Shopping Cart

Du har ingen produkter i handlekurven.

Back to Kurs

Klinisk ekkokardiografi

0% Complete
0/0 Steps
  1. Introduksjon til ekkokardiografi og ultralydavbildning
    12 Emner
  2. Prinsipper for hemodynamikk
    5 Emner
  3. Den ekkokardiografiske undersøkelsen
    3 Emner
  4. Systolisk funksjon og kontraktilitet i venstre ventrikkel
    11 Emner
  5. Diastolisk funksjon i venstre ventrikkel
    3 Emner
  6. Kardiomyopatier
    6 Emner
  7. Hjerteklaffsykdom
    8 Emner
  8. Diverse forhold
    5 Emner
  9. Perikardial sykdom
    2 Emner
Klinisk ekkokardiografi Hjerteklaffsykdom Lungestenose
Leksjon 7, Emne 4
In Progress

Lungestenose

Leksjon Progress
0% Complete

Lungestenose (pulmonal stenose)

Lungestenose er nesten alltid en konsekvens av medfødt hjertesykdom. Stenosen kan være fast eller dynamisk, avhengig av den underliggende etiologien. Lungestenose kan være klaffeformet (dvs. stenose lokalisert i klaffen), subvalvulær (stenose proksimalt for klaffen) eller supravalvulær (stenose distalt for klaffen). Pulmonal klaffestenose kan være forårsaket av dysplastiske, bikuspide eller unikuspide klaffer. Tabell 1 viser vanlige årsaker til pulmonal stenose.

Tabell 1. Årsaker til pulmonal stenose.

Fallots tetralogi
Transposisjon av de store arteriene)
Dysplastisk, bikuspid eller unikuspid pulmonalklaff
Noonans syndrom: 60 % av alle individer med Noonans syndrom har pulmonalstenose. Stenosen er subvalvulær og forårsaker en innsnevring av RVOT (høyre ventrikkels utløpskanal).
Karsinoid hjertesykdom: Karsinoid syndrom er et paraneoplastisk syndrom som oppstår på grunn av karsinomer som utskiller kallikrein og serotonin. I hjertet kan dette føre til fortykkelse av lungeklaffen og påfølgende innsnevring av klaffeåpningen. Karsinoid hjertesykdom kan også føre til endokardial fibrose.
Revmatisk hjertesykdom
Sinus Valsalva-aneurisme: Aneurismen kan komprimere lungeutstrømningen.
Myxom: Myxomer kan komprimere lungeutstrømningen.
Aortaaneurisme: Aortaaneurismer kan komprimere RVOT.

Ekkokardiografi ved pulmonal stenose

Ved pulmonalklaffstenose stiger trykket i høyre ventrikkel, noe som resulterer i høyre ventrikkelhypertrofi. Klaffen er vanligvis fortykket, og under systolen kan man se at klaffene dumper. Den proksimale delen av lungearterien er ofte dilatert.

Maksimal og gjennomsnittlig trykkgradient beregnes ved hjelp av kontinuerlig bølgedoppler (CW) plassert langs pulmonalklaffen i parasternal kortaksesyn (PSAX). Gradienten beregnes ved hjelp av Bernoullis forenklede formel:

ΔP = 4v2

Trykk i lungearterien (PA-trykk)

Det systoliske pulmonalarterietrykket (PA-trykk, PASP) kan beregnes ved å trekke trykkgradienten over klaffen (ΔP) fra høyre intraventrikulære trykk. Det systoliske PA-trykket er en indikator på hjertets hemodynamiske status og kan estimeres ved hjelp av ekkokardiografi. PASP er en uavhengig prediktor for overlevelse og for forhøyet fyllingstrykk i venstre ventrikkel (Lam et al.). PASP er forhøyet ved pulmonal arteriell hypertensjon (PAH).

Klaffeareal

Kontinuitetsligningen kan brukes til å beregne ventilarealet. Ligningen hevder at volumet av blod som strømmer gjennom RVOT, er lik volumet som strømmer gjennom lungearterien.

SVRVOT = SVPA
SV = slagvolum.

Slagvolumene beregnes ved hjelp av tverrsnittsareal og VTI (Velocity Time Integral):

SVRVOT = arealRVOT × VTIRVOT

SVPA = arealPA × VTIPA

areaRVOT × VTIRVOT = SVPA = areaPA × VTIPA

Ventilarealet (areaPA) utledes på følgende måte:

areaPA = (areaRVOT × VTIRVOT) / VTIPA

Tabell 2. Gradering av pulmonal stenose.

Gradering av pulmonal stenose
 Maksimal gradient Maksimal hastighet
Liten PS <36 mmHg <3 m/s
Moderat PS 36-64 mmHg 3-4 m/s
Uttalt PS >64 mmHg >4 m/s

Tabell 3. Normal hemodynamikk i høyre hjerte

RVSP/PASP Ekko< 36 mm Hg*
Gjennomsnittlig PAP8 – 20 mm Hg
PAEDP4 – 12 mm Hg
RAP0 – 5 mm Hg
PVR< 2,0 - 3,0 WU

*opptil 40 mm Hg hos eldre og overvektige pasienter.

Referanser

Baumgartner et al: Ekkokardiografisk vurdering av klaffestenose: EAE/ASE-anbefalinger for klinisk praksis (2009. JASE).