Klinisk ekkokardiografi
-
Introduksjon til ekkokardiografi og ultralydavbildning12 Emner
-
Ultralydfysikk
-
Ultralydtransduseren
-
Tekniske aspekter ved ultralydbildet
-
To-dimensjonal (2D) ekkokardiografi
-
Optimalisering av ultralydbildet
-
M-modus (bevegelsesmodus) ekkokardiografi
-
Dopplereffekt og Doppler-ekkokardiografi
-
Doppler med pulsbølger
-
Kontinuerlig bølgedoppler (CW Doppler)
-
Fargedoppler
-
Vevsdoppler (avbildning av vevshastighet)
-
Artefakter i ultralydavbildning
-
Ultralydfysikk
-
Prinsipper for hemodynamikk5 Emner
-
Den ekkokardiografiske undersøkelsen3 Emner
-
Systolisk funksjon og kontraktilitet i venstre ventrikkel11 Emner
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Myokardets mekanikk: Myokardfibrenes struktur og funksjon
-
Forholdet mellom ventrikkeltrykk og ventrikkelvolum: Forspenning, etterbelastning, slagvolum, veggspenning og Frank-Starlings lov
-
Vurdering av systolisk funksjon i venstre ventrikkel
-
Venstre ventrikkels masse og volum (størrelse)
-
Ejeksjonsfraksjon (EF): Fysiologi, måling og klinisk evaluering
-
Fraksjonell forkortelse for estimering av ejeksjonsfraksjon
-
Tøyning, tøyningshastighet og speckle tracking: Myokardial deformasjon
-
Segmenter av venstre ventrikkel for ekkokardiografi og hjerteavbildning
-
Kransarteriene
-
Regional myokardial kontraktil funksjon: Abnormiteter i veggbevegelse
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Diastolisk funksjon i venstre ventrikkel3 Emner
-
Kardiomyopatier6 Emner
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Ekkokardiografi ved kardiomyopati: en oversikt
-
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) og hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati (HOCM)
-
Dilatert kardiomyopati (DCM): Definisjon, typer, diagnostikk og behandling
-
Arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati/-dysplasi (ARVC, ARVD)
-
Takykardiindusert kardiomyopati
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Hjerteklaffsykdom8 Emner
-
Diverse forhold5 Emner
-
Perikardial sykdom2 Emner
Venstre ventrikkels masse og volum (størrelse)
Størrelse og masse av venstre ventrikkel
Venstre ventrikkels masse er en mangelfull proxy for ventrikkelens systoliske funksjon og belastning. Massen er imidlertid en viktig parameter i vurderingen av ventrikkelhypertrofi og kardiomyopati. Det er utviklet en rekke formler for å beregne ventrikkelmassen. De fleste formlene er enkle matematiske ligninger, inkludert i alle ultralydsystemer, og forutsetter at geometrien i venstre ventrikkel er normal.

masseLV = 1,05 (masstotal – massekavitet)
LV = venstre ventrikkel; 1,05 = mykoardial massekonstant.
Venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)
Diagnosen venstre ventrikkelhypertrofi er basert på den totale venstre ventrikkelmassen, som kan beregnes ved hjelp av målingene som er vist i figur 1. Ultralydsystemet beregner automatisk RWT (Relative Weight Thickness), forutsatt at pasientens vekt, høyde og kjønn er lagt inn. RWT er et mål på typen hypertrofi.
Generelt defineres hypertrofi som en veggtykkelse på over 12 mm. Veggtykkelse >12 mm bør derfor gi mistanke om hypertrofi.