddelbar Doppler-ekkokardiografi er indisert for å vurdere ventrikkel- og klaffefunksjoner, belastningsforhold og for å oppdage mekaniske komplikasjoner.
I
C
Det er indisert at mekaniske komplikasjoner behandles så tidlig som mulig etter diskusjon med hjerteteamet.
I
C
Oksygen/mekanisk respirasjonsstøtte er indisert i henhold til blodgassene.
I
C
Fibrinolyse bør vurderes hos pasienter med kardiogent sjokk hvis en primær PCI-strategi ikke er tilgjengelig innen 120 minutter etter STEMI-diagnosen og mekaniske komplikasjoner er utelukket.
IIa
C
Komplett revaskularisering under indeksprosedyren bør vurderes hos pasienter med kardiogent sjokk.
IIa
C
Intra-aortal ballongpumping bør vurderes hos pasienter med hemodynamisk ustabilitet/kardiogent sjokk på grunn av mekaniske komplikasjoner.
IIa
C
Hemodynamisk vurdering med lungearteriekateter kan vurderes for å bekrefte diagnosen eller veilede behandlingen.
IIb
B
Ultrafiltrering kan vurderes for pasienter med refraktær overbelastning som ikke har respondert på diuretikabaserte strategier.
IIb
B
Inotrope/vasopressorer kan vurderes for hemodynamisk stabilisering.
IIb
C
Kortvarig mekanisk støttec kan vurderes hos pasienter i refraktært sjokk.
IIb
C
Rutinemessig intra-aortal ballongpumping er ikke indisert.
III
B
Atrieflimmer ved STEMI
Emne
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Akutt kontroll av hjertefrekvensen ved atrieflimmer
Intravenøse betablokkere er indisert for å kontrollere hjertefrekvensen dersom det er nødvendig og det ikke foreligger kliniske tegn på akutt hjertesvikt eller hypotensjon.
I
C
Akutt frekvenskontroll av AF
Intravenøs amiodaron er indisert for frekvenskontroll ved behov og ved samtidig akutt hjertesvikt og uten hypotensjon.
I
C
Akutt frekvenskontroll av AF
Intravenøs digitalis bør vurderes for å kontrollere hjertefrekvensen hvis det er nødvendig ved samtidig akutt hjertesvikt og hypotensjon.
IIa
B
Kardioversjon
Umiddelbar elektrisk kardioversjon er indisert når adekvat frekvenskontroll ikke kan oppnås raskt med farmakologiske midler hos pasienter med AF og pågående iskemi, alvorlig hemodynamisk svikt eller hjertesvikt.
I
C
Kardioversjon
Intravenøs amiodaron er indisert for å fremme elektrisk kardioversjon og/eller redusere risikoen for tidlig tilbakefall av AF etter elektrisk kardioversjon hos ustabile pasienter med nyoppstått AF.
I
C
Kardioversjon
Hos pasienter med dokumentert de novo AF i den akutte fasen av STEMI, bør langvarig oral antikoagulasjon vurderes avhengig av CHA2DS2-VASc-score og med hensyn til samtidig antitrombotisk behandling.
IIa
C
Kardioversjon
Digoksin er ineffektivt når det gjelder å konvertere nyoppstått AF til sinusrytme og er ikke indisert for rytmekontroll.
III
A
Kardioversjon
Kalsiumkanalblokkere og betablokkere, inkludert sotalol, er ineffektive når det gjelder å konvertere nylig debuterende AF til sinusrytme.
III
B
Kardioversjon
Profylaktisk behandling med antiarytmika for å forebygge AF er ikke indisert.
III
B
Akutte ventrikulære arytmier og overledningsforstyrrelser
Håndtering
Anbefaling
Nivå av evidens
Intravenøs betablokkerbehandling er indisert for pasienter med polymorf VT og/eller VF med mindre det er kontraindisert.
I
B
Rask og fullstendig revaskularisering anbefales for å behandle myokardiskemi som kan være til stede hos pasienter med tilbakevendende VT og/eller VF.
I
C
Intravenøs amiodaron anbefales for behandling av tilbakevendende polymorf VT.
I
C
Korrigering av elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi og hypomagnesemi) anbefales hos pasienter med VT og/eller VF.
I
C
Ved sinusbradykardi med hemodynamisk intoleranse eller høygradig AV-blokk uten stabil fluktrytme: – i.v. positiv kronotrop medisinering (adrenalin, vasopressin og/eller atropin) er indisert – midlertidig pacing er indisert ved manglende respons på positiv kronotrop medisinering – akutt angiografi er indisert hvis pasienten ikke har fått tidligere reperfusjonsbehandling.
I
C
Intravenøs amiodaron bør vurderes ved residiverende VT med hemodynamisk intoleranse til tross for gjentatt elektrisk kardioversjon.
IIa
C
Transvenøs kateterpace-terminering og/eller overdrive-pacing bør vurderes hvis VT ikke kan kontrolleres med gjentatt elektrisk kardioversjon.
IIa
C
Radiofrekvenskateterablasjon ved et spesialisert ablasjonssenter etterfulgt av ICD-implantasjon bør vurderes hos pasienter med residiverende VT, VF eller elektrisk storm til tross for fullstendig revaskularisering og optimal medisinsk behandling.
IIa
C
Tilbakevendende VT med hemodynamisk reperkusjon til tross for gjentatt elektrisk kardioversjon kan behandles med lidokain hvis betablokkere, amiodaron og overdrive-stimulering ikke er effektive/anvendelige.
IIb
C
Profylaktisk behandling med antiarytmika er ikke indisert og kan være skadelig.
III
B
Asymptomatiske og hemodynamisk irrelevante ventrikulære arytmier skal ikke behandles med antiarytmika.
III
C
Langtidsbehandling av ventrikulære arytmier og risikovurdering for plutselig død
Behandling
Anbefaling
Nivå av evidens
ICD-behandling anbefales for å redusere plutselig hjertedød hos pasienter med symptomatisk hjertesvikt (NYHA-klasse II-III) og LVEF <35 % til tross for optimal medisinsk behandling i >3 måneder og >6 uker etter hjerteinfarkt, og som forventes å overleve i minst 1 år med god funksjonsstatus.
I
A
ICD-implantasjon eller midlertidig bruk av en bærbar kardioverterdefibrillator kan vurderes <40 dager etter hjerteinfarkt hos utvalgte pasienter (ufullstendig revaskularisering, allerede eksisterende LVEF-dysfunksjon, forekomst av arytmier >48 timer etter STEMI-debut, polymorf VT eller VF).
IIb
C
Referanser
2017 ESC-retningslinjer for behandling av akutt hjerteinfarkt hos pasienter med ST-elevasjon: The Task Force for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC) Borja Ibanez, Stefan James, Stefan Agewall, Manuel J Antunes, Chiara Bucciarelli-Ducci, Héctor Bueno, Alida L P Caforio, Filippo Crea, John A Goudevenos, Sigrun Halvorsen m.fl. European Heart Journal, Volume 39, Issue 2, 07 January 2018, Pages 119-177, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehx393 Publisert: 26. august 2017
