Prinsipper og forberedelser for ekkokardiografiske undersøkelser
Den ekkokardiografiske undersøkelsen
Bruken av ekkokardiografi har økt dramatisk i løpet av de siste tiårene. Fremskrittene innen ekkokardiografi har blitt drevet frem av gjennombrudd innen teknikk og programvareutvikling, og av fremskritt i vår forståelse av patofysiologien ved hjertesykdom. Ultralydsystemene har blitt billigere, mer bærbare, kraftigere og utstyrt med et økende antall metoder for å undersøke organstruktur og -funksjon. Ultralydavbildning, inkludert ekkokardiografi, har blitt et standardverktøy for klinikere over hele verden (Narula et al.). I dette kapittelet beskrives prinsippene for en standard ekkokardiografisk undersøkelse.
Tredimensjonal (3D) ekkokardiografi er for tiden den mest revolusjonerende metoden, men den er ennå ikke inkludert i standardprotokollen. De fleste undersøkelsene som inngår i standardprotokollen, utføres ved hjelp av todimensjonal (2D) avbildning. Noen målinger gjøres fortsatt ved hjelp av M-modus ekkokardiografi.
Det er ikke etablert noen formell konsensus om hva som skal inngå i standardundersøkelsen, selv om American Society of Echocardiography (ASE), European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI) og British Society of Echocardiography (BSE) har utgitt retningslinjer med svært like anbefalinger. Det finnes altså en uformell konsensus om standardundersøkelsen, og den presenteres i dette avsnittet.
Det er viktig å følge anbefalingene. Det øker kvaliteten på undersøkelsen, og gir mulighet for standardiserte sammenligninger av serieundersøkelser. Hvis det oppdages patologi under standardundersøkelsen, kan det være nødvendig med andre undersøkelser (som ikke inngår i standardundersøkelsen). For de fleste patologiske tilstander finnes det spesifikke retningslinjer (se lenkene nedenfor).
Dette kapittelet inneholder anbefalinger for gjennomføring av en standard transthorakal ekkokardiografisk undersøkelse (TTE), og det er i tråd med retningslinjer utstedt av ASE, EACVI og BSE.
Eksterne ressurser
Retningslinjer fra ASE (American Society of Echocardiography)
Retningslinjer fra ESC (European Society for Cardiology)
Forberedelser til undersøkelsen
Pasienter som henvises til ekkokardiografi, bør få informasjon om hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. For å få med alle bildene og best mulig bildekvalitet er det nødvendig at pasienten deltar i undersøkelsen. En standardundersøkelse tar ca. 30-60 minutter.
Hver undersøkelse må lagres i en database, der pasientens personnummer eller tilsvarende brukes for sikker identifikasjon. Hvis undersøkelsen haster, kan undersøkelsen utføres før personnummeret er knyttet til undersøkelsen.
Elektrokardiogram (EKG)
EKG registreres under hele undersøkelsen. Det er ikke nødvendig med et 12-avlednings-EKG; det er tilstrekkelig med lemavledning II, som gir gode muligheter for rytmediagnostikk samt påvisning av T-bølger og R-bølger. Det er viktig at T-bølger og R-bølger er godt synlige, siden det er disse bølgene som utløser opptak av videoklipp. Vanskeligheter med å identifisere R-bølger og T-bølger kan føre til feilaktige opptak.
Pasientdata
Kjønn, alder, vekt og høyde er nødvendig for å evaluere undersøkelsen. De fleste ekkokardiografiske parametere varierer med alder, kjønn og kroppsstørrelse (se Normalverdier for ekkokardiografi). Ultralydsystemet utfører dessuten flere beregninger basert på disse parameterne (f.eks. justering av ulike dimensjoner/volumer i forhold til kroppsoverflaten).
Hjertefrekvens og blodtrykk
Hjertefrekvens og blodtrykk har betydning for Doppler-studier og evaluering av hemodynamiske parametere. Derfor må hjertefrekvens og blodtrykk også noteres.
Oppsummert bør følgende variabler inngå i undersøkelsen: personidentifikasjon, alder, kjønn, vekt, høyde, EKG, blodtrykk, hjertefrekvens, EKG.
Referanser
Narula et al: På tide å legge til en femte søyle i den fysiske undersøkelsen ved sengen: Inspeksjon, palpasjon, perkusjon, auskultasjon og insonasjon. JAMA Cardiology.