Vurdering av systolisk funksjon i venstre ventrikkel

Metoder for vurdering av systolisk funksjon (kontraktil funksjon)

Det finnes flere ekkokardiografiske metoder for å vurdere systolisk funksjon i venstre ventrikkel. Disse metodene belyser litt forskjellige aspekter ved systolisk funksjon, og kombinert gir de mulighet for nøye kartlegging av systolisk funksjon. Det er viktig å kjenne til fordelene og ulempene ved hver metode. Her følger en oversikt over tilgjengelige metoder. Hver metode blir diskutert i detalj i de påfølgende kapitlene.

Slagvolum (SV)

Slagvolumet er volumet av blod som pumpes fra venstre ventrikkel og inn i aorta under systolen. Det beregnes enkelt ved å måle VTI (Velocity Time Integral) i aortaklaffen ved hjelp av pulsbølgedoppler. Slagvolumet er produktet av VTI og arealet av LVOT, som illustrert i figur 1.

Hjertets minuttvolum (CO)

Hjerteminuttvolumet er produktet av slagvolum (SV) og hjertefrekvens (HR).

CO = HR – SV

Hjerteindeks (CI)

Hjerteindeks (CI) er forholdet mellom hjertets minuttvolum (CO) og kroppsoverflaten (estimert ut fra vekt og høyde). Hjerteindeksen er altså hjerteminuttvolumet normalisert i forhold til kroppsoverflaten. Ultralydsystemet beregner kroppsoverflaten ved hjelp av pasientens kjønn, vekt og høyde.

CI = CO / BSA
BSA = kroppsoverflateareal (^m2)

Ejeksjonsfraksjon (EF)

Ejeksjonsfraksjon er den delen av det endediastoliske volumet (EDV, dvs. blodvolumet i ventrikkelen ved slutten av diastolen) som pumpes ut under systolen. I dag er todimensjonal (2D) ekkokardiografi for beregning av ejeksjonsfraksjon den dominerende metoden for vurdering av venstre ventrikkels funksjon (systolisk funksjon). Det skal imidlertid bemerkes at tredimensjonal (3D) ekkokardiografi gir større presisjon i beregningen av ejeksjonsfraksjon, og 3D-målinger vil antagelig erstatte 2D-målinger i fremtiden. MR (magnetisk resonanstomografi) av hjertet regnes som gullstandarden for beregning av ejeksjonsfraksjon.

Anbefalt kapittel: Ejeksjonsfraksjon

Ejeksjonsakselerasjonstid (EAT)

Ejeksjonsakselerasjonstid måler den maksimale systoliske hastigheten (m/sek) i LVOT. Denne parameteren korrelerer godt med venstre ventrikkels systoliske funksjon.

EAT = _vmax/tid

Fraksjonell forkortelse (FS)

Fraksjonell forkortelse (FS) beregnes ved å måle endringen (% reduksjon) i venstre ventrikkels diameter under systolen. Det anses som et dårlig mål på systolisk funksjon; det er bare pålitelig hvis venstre ventrikkel har normal geometri og ingen signifikante veggbevegelsesforstyrrelser. Fraksjonell forkortelse kan måles i M-modus og 2D.

FS = (LVEDD – LVESD)/LVEDD
LVEDD = venstre ventrikkels endediastoliske diameter; LVESD = venstre ventrikkels endesystoliske diameter;
Fraksjonen multipliseres med 100 for å få prosent (%).

Vevsdoppler

Vevsdoppler registrerer hastigheten og retningen på myokardbevegelsen. Dette er mulig fordi myokard også reflekterer ultralydbølger. For å kunne analysere myokardbevegelser må ultralydsystemet filtrere bort alle lydbølger som reflekteres av andre strukturer, særlig lydbølger som reflekteres av blod. Dette gjøres ved å filtrere bort signaler med lav amplitude og høy hastighet, som representerer refleksjoner fra blodstrømmen. I stedet fokuserer ultralydsystemet på lydbølger med høy amplitude og lav hastighet; disse bølgene reflekteres fra myokard.

Vevsdoppler kan også brukes til å måle hastigheten til mitralringrommet, når det beveger seg fra basen til apex under systolen. Mitralringens hastighet korrelerer godt med ejeksjonsfraksjon og slagvolum, og er dermed et mål på systolisk funksjon.

Tøyning og tøyningshastighet

Myokard deformeres under systole og diastole. Deformasjonen skyldes kontraksjon og relaksasjon, noe som fører til at myokardet beveger seg og deformeres. Strain er det ekkokardiografiske begrepet for deformasjon. Strain og strainhastighet måler omfanget av og hastigheten på myokarddeformasjonen. Disse parameterne kan vurderes ved hjelp av vevsdoppler eller speckle tracking. Sistnevnte metode er den dominerende for vurdering av deformasjon.

dP/dt

Ved mitralinsuffisiens kan systolisk funksjon i venstre ventrikkel estimeres ved å studere akselerasjonen av regurgitasjonsstrålen (figur 2). Jo bedre systolisk funksjon, desto større økning i systolisk trykk i venstre ventrikkel, og dermed desto større akselerasjon i regurgitasjonsstrålen. Derfor er dP/dT en proxy for venstre ventrikkels kapasitet til å generere trykk under systolen. Den representerer en markør for global kontraktil funksjon.

dP/dT måles ved å plassere kontinuerlig Doppler-bølge i MR-strålen (mitralinsuffisiensstrålen) under den isovolumetriske sam mentrekningen (dvs. sammentrekningen som skjer mellom lukking av mitralklaffen og åpning av aortaklaffen), som vist i figur 2. Trykket i venstre atrium er konstant i denne fasen, noe som innebærer at akselerasjonen i MR-strålens hastighet skyldes en økning i trykket i venstre ventrikkel.

Nærmere bestemt beregnes dP/dt ved å måle tidsintervallet (s) som går før MR-strålen akselererer fra 1 m/s til 3 m/s. Deretter divideres konstanten 32 med tidsintervallet for å få et tilnærmet venstre ventrikkeltrykk :

dP/dt = 32/t
t=tidsintervall (s)

dP/dt har enheten mmHg/s.