Back to Kurs

Klinisk ekkokardiografi

0% Complete
0/0 Steps
  1. Introduksjon til ekkokardiografi og ultralydavbildning
    12 Emner
  2. Prinsipper for hemodynamikk
    5 Emner
  3. Den ekkokardiografiske undersøkelsen
    3 Emner
  4. Systolisk funksjon og kontraktilitet i venstre ventrikkel
    11 Emner
  5. Diastolisk funksjon i venstre ventrikkel
    3 Emner
  6. Kardiomyopatier
    6 Emner
  7. Hjerteklaffsykdom
    8 Emner
  8. Diverse forhold
    5 Emner
  9. Perikardial sykdom
    2 Emner
Leksjon 7, Emne 1
In Progress

Trikuspidalstenose

Leksjon Progress
0% Complete

Trikuspidalklaffstenose

Trikuspidalklaffstenose er en sjelden tilstand som kan være forårsaket av revmatisk klaffesykdom, medfødt hjertesykdom, Whipples sykdom eller svulster. Revmatisk sykdom er den vanligste årsaken, og i dette scenariet er trikuspidalstenose nesten alltid ledsaget av aorta- eller mitralsykdom (oftest mitralstenose). Samtidig trikuspidalinsuffisiens er også vanlig.

Ekkokardiografi

Ekkokardiografi har erstattet kateterisering for vurdering av trikuspidalstenose. Likevel er det ingen konsensus om gradering av alvorlighetsgraden av trikuspidalstenose.

Trikuspidalstenose kjennetegnes visuelt av fortykkede klaffer, med redusert bevegelse og potensielt sammensmeltede kommisurer. Kontinuerlig doppler brukes til å vurdere stenosen. Doppleropptak gjøres under inspirasjon (hastighetene over klaffen er større under inspirasjon). Følgende funn er indikative for trikuspidalstenose:

  • Maksimal strømningshastighet overstiger 1 m/s.
  • Trykkhalveringstiden (PHT) overstiger 190 ms ved uttalt stenose.
  • Gjennomsnittlig trykkgradient > 5,0 mmHg tyder på en klinisk signifikant stenose.

Trikuspidalstenose fører til økt trykk i høyre atrium, noe som igjen fører til dilatasjon av høyre atrium. Vena cava inferior kan også dilateres sekundært.

Prinsipper for behandling

  • Medisinsk behandling endrer ikke sykdomsutviklingen. Diuretika kan brukes for å lindre symptomer.
  • Kirurgisk reparasjon eller klaffeutskiftning vurderes når medisinsk behandling er utilstrekkelig, eller når samtidig klaffesykdom (f.eks. mitralstenose) krever inngrep.
  • Klaffeutskiftning kan utføres med biologiske eller mekaniske proteser. Førstnevnte er å foretrekke på grunn av lavere tromboserisiko og dokumentasjon som viser langtidsholdbarhet (Filsoufi et al.).
  • Perkutane inngrep mangler data om sikkerhet og effekt på lang sikt.

Referanser

ESC EACVIs retningslinjer for hjerteklaffsykdom (2018).

Filsoufi F, Anyanwu AC, Salzberg SP, Frankel T, Cohn LH, Adams DH. Langtidsutfall av trikuspidalklaffproteser i vår tid. Ann Thorac Surg 2005;80:845-850.