Svømmehallføtter: diagnostikk og behandling

Sammendrag

Svømmehallføtter er en akutt, godartet friksjonsdermatitt på fotsålene som oppstår når vannbløtgjort hud gjentatte ganger gnis mot en ru, sklisikret overflate i et basseng eller på et bassenggulv. Tilstanden svarer til det engelske begrepet pool toes. Den rammer først og fremst barn som løper, leker eller sparker fra mot bunnen i grunne bassenger. Typiske funn er symmetrisk ømhet og velavgrenset erytem på tåputene, forfoten og iblant hælene. Overfladiske erosjoner eller blemmer kan forekomme, mens fotbuen vanligvis er upåvirket. Debut under eller i løpet av timer etter bading, tydelig samsvar med belastningsflatene og rask bedring når eksponeringen opphører, taler sterkt for diagnosen [1,2].

Diagnosen er klinisk. Prøvetaking er ikke nødvendig ved et typisk akutt forløp. Soppmikroskopi eller soppdyrkning er indisert ved skjelling, kløe, interdigital maserasjon, asymmetri eller vedvarende plager. Bakteriedyrkning vurderes ved pustler, væskende erosjoner, uttalt hevelse eller mistanke om utbrudd etter bassengbading. En særlig viktig differensialdiagnose er Pseudomonas-assosiert hot-foot-syndrom, som gir svært smertefulle plantare noduli etter kontakt med kontaminert vann.

Behandlingen består først og fremst av pause fra den utløsende aktiviteten, nedkjøling, beskyttende bandasje ved erosjoner og fuktighetsgivende barrierebehandling. Intakte blemmer bør som regel bli stående. Et middels sterkt lokalt kortikosteroid kan vurderes kortvarig ved tydelig vedvarende inflammasjon, men grunnlaget spesifikt for svømmehallføtter er begrenset til kasusrapporter. Antibiotika og antimykotika skal ikke gis rutinemessig. Tilstanden tilheler vanligvis innen noen dager og senest innen en til to uker. Badesko med sklisikker såle og unngåelse av den utløsende bassengflaten forebygger tilbakefall.

Bakgrunn og epidemiologi

Terminologi og avgrensning

Med svømmehallføtter menes den friksjonsutløste plantare dermatitten som i engelskspråklig litteratur kalles pool toes. Betegnelsen er noe misvisende, fordi forandringene ikke behøver å være begrenset til tærne. Forfoten, forfotputene og hælene kan også være engasjert. Tilsvarende forandringer på hendene kalles pool palms [2,3].

Begrepet bør skilles fra:

• Pool feet, som i deler av den engelske litteraturen betegner en termisk brannskade etter kontakt med soloppvarmet betong eller stein rundt et utendørsbasseng.
• Juvenil plantar dermatose, også kalt sweaty sock dermatitis, som er et mer langtrukket eksem med blank rødhet, hyperkeratose, skjelling og fissurer på belastede deler av forfoten.
• Kjemisk irritativ eller allergisk kontaktdermatitt forårsaket av bassengkjemikalier, gummimaterialer eller badesko.
• Pseudomonas-assosiert hot-foot-syndrom, som er en vannrelatert bakteriell infeksjon eller inflammatorisk reaksjon med ømme plantare noduli.

Den publiserte litteraturen om svømmehallføtter består hovedsakelig av kasusrapporter, korte kasusserier og narrative oversikter. Pålitelige insidensdata mangler. Tilstanden antas sannsynligvis å være underrapportert, fordi den ofte går over uten kontakt med helsetjenesten og kan feildiagnostiseres som eksem, brannskade, soppinfeksjon eller allergisk reaksjon [1,2].

Hvem rammes?

De fleste rapporterte pasientene er barn. Barns epidermis er mer følsom for kombinasjonen av langvarig vanneksponering og mekanisk gnissing. Barn oppholder seg dessuten ofte stående i grunne bassenger og løper, hopper eller sparker fra med føttene mot bunnen. De sklisikrede flatene som skal forebygge fall, kan samtidig gi høy friksjon mot huden [1,2].

Svømmehallføtter kan forekomme allerede ved første besøk i et bestemt basseng. Risikoen ser ut til å være størst ved:

• langvarig vanneksponering
• lek, løping eller vanngymnastikk med gjentatte fraspark
• ru, sklisikrede bassenggulv
• nylig anlagte eller slitte bassengflater
• tidligere uskadet, ikke akklimatisert plantar hud
• samtidig xerose, atopisk eksem eller annen barriereforstyrrelse
• barfotgange på grove flater rundt bassenget

Idrettsutøvere kan også rammes, særlig ved vanngymnastikk eller aktiviteter der deltakerne står på bunnen. Konkurransesvømmere har sannsynligvis lavere risiko, fordi de sjelden belaster bassengbunnen under selve svømmingen. Bassenger for konkurransesvømming har dessuten ofte glattere bunn enn grunne lekebassenger [2]. Hudplager hos den som trener i vann, utgjør en egen gruppe tilstander der både mikroorganismer og kjemiske stoffer i det aktuelle vannmiljøet bidrar, og vannets type og anleggets utforming er derfor viktige anamnestiske opplysninger [7].

Nærliggende friksjonsdermatoser

Pool palms ble beskrevet som symmetriske erytematøse forandringer over de konvekse kontaktflatene på håndflatene og fingrene etter at barn gjentatte ganger hadde gnidd hendene mot en grov bassengvegg. Forandringene forsvant spontant når aktiviteten opphørte [3]. Senere kasusbeskrivelser støtter at pool palms og svømmehallføtter er anatomiske varianter av samme mekaniske prosess [21].

Juvenil plantar dermatose er også relatert til friksjon og okklusjon, men forløpet er mer kronisk. I en eldre serie som omfattet 189 pasienter, ble tilstanden beskrevet som en friksjonsrelatert kontaktdermatitt på forfoten, vanligere ved atopi, men også forekommende hos barn uten atopisk legning [5]. I en sammenstilling av 180 tilfeller var typiske funn blank rødhet, hyperkeratose, lamellær skjelling og smertefulle fissurer på vektbærende deler av fotsålene og tærne [6].

Patofysiologi

Svømmehallføtter oppstår gjennom en kombinasjon av vannindusert barriereforandring og gjentatt mekanisk skjærbelastning. Når stratum corneum hydreres, sveller hornlaget og de mekaniske egenskapene endres. Fuktig hud kan under visse forhold få høyere friksjonskoeffisient enn tørr hud. Gjentatte sidekrefter mot en ru flate skader deretter epidermis, først og fremst på områder der huden er tykk og fiksert mot underlaget, som tåputene og forfotputene [4].

Ved tilstrekkelig belastning separeres epidermale cellelag. Dette kan gi:

1. overfladisk irritasjon med erytem og svie
2. intraepidermal vevsskade med ømhet
3. erosjon når hornlaget løsner
4. væskefylt blemme når en epidermal spalte fylles med væske

Eksperimentelle studier av friksjonsblemmer viser at risikoen bestemmes både av friksjonskraftens størrelse og av antallet gjentatte friksjonssykluser. Jo høyere kraft, desto færre gjentakelser trengs for å framkalle en blemme. Nydanning av epidermis begynner tidlig etter skaden, med høy mitotisk aktivitet etter omtrent ett døgn og gradvis gjenoppbygging av de ytre epidermale lagene i løpet av de følgende dagene [4].

Tilstanden er derfor først og fremst en mekanisk irritasjonsskade, ikke en allergi mot klor og ikke en infeksjon. Den skadde hudbarrieren kan likevel lette sekundær bakteriekolonisering. Erosjoner kan også innebære en inngangsport for virus eller sopp, selv om klinisk betydningsfull sekundær infeksjon ser ut til å være uvanlig ved ukompliserte tilfeller [2].

Klinisk bilde

Anamnese

Den diagnostisk viktigste opplysningen er en nær tidsmessig sammenheng mellom bassengaktivitet og symptomer. Plagene starter vanligvis under badingen eller i løpet av de nærmeste timene. Pasienten eller den foresatte beskriver ofte at barnet:

• har oppholdt seg lenge i et grunt basseng
• har løpt, hoppet eller lekt stående på bunnen
• har badet i et nytt eller uvanlig ru basseng
• fikk vondt allerede før badingen var avsluttet
• hadde vansker med å gå etter badingen
• ikke får tilsvarende reaksjon i andre bassenger

Smerte, svie og ømhet dominerer. Kløe kan forekomme, men er mindre typisk. Uttalt kløe bør vekke mistanke om eksem, tinea pedis eller allergisk kontaktdermatitt [1].

Spør særlig om flere personer som har badet på samme sted, har utviklet liknende symptomer. En klyngeforekomst kan skyldes en svært abrasiv flate, men smertefulle noduli hos flere badende skal også lede til mistanke om Pseudomonas-kontaminasjon.

Hudstatus

Typiske forandringer er:

• symmetrisk plantart erytem
• ømhet ved palpasjon og belastning
• lokalisasjon til de distale tåputene, metatarsalhodene og forfoten
• iblant engasjement av hælene
• skarpt samsvar med kontaktflatene mot bassengbunnen
• spart medial fotbue
• ved kraftigere eksponering, overfladisk avløsning, erosjoner eller blemmer

Det akutte erytemet kan være omgitt av et blekt eller hvitaktig, vannmaserert hornlag. I et rapportert tilfelle hadde et sju år gammelt barn ømme erytematøse områder med begynnende blemmedannelse over tåputene, metatarsalregionene og hælene, mens fotbuene var helt upåvirket [2].

Bilateralitet er vanlig, men ikke et absolutt krav. Fordelingen avhenger av hvordan barnet har belastet føttene. Et barn som hovedsakelig har sparket fra med den ene foten, kan få asymmetriske forandringer.

Samtidige liknende forandringer på håndflater eller fingertupper styrker mistanken om bassengrelatert friksjonsdermatitt [3,21].

Funn som taler mot ukompliserte svømmehallføtter

Følgende funn bør føre til en ny vurdering:

• uttalt kløe snarere enn smerte
• interdigital maserasjon eller skjelling
• kronisk forløp med fissurer og hyperkeratose
• dyptsittende vesikler på fotbuen eller fotsålene
• distinkte, kraftig ømme noduli eller pustler
• pus, tiltakende varmeøkning eller spredende erytem
• feber eller allmennpåvirkning
• purpuriske, blå eller nekrotiske forandringer
• vedvarende plager i mer enn to uker til tross for eliminert eksponering
• tilbakevendende plager også uten bassengkontakt

Utredning og diagnostikk

Klinisk diagnose

Ved typisk anamnese og morfologi stilles diagnosen klinisk. Det finnes ingen validerte diagnosekriterier, men følgende kombinasjon er sterkt veiledende:

En detaljert eksponeringsanamnese er viktigere enn omfattende laboratorieutredning. Spør om bassengets type, gulvets struktur, badingens varighet, aktivitet i vannet, badesko, nye sko og kjemiske hudprodukter. Kontaktdermatitt kan etterlikne mange andre dermatoser, og identifisering av eksponeringen er sentral i diagnostikken [12].

Når er prøvetaking nødvendig?

Ingen prøvetaking er nødvendig ved et første, typisk tilfelle med rask bedring.

Soppdiagnostikk

Ta hudskrap fra en aktiv, skjellende kant, fra interdigitalt område eller fra blemmetaket til direktemikroskopi med kaliumhydroksid når:

• utslettet klør eller skjeller
• tåmellomrommene er engasjert
• plagene er asymmetriske eller ensidige
• pasienten har samtidig neglesopp
• utslettet vedvarer etter at eksponeringen er stanset
• lokalt kortikosteroid vurderes, men tinea ikke sikkert kan utelukkes

Den kliniske treffsikkerheten for tinea pedis er begrenset. I en sammenstilling var sensitiviteten for klinisk diagnose bare 47 prosent på fotsålen og 37 prosent interdigitalt. Direktemikroskopi hadde i en poolet analyse sensitivitet 73,3 prosent, men lav spesifisitet. En negativ prøve utelukker derfor ikke tinea ved høy klinisk mistanke. Soppdyrkning brukes ved fortsatt diagnostisk usikkerhet, utbredt sykdom eller terapisvikt [9].

Bakteriedyrkning

Dyrk fra pustel, væskende erosjon eller purulent sår ved:

• distinkte smertefulle plantare noduli
• pustler eller mistanke om abscess
• økende rødhet etter den første skaden
• feber eller allmennpåvirkning
• immunsuppresjon
• flere samtidige tilfeller etter besøk i samme anlegg

Ved mistanke om bassengrelatert utbrudd bør den kommunale miljøforvaltningen eller tilsvarende smittevernfunksjon kontaktes. Prøvetaking av bassengvann og utstyr er et miljømedisinsk tiltak og erstatter ikke klinisk prøvetaking fra representative hudlesjoner.

Epikutantest

Epikutantest er ikke indisert ved et enkeltstående typisk tilfelle. Den bør vurderes ved residiverende eller kronisk fotdermatitt, særlig hvis forandringene følger badesko, svømmeføtter eller andre materialer. I en liten studie av 17 barn med plantar dermatitt hadde 7 positive reaksjoner mot ett eller flere kontaktallergener [13]. Relevante allergener kan finnes i gummi, lim, lær, fargestoffer, metaller og lokale hudlegemidler [14].

Hudbiopsi

Hudbiopsi er sjelden indisert ved mistenkte svømmehallføtter. Den kan vurderes ved kroniske, terapiresistente eller morfologisk atypiske forandringer når psoriasis, inflammatorisk dermatose, vaskulitt eller annen spesifikk sykdom må skilles ut. Klinisk diagnostikk av kroniske fotdermatoser har begrenset presisjon, og histopatologi kan iblant endre den preliminære diagnosen [15].

Praktisk håndteringsalgoritme

flowchart TD
A["Akutt plantar smerte<br>eller rødhet etter<br>bassengbading"] --> B["Svært smertefulle<br>noduli eller pustler?"]
B -->|Ja| C["Mistenk Pseudomonas<br>hot-foot-syndrom, dyrk<br>og utred badekilden"]
B -->|Nei| D["Overfladisk erytem eller<br>blemme på belastningsflater<br>med spart fotbue?"]
D -->|Ja| E["Svømmehallføtter, klinisk<br>diagnose uten prøvetaking"]
E --> F["Eksponeringsstopp, kjøling,<br>hudbeskyttelse, mykgjørende"]
F --> G["Tilhelet innen<br>1 til 2 uker?"]
G -->|Ja| H["Forebygg med badesko<br>og endret aktivitet"]
G -->|Nei| I["Revurder diagnosen og<br>utvid utredningen"]
D -->|Nei| J["Skjelling, kløe eller<br>maserasjon mellom tær?"]
J -->|Ja| K["Soppmikroskopi og<br>ved behov dyrkning"]
J -->|Nei| L["Kronisk eksem i mønster<br>mot badesko eller svømmefot?"]
L -->|Ja| M["Epikutantest og<br>dermatologisk vurdering"]
L -->|Nei| I

Håndtering ved akutt plantar rødhet eller smerte etter bassengbading. Svært smertefulle noduli eller pustler vurderes først, fordi Pseudomonas hot-foot-syndrom er den viktigste infeksiøse differensialdiagnosen. Et overfladisk erytem eller en blemme som følger belastningsflatene og sparer fotbuen, er tilstrekkelig for klinisk diagnose uten prøvetaking [1,2,10].

Differensialdiagnoser

Dermatoser på fotsålene overlapper hverandre klinisk. Tinea pedis, psoriasis, kontaktdermatitt, dyshidrotisk eksem og juvenil plantar dermatose gir delvis de samme symptomene og den samme morfologien, noe som gjør eksponeringsanamnesen og forløpet avgjørende for å skille tilstandene fra hverandre [8].

Juvenil plantar dermatose

Juvenil plantar dermatose rammer vanligvis barn mellom 3 og 14 år. Tilstanden gir blankt erytem, tørrhet, hyperkeratose, lamellær skjelling og smertefulle fissurer på vektbærende deler av forfoten og stortærne. Tåmellomrommene er ofte spart. Okklusive sko, svetting, raske overganger mellom fuktig og tørt miljø samt friksjon antas å bidra [5,6].

I motsetning til ved svømmehallføtter er forløpet langtrukket eller residiverende, og forandringene forsvinner ikke innen noen dager etter en enkeltstående bading. Atopisk eksem kan forekomme samtidig, men er ikke nødvendig. Lokal takrolimus er rapportert å hjelpe i enkelte behandlingsresistente tilfeller, men grunnlaget er utilstrekkelig for rutinemessig bruk [19].

Tinea pedis

Tinea pedis forårsakes oftest av Trichophyton rubrum eller Trichophyton interdigitale. Infeksjonen er mindre vanlig før puberteten enn hos ungdom og voksne. Interdigital tinea gir kløe, skjelling, maserasjon og fissurer, oftest mellom fjerde og femte tå. Mokkasintypen gir diffus plantar hyperkeratose og skjelling. Vesikulobulløs tinea gir kløende eller smertefulle vesikler, ofte i fotbuen eller på den mediale fotsålen [9].

Den tidsmessige sammenhengen med en enkeltstående bading og den raske bedringen som kjennetegner svømmehallføtter, mangler. Soppinfeksjon bør bekreftes med direktemikroskopi når morfologien ikke er entydig.

Pseudomonas hot-foot-syndrom

Dette er den viktigste infeksiøse differensialdiagnosen. Tilstanden oppstår etter eksponering for vann med høy konsentrasjon av Pseudomonas aeruginosa, ofte i lekebasseng, boblebad eller badeanlegg. I løpet av timer til et par døgn oppstår det svært smertefulle erytematøse noduli på mekanisk belastede deler av fotsålene.

I et utbrudd med 40 barn i alderen 2 til 15 år utviklet lesjonene seg innen 40 timer etter bading i et grunt basseng med abrasiv bunn. P. aeruginosa med samme genetiske mønster ble påvist i en pustel og i bassengvannet. Samtlige barn ble friske innen 14 dager, hovedsakelig med symptomatisk behandling [10].

Et svensk utbrudd omfattet minst 20 barn som fikk plantar hidradenitt innen et døgn etter besøk i et badeland. Kraftig vekst av P. aeruginosa ble påvist i vannfylte leker og ved en skadd bassengflate. Da området ble stengt og gjenstandene fjernet, opphørte tilfellene [11].

Irritativ kontaktdermatitt

Klor, bromforbindelser, rengjøringsmidler og andre kjemikalier kan irritere huden, særlig etter langvarig eksponering eller ved allerede skadd hudbarriere. Irritativ kontaktdermatitt er ofte mer diffus enn svømmehallføtter og begrenses ikke like tydelig til belastningspunktene. Svie er vanligere enn kløe. Diagnosen bygger på eksponering, distribusjon og bedring etter at irritanten er eliminert [12].

Allergisk kontaktdermatitt

Allergisk kontaktdermatitt oppstår etter sensibilisering og gir vanligvis kløe, erytem, vesikler og senere skjelling. Bassengkjemikalier kan i sjeldne tilfeller utløse allergi, men oftere stammer allergenet fra svømmeføtter, badesko eller annet utstyr. Fordelingen følger da kontaktflaten mot materialet, også på fotryggen eller sidene av foten. Relevante allergener omfatter gummiakseleratorer, gummiantioksidanter, krom i lær, lim og fargestoffer [14].

Pitted keratolysis

Pitted keratolysis er en overfladisk bakteriell infeksjon i stratum corneum som fremmes av hyperhidrose, varme og okklusive sko. Typiske funn er multiple små groper eller ringformede erosjoner på den vektbærende fotsålen, ofte med uttalt dårlig lukt. Forløpet er mer kronisk enn ved svømmehallføtter. Evidensen for behandling er begrenset, men lokale antibiotika i kombinasjon med fuktreduksjon og behandling av hyperhidrose ser ut til å være mest effektivt [16].

Dyshidrotisk eksem

Dyshidrotisk eksem gir residiverende, dyptsittende og intenst kløende vesikler på fotsåler, tåsider og iblant håndflater. Vesiklene oppstår ikke bare på mekaniske kontaktflater. Utbrudd kan utløses av varme, svetting og stress. Tinea bør utelukkes før behandling med lokalt kortikosteroid.

Palmoplantar psoriasis

Psoriasis gir velavgrensede symmetriske erytematøse og hyperkeratotiske plakk, ofte med smertefulle fissurer. Neglegroper, onykolyse eller psoriasis på andre lokalisasjoner styrker diagnosen. Plantar psoriasis kan være vanskelig å skille fra kronisk eksem både klinisk og histologisk [15]. Et akutt forløp rett etter bassengbading taler mot psoriasis.

Friksjonsblemme av annen årsak

Nye sko, intensiv gange, løping eller annen idrett kan gi identiske epidermale friksjonsskader. Forskjellen ligger først og fremst i eksponeringsanamnesen. Inspiser både sko og strømper, og spør om aktivitet før og etter badingen.

Kuldeskade, pernio og karreaksjoner

Pernio gir ømme eller kløende rødfiolette papler etter kuldeeksponering og rammer ofte dorsalsidene av tærne snarere enn bare den plantare belastningsflaten. Raynauds fenomen gir episodisk fargeskifte, men ikke overfladisk erosjon. Erytromelalgi kjennetegnes av brennende smerte, rødhet og varmeutløst forverring, ofte uten epidermal skade.

Sammenligning av de viktigste diagnosene

Behandling

Eliminer den utløsende eksponeringen

Det viktigste tiltaket er å avbryte fortsatt gnissing. Pasienten bør avstå fra den aktiviteten og det bassenget som utløste plagene, til huden er smertefri og epitelisert. Vanlig dusj er ikke skadelig, men langvarig bading bløter opp hornlaget og bør unngås under tilhelingen.

Ved lette forandringer uten erosjon kan aktiviteten ofte gjenopptas etter noen dager. Ved blemmer eller smerte under gange bør retur vente til huden tåler belastning uten smerte.

Akutt symptomlindring

Kaldtvannsbad eller kjølige, fuktige omslag kan redusere smerte og svie. Direkte kontakt mellom is og hud skal unngås. I rapporterte tilfeller har kalde fotbad gitt symptomlindring, med fullstendig spontan tilheling innen en uke [2].

Ved behov kan paracetamol eller ibuprofen gis i samsvar med pasientens alder, kroppsvekt, kontraindikasjoner og svensk produktinformasjon. Smertens intensitet skal imidlertid stemme med de overfladiske hudfunnene. Uforholdsmessig sterk smerte eller distinkte noduli bør føre til en ny vurdering av diagnosen.

Hudbarriere og bandasje

Etter skånsom rengjøring tørkes føttene ved å duppe dem forsiktig. Påfør deretter uparfymert mykgjørende krem eller barrieresalve. En fet salve er egnet på tørr, sprukken hud, mens væskende flater kan trenge en ikke-adherent beskyttende bandasje.

Prinsipper for behandling av blemmer:

• La små og intakte blemmer være urørt.
• Beskytt blemmen mot fortsatt friksjon.
• Hvis en stor, spent blemme må tømmes på grunn av smerte, behold om mulig blemmetaket som biologisk bandasje.
• Vask åpne erosjoner med vann eller saltvann, og dekk med ikke-adherent bandasje.
• Hydrokolloidbandasje kan gi smertelindring ved avløst blemmetak, men skal ikke brukes over klinisk infiserte sår.

Oversikter om friksjonsblemmer taler for at et bevart blemmetak reduserer ubehaget og muligens risikoen for sekundær infeksjon. Det finnes derimot ikke grunnlag for at profylaktiske antibiotika framskynder tilhelingen [4].

Lokalt kortikosteroid

Et middels sterkt lokalt kortikosteroid kan vurderes ved tydelig inflammatoriske, intakte hudforandringer som ikke bedres raskt med eksponeringsstopp, kjøling og mykgjørende krem. Et rapportert barn med svømmehallføtter ble bedre etter behandling med et middels sterkt lokalt kortikosteroid og redusert bassengaktivitet [1]. Evidensen spesifikt for svømmehallføtter er imidlertid svært lav, og spontan bedring etter eksponeringsstopp gjør behandlingseffekten vanskelig å vurdere.

Preparatet bør påføres tynt og kortvarig i samsvar med svensk produktinformasjon. Lokalt kortikosteroid skal ikke påføres i åpne sår, og bør unngås til tinea pedis er rimelig utelukket ved skjellende eller atypiske forandringer.

Indirekte grunnlag fra eksemstudier viser at middels sterke og sterke lokale kortikosteroider er mer effektive enn milde ved inflammatorisk eksem. Én påføring daglig er sannsynligvis like effektiv som flere påføringer daglig for sterkere preparater [17]. Kortvarig, korrekt bruk innebærer lav risiko for klinisk relevant hudatrofi, men langtidsdata er begrenset [18]. Disse resultatene kan ikke uten videre overføres til svømmehallføtter, som i første rekke er en mekanisk skade.

Antibiotika

Antibiotika skal ikke gis rutinemessig. Verken erytem, overfladisk blemme eller ømhet rett etter bading innebærer i seg selv bakteriell infeksjon.

Antibiotikabehandling vurderes først ved kliniske tegn på sekundær infeksjon, som:

• progredierende erytem etter innledende bedring
• tiltakende varmeøkning og hevelse
• purulent sekresjon
• lymfangitt
• feber
• positiv dyrkning i kombinasjon med et relevant klinisk bilde

Også Pseudomonas hot-foot-syndrom er ofte selvbegrensende hos ellers friske barn. I det klassiske utbruddet ble 37 av 40 barn behandlet bare symptomatisk, og samtlige ble friske innen 14 dager [10]. Systemiske antibiotika bør reserveres for alvorlig sykdom, allmennpåvirkning, immunsuppresjon eller klinisk etablert bløtdelsinfeksjon, og styres av dyrkningsresultat og lokal resistenssituasjon.

Antimykotika

Antimykotika har ingen effekt ved svømmehallføtter. Behandle bare ved klinisk og helst mykologisk grunnlag for tinea pedis. Den vanligste årsaken til unødvendig antimykotikabehandling i denne sammenhengen er at alt plantart erytem etter et besøk i et badeanlegg antas å være fotsopp.

Forebyggende tiltak

Effektiv forebygging bygger på å redusere friksjonen:

• bruk badesko med dekkende, sklisikker såle
• unngå å løpe eller sparke kraftig fra mot en kjent ru bunn
• begrens langvarig lek stående i grunne bassenger
• bytt basseng eller aktivitet hvis plagene konsekvent kommer tilbake på samme sted
• tilfør fuktighet til tørr og eksemutsatt hud etter bading
• behandle fissurer og aktivt eksem før ny, langvarig bassengeksponering
• inspiser badesko og svømmeføtter ved eksem i materialets kontaktmønster

Badesko må sitte godt. Løse sko kan selv skape friksjon eller øke risikoen for å skli. Strømper eller tynne tøysko gir usikker beskyttelse hvis materialet vannmettes og glir mot huden.

Hvis flere barn får liknende forandringer, bør badeanlegget informeres. En abrasiv eller skadd bunn kan trenge utbedring. Ved nodulære eller pustuløse forandringer må vannkvalitet, leker og annet vannfylt utstyr undersøkes med tanke på P. aeruginosa [11].

Oppfølging og prognose

Ukompliserte svømmehallføtter har svært god prognose. Smerten avtar vanligvis innen ett til tre døgn etter eksponeringsstopp. Erytem, erosjoner og overfladiske blemmer tilheler normalt innen en uke, iblant opptil to uker [1,2]. Arrdannelse forventes ikke, fordi skaden hovedsakelig er epidermal.

Rutinemessig kontrolltime er ikke nødvendig når diagnosen er tydelig og pasienten blir bedre. Pasienten eller den foresatte bør ta ny kontakt ved:

• økende smerte etter 24 til 48 timer
• feber eller allmennpåvirkning
• pussdannelse eller spredende rødhet
• nyoppståtte noduli eller pustler
• vansker med å belaste foten
• manglende tydelig bedring innen en uke
• vedvarende forandringer etter to uker
• gjentatte episoder til tross for badesko og tilpasset aktivitet

Tilbakefall er vanlig hvis samme eksponeringssituasjon gjentas før huden har tilhelet. Gjentatte lavgradige friksjonsbelastninger kan over tid gi epidermal fortykkelse og en viss mekanisk tilpasning, men bevisst fortsatt eksponering anbefales ikke som forebyggende strategi [4].

Ved residiv i flere ulike bassenger bør diagnosen vurderes på nytt. Juvenil plantar dermatose, atopisk eksem, hyperhidrose, kontaktallergi og tinea pedis er da mer sannsynlige. Kroniske eller vanskelig klassifiserbare tilfeller bør vurderes av dermatolog. Barn med plantar dermatitt kan ha kontaktallergi, og målrettet epikutantesting kan være diagnostisk verdifull [13]. Pediatriske fotdermatoser er ofte klinisk overlappende, og en lav terskel for soppdiagnostikk og spesialistvurdering er derfor rimelig ved avvikende forløp [20].

Kilder

1. Munshi M, Borradori L, Yawalkar N et al. Pool Toes: A Case Report. Case Reports in Dermatology 2023. PMID: 36747917
2. Cohen PR. Pool Toes: Case Report and Review of Pool-Associated Pedal Dermatoses. Cureus 2020. PMID: 33403185
3. Lacour JP. Juvenile palmar dermatitis acquired at swimming pools. Annales de Dermatologie et de Vénéréologie 1995. PMID: 8687057
4. Knapik JJ, Reynolds KL, Duplantis KL et al. Friction blisters. Pathophysiology, prevention and treatment. Sports Medicine 1995. PMID: 8570998
5. Verbov J. Juvenile plantar dermatosis (JPD). Acta Dermato-Venereologica Supplementum 1989. PMID: 2800901
6. Neering H, van Dijk E. Juvenile plantar dermatosis. Acta Dermato-Venereologica 1978. PMID: 83078
7. Tlougan BE, Podjasek JO, Adams BB. Aquatic sports dermatoses: part 1. In the water: freshwater dermatoses. International Journal of Dermatology 2010. PMID: 21128915
8. Rasner CJ, Kullberg SA, Pearson DR et al. Diagnosis and Management of Plantar Dermatoses. Journal of the American Board of Family Medicine 2022. PMID: 35379733
9. Leung AK, Barankin B, Lam JM et al. Tinea pedis: an updated review. Drugs in Context 2023. PMID: 37415917
10. Fiorillo L, Zucker M, Sawyer D et al. The pseudomonas hot-foot syndrome. New England Journal of Medicine 2001. PMID: 11484690
11. Sütterlin S, Myrelid Å, Nöjd J et al. Case Report of Pseudomonas Hot-Foot Syndrome in Uppsala, Sweden. Läkartidningen 2019. PMID: 31742652
12. Li Y, Li L. Contact Dermatitis: Classifications and Management. Clinical Reviews in Allergy and Immunology 2021. PMID: 34264448
13. Akkurt ZM, Uçmak D, Ayhan E et al. Results of patch testing in pediatric patients with plantar dermatitis and literature review. Turkish Journal of Pediatrics 2014. PMID: 24911850
14. Matthys E, Zahir A, Ehrlich A. Shoe allergic contact dermatitis. Dermatitis 2014. PMID: 25000234
15. Navas MM, Farisa PM, Rishad CMA et al. Inflammatory Foot Dermatoses: The Correlation Among Morphological Patterns, Histopathological Findings, and Patch Test Positivity. Cureus 2024. PMID: 39364469
16. Bristow IR, Lee YL. Pitted keratolysis: a clinical review. Journal of the American Podiatric Medical Association 2014. PMID: 24725039
17. Lax SJ, Harvey J, Axon E et al. Strategies for using topical corticosteroids in children and adults with eczema. Cochrane Database of Systematic Reviews 2022. PMID: 35275399
18. Axon E, Chalmers JR, Santer M et al. Safety of topical corticosteroids in atopic eczema: an umbrella review. BMJ Open 2021. PMID: 34233978
19. Shipley DR, Kennedy CT. Juvenile plantar dermatosis responding to topical tacrolimus ointment. Clinical and Experimental Dermatology 2006. PMID: 16681600
20. Vlahovic TC. Dermatologic Concerns of the Lower Extremity in the Pediatric Patient. Clinics in Podiatric Medicine and Surgery 2016. PMID: 27215157
21. Morgado-Carrasco D, Feola H, Vargas-Mora P. Pool Palms. Dermatology Practical and Conceptual 2020. PMID: 31921496