Videoforelesning: ST-segmentet: J-punkt, J 60-punkt, ST-depresjon og ST-elevasjon

Klinisk vurdering av ST-segmentet

Korrekt analyse av ST-segmentet er hjørnesteinen i diagnostikken av akutte koronare syndromer, perikarditt og en rekke andre tilstander som påvirker myokards repolarisering. ST-segmentet representerer perioden hvor ventriklene er fullstendig depolariserte, og under normale fysiologiske forhold skal dette segmentet være isoelektrisk, det vil si på samme nivå som TP-segmentet (eller PR-segmentet ved høy hjertefrekvens).

Definisjon av J-punktet og målemetodikk

For å kunne kvantifisere ST-segmentets avvik presist, er det avgjørende å korrekt identifisere J-punktet (junction point). J-punktet defineres som overgangen mellom QRS-kompleksets slutt og ST-segmentets begynnelse. I klinisk praksis kan overgangen være glidende, spesielt ved tidlig repolarisering eller intraventrikulære ledningsforstyrrelser.

I henhold til gjeldende retningslinjer måles ST-avviket relatert til J-punktet, men for å vurdere signifikans – spesielt ved iskemiske problemstillinger – benyttes ofte punktet J 60 (60 millisekunder etter J-punktet). Dette sikrer at målingen ikke påvirkes av de initielle repolariseringskreftene som kan gi falske positive utslag.

ST-elevasjon: Kriterier og differensialdiagnostikk

ST-elevasjon er det klassiske kjennetegnet på transmural iskemi (STEMI), men spesifisiteten utfordres av en rekke andre tilstander. Ved vurdering av ST-elevasjon bør følgende momenter vektlegges:

• Signifikansgrenser: I henhold til ESC-retningslinjer defineres signifikant ST-elevasjon ved mistanke om iskemi som ny elevasjon ved J-punktet i to tilstøtende avledninger på ≥ 1 mm (0,1 mV) i alle avledninger unntatt V2–V3.
• Kjønns- og aldersvariasjoner i V2–V3: For menn < 40 år kreves ≥ 2,5 mm, for menn ≥ 40 år kreves ≥ 2 mm, og for kvinner kreves ≥ 1,5 mm.
• Morfologi: En konveks (oppadgående buet) ST-elevasjon er sterkt assosiert med akutt hjerteinfarkt, mens en konkav (nedadgående buet) form oftere sees ved perikarditt eller benign tidlig repolarisering.

ST-depresjon: Morfologiens betydning

Ikke alle ST-depresjoner indikerer iskemi. Morfologien på ST-senkningen gir viktig informasjon om etiologien:

• Horisontal eller nedadgående (descenderende) ST-depresjon: Dette er sterkt assosiert med myokardiskemi. En senkning på ≥ 0,5 mm i J 60-punktet regnes som patologisk i en relevant klinisk setting.
• Oppadgående (ascenderende) ST-depresjon: Denne formen er mindre spesifikk for iskemi og sees hyppig ved takykardi (fysiologisk rate-dependent depression). Ved oppadgående senkning bør målingen gjøres ved J 80 (80 ms etter J-punktet) for å øke spesifisiteten.
• Sekundære forandringer: ST-depresjoner kan også være sekundære til venstre ventrikkelhypertrofi (strain-mønster), grenblokk eller digitalispåvirkning (hengekøye-form).

Du er ikke innlogget. Vennligst logg inn for å se alle videoforelesninger, alle kapitler i EKG-boken, EKG-tester og mye mer. Logg inn eller registrer deg.