Infeksjonssykdommer·

Kocher-kriterier for septisk artritt hos barn

Sannsynlighet for septisk hofteleddsartritt hos et barn med hofteplager.

Oppdatert 22. august 2026

Kocher-kriterier for septisk artritt hos barn
Kan ikke belaste det affiserte benet
Temperatur >38,5 C (101,3 F)
SR >40 mm/t
Leukocytter >12 000 /uL
Resultat0 poeng

Beregnet sannsynlighet for septisk artritt cirka <0,2 %.

Sannsynlighet for septisk artritt
<0,2 %

Kun beslutningsstøtte. Erstatter ikke klinisk vurdering. Ingen av kalkulatorene er gjennomgått og signert av en navngitt kliniker.

Når den brukes

  • Skille septisk artritt fra transitorisk synovitt hos et barn med en irritert hofte.

Formel

Ett poeng hver: kan ikke belaste, temperatur >38,5 C, SR >40 mm/t, leukocytter >12 000/uL. Sannsynligheter: 0 <0,2%, 1 ~3%, 2 ~40%, 3 ~93,1%, 4 ~99,6%.

Fallgruver og tips

  • Opprinnelig utledning gikk forut for rutinemessig CRP-analyse; tillegg av CRP >20 mg/L bedrer diskrimineringen i senere valideringer.

Referanser

  1. Kocher MS, et al. J Bone Joint Surg Am. 1999;81(12):1662-70.

Klinisk bakgrunn

Et barn som presenterer seg med akutt irritabel hofte stiller klinikeren overfor en tidskritisk differensialdiagnose: septisk artritt krever umiddelbar artrotomi og intravenøs antibiotika, mens transitorisk synovitt er en selvbegrensende, benign tilstand som kan håndteres med observasjon. De enkelte kliniske og laboratoriemessige variablene overlapper betydelig mellom de to diagnosene, og ingen enkeltmarkør er tilstrekkelig til å skille dem fra hverandre. Kocher-kriteriene ble utviklet nettopp for å kombinere flere moderat diskriminerende variabler til et samlet sannsynlighetsmål som kan veilede beslutningen om leddpunksjon.

Beregning av Kocher-kriteriene

Instrumentet består av fire binære variabler, hver verdt ett poeng:

Kocher-poeng=Belastning+Feber+SR+LPK\text{Kocher-poeng} = \text{Belastning} + \text{Feber} + \text{SR} + \text{LPK}

der:

  • Belastning: Kan ikke belaste det affiserte benet (ja = 1, nei = 0)
  • Feber: Temperatur >38,5 °C (ja = 1, nei = 0)
  • SR: SR >40 mm/t (ja = 1, nei = 0)
  • LPK: Leukocytter (LPK) >12 000/µL, tilsvarende >12 × 10⁹/L (ja = 1, nei = 0)

Utledningskohorten besto av 282 barn som ble utredet for akutt irritabel hofte ved Children's Hospital, Boston, mellom 1979 og 1996 [1]. Etter eksklusjon av 114 pasienter gjensto 82 barn med septisk artritt og 86 med transitorisk synovitt. Diagnosene ble definert ut fra leddvæskens leukocyttall (>50 000/µL for septisk artritt), dyrkningssvar fra leddvæske og blod samt klinisk forløp. Ved univariat analyse og multippel logistisk regresjon ble fire uavhengige prediktorer identifisert, og en sannsynlighetsalgoritme ble konstruert for alle seksten kombinasjoner av disse [1].

Tolkning i praksis

Sannsynligheten for septisk artritt ifølge utledningskohorten:

Poeng Sannsynlighet for septisk artritt Klinisk tiltak
0 <0,2 % Transitorisk synovitt sannsynlig. Observasjon, ingen rutinemessig leddpunksjon.
1 ~3 % Lav risiko. Klinisk observasjon, ultralyd for å vurdere effusjon.
2 ~40 % Middels høy risiko. Leddpunksjon er indisert; vurder også CRP og ultralyd.
3 ~93 % Høy risiko. Umiddelbar leddpunksjon, forbered artrotomi.
4 ~99,6 % Svært høy risiko. Artrotomi og intravenøs antibiotika uten opphold.

Poeng 0 til 1 støtter transitorisk synovitt og observasjon. Poeng 2 utgjør en gråsone der leddpunksjon er begrunnet, særlig hvis CRP er forhøyet eller ultralyd viser tydelig effusjon. Poeng 3 til 4 begrunner operativ håndtering med artrotomi og empirisk antibiotika i påvente av dyrkningssvar.

Validering og ytelse

Kocher-kriteriene er validert i flere uavhengige kohorter med varierende resultater. I Kochers egen prospektive revalidering (2004, 51 med septisk artritt og 103 med transitorisk synovitt) sank sannsynligheten ved fire positive kriterier til 93 %, og AUC avtok fra 0,96 i utledningsstudien til 0,86 [3]. Sensitiviteten ved fire kriterier ble halvert sammenlignet med originalstudien [2].

Luhmann m.fl. gjennomførte en retrospektiv validering ved St. Louis Children's Hospital (1992 til 2000, 165 hofter, hvorav 47 med septisk artritt og 118 med transitorisk synovitt) og fant at sannsynligheten ved fire positive kriterier bare utgjorde 59 %, mot 99,6 % i originalkohorten [2]. Forfatterne fant at deres populasjon best ble beskrevet av en tre-variabelmodell (feber, LPK >12 000, tidligere kontakt med helsetjenesten) med en sannsynlighet på 71 % ved tre positive kriterier [2].

Caird m.fl. (2006) gjennomførte en prospektiv validering og tilførte CRP >20 mg/L som femte variabel [3]. Med alle fem kriterier positive utgjorde sannsynligheten 97,5 %, og med fire av Kochers opprinnelige kriterier 93,1 % [3]. Kohorten var imidlertid liten (34 med septisk artritt, 14 med transitorisk synovitt), og sannsynligheten ved null kriterier var påfallende høy (16,9 %), noe som reiser spørsmål om modellens spesifisitet i denne populasjonen [3].

Sultan og Hughes (2010) fant i en retrospektiv kohort fra et distriktssykehus en sannsynlighet på bare 39,4 % ved fire positive kriterier, og spesifisiteten ved ett positivt kriterium var så lav som 0,52 [2]. En sammenfattende litteraturoversikt konkluderer med at kriteriene har lav spesifisitet og ikke bør erstatte artrocentese som diagnostisk gullstandard [2].

Begrensninger

Den opprinnelige utledningen er retrospektiv og basert på et tertiært sykehus over en periode på 17 år, noe som medfører risiko for seleksjonsskjevhet og overtilpasning til den egne kohorten. At flere eksterne valideringer viser betydelig lavere sannsynligheter, særlig ved høye poengsummer, bekrefter dette [2, 3].

Kingella kingae utgjør et særskilt problem. Denne gramnegative bakterien er den vanligste årsaken til osteoartikulære infeksjoner hos barn under fire år og gir typisk et mildt klinisk forløp med lav feber og moderate inflammasjonsmarkører [4]. I en multisenterstudie av 140 barn med bekreftet septisk hofteleddsartritt forårsaket av K. kingae (gjennomsnittsalder 16,8 måneder) hadde bare 31 % feber >38,5 °C, og SR oversteg 40 mm/t hos færre enn halvparten [4]. Blant pasienter med fullstendige data hadde 64 % en Kocher-poengsum som ga en beregnet sannsynlighet under 40 %, til tross for bekreftet septisk artritt [4]. Kriteriene mangler dermed sensitivitet for K. kingae-infeksjoner hos barn i førskolealder.

Kalkulatoren inkluderer ikke CRP, som ikke ble analysert rutinemessig på tidspunktet for utledningen. Senere studier viser at tillegg av CRP >20 mg/L forbedrer diskrimineringen, særlig i mellomkategoriene [3]. Klinikere som har tilgang til CRP bør vurdere dette som et supplerende mål.

Kriteriene gjelder bare for hofteleddet og er ikke validert for andre ledd. De forutsetter dessuten at pasienten ikke nylig er behandlet med antibiotika, siden dette kan dempe både feber og inflammasjonsmarkører og dermed gi falskt lave poengsummer.

Kilder

  1. Kocher MS, Zurakowski D, Kasser JR. Differentiating between septic arthritis and transient synovitis of the hip in children: an evidence-based clinical prediction algorithm. J Bone Joint Surg Am. 1999;81(12):1662-70. PMID: 10608376
  2. Hanna J, Rashid R, Hanna M m.fl. Paediatric Septic Arthritis of the Hip and the Efficacy of Kocher's Criteria: A Literature Review. Cureus. 2024;16(8):e66184. PMID: 39233979
  3. Valisena S, De Marco G, Vazquez O m.fl. The Kocher-Caird Criteria for Pediatric Septic Arthritis of the Hip: Time for a Change in the Kingella Era? Microorganisms. 2024;12(3):550. PMID: 38543601
  4. De Marco G, Vazquez O, Cochard B m.fl. Inefficiency of Kocher and Caird's Criteria in Septic Arthritis of the Hip Due to Kingella kingae: A Multicenter Retrospective Cohort Study. Microorganisms. 2025;13(10):2323. PMID: 41156783