1-2-3-LQTS-risikokalkulator

Lang QT-syndrom (LQTS) er en arvelig kardial kanalopati som kjennetegnes av forlenget ventrikulær repolarisering, noe som disponerer individer for maligne ventrikulære arytmier, særlig torsade de pointes. Tilstanden skyldes først og fremst spesifikke genetiske mutasjoner: tap av funksjon i KCNQ1 (LQT1) og KCNH2 (LQT2), og gevinst av funksjon i SCN5A (LQT3). Disse genetiske anomaliene forstyrrer hjertets ionekanaler, noe som fører til forsinket repolarisering og økt risiko for livstruende arytmiske hendelser.

Hjørnesteinen i behandlingen av LQTS er livsstilsendringer, farmakoterapi og, i høyrisikotilfeller, implantasjon av hjerteproteser. Betablokkere, særlig ikke-selektive midler som nadolol og propranolol, er førstevalg i behandlingen for å redusere risikoen for arytmier hos alle LQTS-genotyper. Disse medikamentene demper adrenerg stimulering, og reduserer dermed sannsynligheten for arytmiutbrudd. Betablokkere eliminerer imidlertid ikke risikoen fullstendig. Hos LQT3-pasienter, der arytmier ofte oppstår i hvile på grunn av sen natriumstrømforsterkning, har natriumkanalblokkeren mexiletin vist seg å ha effekt når det gjelder å forkorte QT-intervallet og redusere arytmiske hendelser, avhengig av den spesifikke mutasjonen som er til stede.

For pasienter med forhøyet risiko – for eksempel pasienter med tidligere hjertestans, tilbakevendende synkoper til tross for betablokkerbehandling eller markant forlenget QT-intervall – anbefales implantasjon av en implanterbar kardioverterdefibrillator (ICD). ICD-er gir umiddelbar intervensjon ved livstruende arytmier og forebygger dermed plutselig hjertedød. I retningslinjene fra 2015 fra European Society of Cardiology (ESC) anbefales ICD-implantasjon hos LQTS-pasienter med høy risiko, og det legges vekt på en omfattende risikovurdering som inkluderer genetiske faktorer og QTc-varighet.

Risikostratifisering og 1-2-3-LQTS-risikomodellen

Nøyaktig risikostratifisering er avgjørende for å kunne ta behandlingsbeslutninger for LQTS-pasienter. Tradisjonelle vurderingsmetoder har fokusert på genotype og forlengelse av QTc-intervallet. I 2018 introduserte Mazzanti og medarbeidere 1-2-3-LQTS Risk-modellen, et validert verktøy som er utviklet for å estimere femårsrisikoen for livstruende arytmiske hendelser hos personer med LQT1, LQT2 og LQT3. Denne modellen ble utviklet ved hjelp av en longitudinell kohort fra ett enkelt senter og deretter validert med en uavhengig kohort på 1689 pasienter fra det internasjonale LQTS-registeret i Rochester, NY, USA. Valideringsstudien rapporterte en C-indeks på 0,69 (95 % KI: 0,61-0,77) i valideringskohorten, sammenlignet med en C-indeks på 0,79 (95 % KI: 0,70-0,88) i oppdagelseskohorten. En 5-årsrisikogrense på 5 % eller høyere, som ved hjelp av ROC-kurveanalyse ble bestemt som den optimale balansen for å avgjøre om ICD-implantasjon skulle foretas, ga en NNT (number needed to treat) på ni (95 % KI: 6,3-13,6).

Referanser

Mazzanti, A., Trancuccio, A., Kukavica, D., Pagan, E., Wang, M., Mohsin, M., Peterson, D., Bagnardi, V., Zareba, W., & Priori, S. G. (2022). Uavhengig validering og kliniske implikasjoner av risikoprediksjonsmodellen for langt QT-syndrom (1-2-3-LQTS-Risk). EP Europace, 24 (4), 614-619.

Priori, S. G., Blomström-Lundqvist, C., Mazzanti, A., Blom, N., Borggrefe, M., Camm, J., Elliott, P. M., Fitzsimons, D., Hatala, R., Hindricks, G., Kirchhof, P., Kjeldsen, K., Kuck, K. H., Hernandez-Madrid, A., Nikolaou, N., Norekvål, T. M., Spaulding, C., & Van Veldhuisen, D. J. (2015). 2015 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death. European Heart Journal, 36 (41), 2793-2867.

Ackerman, M. J., Priori, S. G., Dubin, A. M., Kowey, P., Linker, N. J., Slotwiner, D., Triedman, J., Van Hare, G. F., & Gold, M. R. (2017). Betablokkerbehandling av langt QT-syndrom og katekolaminerge polymorfe ventrikulære takykardier: Er alle betablokkere likeverdige? Heart Rhythm, 14 (1), e41-e44.

Schwartz, P. J., Crotti, L. og Insolia, R. (2012). Lang QT-syndrom: Fra genetikk til behandling. Circulation: Arrhythmia and Electrophysiology, 5 (4), 868-877.

Wilde, A. A. M. og Amin, A. S. (2018). Klinisk spektrum av SCN5A-mutasjoner: Lang QT-syndrom, Brugadas syndrom og kardiomyopati. Journal of Cardiovascular Electrophysiology, 29 (1), 109-120.

Mazzanti, A., Maragna, R., Vacanti, G., Monteforte, N., Bloise, R., Memmi, M., Pagan, E., & Priori, S. G. (2016). Genspesifikk behandling med mexiletin reduserer arytmiske hendelser hos pasienter med langt QT-syndrom type 3. Journal of the American College of Cardiology, 67 (9), 1053-1058.