Klinisk ekkokardiografi
-
Introduksjon til ekkokardiografi og ultralydavbildning12 Emner
-
Ultralydfysikk
-
Ultralydtransduseren
-
Tekniske aspekter ved ultralydbildet
-
To-dimensjonal (2D) ekkokardiografi
-
Optimalisering av ultralydbildet
-
M-modus (bevegelsesmodus) ekkokardiografi
-
Dopplereffekt og Doppler-ekkokardiografi
-
Doppler med pulsbølger
-
Kontinuerlig bølgedoppler (CW Doppler)
-
Fargedoppler
-
Vevsdoppler (avbildning av vevshastighet)
-
Artefakter i ultralydavbildning
-
Ultralydfysikk
-
Prinsipper for hemodynamikk5 Emner
-
Den ekkokardiografiske undersøkelsen3 Emner
-
Systolisk funksjon og kontraktilitet i venstre ventrikkel11 Emner
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Myokardets mekanikk: Myokardfibrenes struktur og funksjon
-
Forholdet mellom ventrikkeltrykk og ventrikkelvolum: Forspenning, etterbelastning, slagvolum, veggspenning og Frank-Starlings lov
-
Vurdering av systolisk funksjon i venstre ventrikkel
-
Venstre ventrikkels masse og volum (størrelse)
-
Ejeksjonsfraksjon (EF): Fysiologi, måling og klinisk evaluering
-
Fraksjonell forkortelse for estimering av ejeksjonsfraksjon
-
Tøyning, tøyningshastighet og speckle tracking: Myokardial deformasjon
-
Segmenter av venstre ventrikkel for ekkokardiografi og hjerteavbildning
-
Kransarteriene
-
Regional myokardial kontraktil funksjon: Abnormiteter i veggbevegelse
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Diastolisk funksjon i venstre ventrikkel3 Emner
-
Kardiomyopatier6 Emner
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Ekkokardiografi ved kardiomyopati: en oversikt
-
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) og hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati (HOCM)
-
Dilatert kardiomyopati (DCM): Definisjon, typer, diagnostikk og behandling
-
Arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati/-dysplasi (ARVC, ARVD)
-
Takykardiindusert kardiomyopati
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Hjerteklaffsykdom8 Emner
-
Diverse forhold5 Emner
-
Perikardial sykdom2 Emner
Trikuspidalstenose
Trikuspidalklaffstenose
Trikuspidalklaffstenose er en sjelden tilstand som kan være forårsaket av revmatisk klaffesykdom, medfødt hjertesykdom, Whipples sykdom eller svulster. Revmatisk sykdom er den vanligste årsaken, og i dette scenariet er trikuspidalstenose nesten alltid ledsaget av aorta- eller mitralsykdom (oftest mitralstenose). Samtidig trikuspidalinsuffisiens er også vanlig.
Ekkokardiografi
Ekkokardiografi har erstattet kateterisering for vurdering av trikuspidalstenose. Likevel er det ingen konsensus om gradering av alvorlighetsgraden av trikuspidalstenose.
Trikuspidalstenose kjennetegnes visuelt av fortykkede klaffer, med redusert bevegelse og potensielt sammensmeltede kommisurer. Kontinuerlig doppler brukes til å vurdere stenosen. Doppleropptak gjøres under inspirasjon (hastighetene over klaffen er større under inspirasjon). Følgende funn er indikative for trikuspidalstenose:
- Maksimal strømningshastighet overstiger 1 m/s.
- Trykkhalveringstiden (PHT) overstiger 190 ms ved uttalt stenose.
- Gjennomsnittlig trykkgradient > 5,0 mmHg tyder på en klinisk signifikant stenose.
Trikuspidalstenose fører til økt trykk i høyre atrium, noe som igjen fører til dilatasjon av høyre atrium. Vena cava inferior kan også dilateres sekundært.
Prinsipper for behandling
- Medisinsk behandling endrer ikke sykdomsutviklingen. Diuretika kan brukes for å lindre symptomer.
- Kirurgisk reparasjon eller klaffeutskiftning vurderes når medisinsk behandling er utilstrekkelig, eller når samtidig klaffesykdom (f.eks. mitralstenose) krever inngrep.
- Klaffeutskiftning kan utføres med biologiske eller mekaniske proteser. Førstnevnte er å foretrekke på grunn av lavere tromboserisiko og dokumentasjon som viser langtidsholdbarhet (Filsoufi et al.).
- Perkutane inngrep mangler data om sikkerhet og effekt på lang sikt.