Størrelse og masse av venstre ventrikkel
Venstre ventrikkels masse er en viktig prognostisk parameter som gir mer informasjon enn veggtykkelse alene. Selv om masseberegning tradisjonelt har blitt sett på som en approksimasjon av ventrikkelens belastning, er det i dag en etablert og uavhengig prediktor for kardiovaskulær morbiditet og mortalitet. Masseberegning står sentralt i utredningen av arteriell hypertensjon, aortastenose og ulike former for kardiomyopati.
Det er utviklet en rekke formler for å beregne ventrikkelmassen basert på ekkokardiografi. De fleste formlene er enkle matematiske ligninger som er implementert i alle moderne ultralydsystemer. Den mest benyttede metoden i klinisk praksis baserer seg på lineære mål (M-mode eller 2D) og forutsetter at venstre ventrikkel har en normal geometri (prolat ellipsoide). Ved betydelige formendringer, som ved store aneurismer eller uttalt asymmetrisk hypertrofi, bør 3D-ekkokardiografi foretrekkes for høyere nøyaktighet.
masseLV = 1,05 (masstotal – massekavitet)
LV = venstre ventrikkel; 1,05 = mykoardial massekonstant (g/cm³).
Formelen over illustrerer det grunnleggende prinsippet: Man trekker volumet av ventrikkelkaviteten fra det totale epikardielle volumet, og ganger differansen med myokards egenvekt (ca. 1,05 g/cm³). I praksis benyttes oftest Devereux’ formel («Cube formula») som konverterer lineære mål til masse.
Venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)
Diagnosen venstre ventrikkelhypertrofi (LVH) bør primært baseres på den totale venstre ventrikkelmassen, og ikke kun på isolert veggtykkelse. Beregningen krever nøyaktige målinger av septum (IVSd), indre diameter (LVIDd) og bakvegg (PWTd) i diastole, som vist i figur 1. For å kunne sammenligne pasienter av ulik kroppsstørrelse, må massen indekseres til kroppsoverflate (BSA). Dette gir parameteren LVMi (Left Ventricular Mass index, g/m²).
Gjeldende retningslinjer fra European Society of Cardiology (ESC) og American Society of Echocardiography (ASE) definerer LVH ved følgende grenseverdier for indeksert masse:
- Kvinner: > 95 g/m²
- Menn: > 115 g/m²
Ultralydsystemet beregner også automatisk RWT (Relative Wall Thickness), forutsatt at målene er lagt inn korrekt. Merk at «Weight» i den engelske betegnelsen ofte misforstås; korrekt terminologi er Relative Wall Thickness. RWT beregnes med formelen (2 × PWTd) / LVIDd og er avgjørende for å klassifisere typen hypertrofi.
Generelt gir en veggtykkelse på over 12 mm sterk mistanke om patologi, men hos pasienter med dilatert ventrikkel kan massen være betydelig forhøyet selv med normale veggtykkelser (eksentrisk hypertrofi).
Klassifisering av ventrikkelgeometri
Ved å kombinere indeksert venstre ventrikkelmasse (LVMi) og relativ veggtykkelse (RWT), kan venstre ventrikkels geometri deles inn i fire klinisk relevante kategorier. Grenseverdien for unormal RWT settes vanligvis ved > 0,42.
- Normal geometri: Normal LVMi og RWT ≤ 0,42.
- Konsentrisk remodellering: Normal LVMi, men økt RWT (> 0,42). Dette er ofte et tidlig tegn på hypertensiv hjertesykdom der veggene er relativt tykke i forhold til kavitetsstørrelsen, selv om totalmassen ikke er forhøyet.
- Konsentrisk hypertrofi: Økt LVMi og økt RWT (> 0,42). Dette mønsteret sees typisk ved trykkbelastning som arteriell hypertensjon eller aortastenose.
- Eksentrisk hypertrofi: Økt LVMi, men normal RWT (≤ 0,42). Dette indikerer volum- eller blandet belastning, og kan sees ved betydelige klaffelekkasjer (mitral- eller aortainsuffisiens) eller i senstadier av iskemisk hjertesykdom og dilatert kardiomyopati.
Feilkilder og klinisk tolkning
Selv om lineære mål (M-mode eller 2D) er standard, er metoden sårbar for feilkilder. Skjeve snitt kan overestimere veggtykkelser og dermed massen betydelig. Ved uttalt asymmetrisk septal hypertrofi (for eksempel ved sigmoideum septum hos eldre eller hypertrofisk kardiomyopati) kan formlene gi unøyaktige estimater fordi de antar en symmetrisk fordeling av myokard. I slike tilfeller bør 2D-areal/lengde-metoden eller aller helst 3D-ekkokardiografi benyttes for volum- og masseberegning.