Videoforelesning: T-bølgen: normale, inverterte (negative), hyperakutte og flate T-bølger

Denne videoforelesningen gir en systematisk gjennomgang av T-bølgens morfologi, fysiologi og kliniske betydning i EKG-tolkning. T-bølgen representerer den ventrikulære repolariseringen, og morfologiske endringer i denne fasen er ofte de første indikatorene på akutt patologi. En presis vurdering av T-bølgen er avgjørende for differensialdiagnostikk ved brystsmerter og dyspné.

Den normale T-bølgen

Under normale fysiologiske forhold skal repolariseringen foregå i en retning som skaper konkordans med QRS-komplekset. En fysiologisk normal T-bølge kjennetegnes av følgende:

• Asymmetri: Normalt har T-bølgen en slakere stigning (første halvdel) og en brattere nedstigning.
• Orientering: Den skal være positiv i avledning I, II og V3–V6, og alltid negativ i aVR. Hos yngre individer og kvinner kan negativ T-bølge i V1–V2 være et normalfunn (juvenilt mønster).

Hyperakutte T-bølger

Høye, prominente T-bølger krever rask klinisk korrelasjon, da de kan signalisere livstruende tilstander. Det er viktig å skille mellom morfologien ved iskemi og elektrolyttforstyrrelser:

• Tidlig fase av STEMI: Hyperakutte T-bølger ved koronarokklusjon er typisk brede ved basis, har høy amplitude og kan være symmetriske. De representerer ofte det aller tidligste EKG-tegnet på transmural iskemi, før ST-elevasjonen manifestrerer seg.
• Hyperkalemi: Ved forhøyet serumkalium blir T-bølgene høye, men i motsetning til ved iskemi er de ofte smale ved basis og «teltformede» (peaked T-waves).

Inverterte (negative) T-bølger

T-bølgenegativitet har en bred differensialdiagnostisk liste. En nøye analyse av formen på inversjonen gir ofte ledetråder til etiologien:

• Iskemi: Iskemi gir typisk symmetriske, dype og spisse negative T-bølger. Ved Wellens’ syndrom (kritisk stenose i LAD) sees dype, inverterte T-bølger i V2–V3 i smertefri fase.
• Ventrikkelhypertrofi (Strain): Ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH) sees ofte et «strain-mønster» i laterale avledninger (I, aVL, V5, V6). Disse er asymmetriske, med en slak nedadgående del etterfulgt av en bratt oppstigning.
• Lungeemboli: Akutt belastning på høyre ventrikkel kan gi T-inversjon i V1–V4 samt i inferior avledninger (ofte som del av S1Q3T3-mønsteret).
• Cerebrale T-bølger: Ved massivt intrakranielt trykk (f.eks. ved subaraknoidalblødning) kan man se svært dype, brede og bisarre negative T-bølger («Giant T-waves»), sannsynligvis grunnet massivt sympatikuspådrag.

Flate T-bølger

En utflating av T-bølgen (lav amplitude) er et mindre spesifikt funn, men er klinisk relevant i riktig kontekst. Det er en klassisk indikator på hypokalemi, spesielt hvis det samtidig foreligger prominente U-bølger som gir inntrykk av forlenget QT-tid (QU-intervall). Flate T-bølger kan også sees ved myokardiskemi, perikarditt (i evolusjonsfasen) eller som en normalvariant hos eldre.