Prinsipper for bildeoptimalisering i ekkokardiografi
For å oppnå optimale ultralydbilder er det nødvendig å justere flere parametere kontinuerlig under undersøkelsen. Vanligvis initialiseres undersøkelsene i hver ekkokardiografiske visning (også kalt vindu) ved å identifisere et oversiktsbilde. Fra og med oversiktsbildet reduseres dybden så mye som mulig. Reduksjon av dybden gir økt bildefrekvens og dermed bedre bildeoppløsning. Hvis det er mulig, reduseres også bredden på bildet, noe som også gir økt bildeoppløsning. Det er også mulig å zoome inn på områder av interesse, f.eks. kan man zoome inn på aortaklaffen for å studere dens anatomi og funksjon. Ved å zoome inn forbedres oppløsningen i et bestemt område. Alternativt er det mulig å plassere fokuset på nivå med interesseområdet. Forskjellen mellom å zoome inn og å flytte fokus er at zoomingen omslutter et bestemt område av bildet, mens flytting av fokus bare justerer stedet (langs ultralydstrålen) med best oppløsning. Hvis ultralydbildet er for mørkt, er det mulig å øke forsterkningen. Dette forsterker de innkommende (reflekterte) ultralydbølgene slik at hvert objekt fremstår som hvitere på bildet. Hvis forsterkningen økes for mye, blir oppløsningen lavere, og det blir vanskeligere å se vevsgrensene. Dette er de viktigste justeringene som gjøres for å forbedre bildekvaliteten.
Justering av bildedybde og zoom
Undersøkelser i hver ekkokardiografiske visning initialiseres ved å identifisere et oversiktsbilde. Med utgangspunkt i oversiktsbildet reduseres dybden så mye som mulig, uten å ekskludere områder av interesse. Reduksjon av dybden resulterer i økt bildefrekvens og dermed forbedret bildeoppløsning. Hvis et bestemt område er av interesse, kan dette området zoomes inn. Vær oppmerksom på at bildet blir mer kornete etter hvert som zoomen økes.
Gain: signalforsterkning
Ultralydapparatet forsterker alle innkommende (reflekterte) ultralydbølger. Undersøkeren kan imidlertid øke forsterkningen av de innkommende lydbølgene ytterligere. Dette gjøres ved hjelp av forsterkningskontroll eller tidsforsterkningskompensasjon (TGC).
Gain-kontroll: generell forsterkning
Gain-kontroll regulerer den globale (samlede) forsterkningen. Hvis du øker den samlede forsterkningen, øker forsterkningen for alle reflekterte lydbølger, noe som gjør alle objekter i bildet hvitere. Dette kan tydeliggjøre enkelte vevskanter, men overdreven bruk av gain fører til dårligere bildekvalitet.
Tidsforsterkningskompensasjon/-kontroll (TGC)
Tidsforsterkningskontroll/-kompensasjon (TGC) justerer forsterkningen på bestemte nivåer langs ultralydfeltet. Hensikten med TGC er å gradvis øke forsterkningen etter hvert som dybden øker, noe som kompenserer for dempingen som oppstår med økende dybde. TGC justeres ved hjelp av flere kontroller som hver representerer en bestemt dybde i bildet (figur 1). Den nederste kontrollen justerer bare forsterkningen i bunnen av bildet osv. TGC økes vanligvis nederst i bildet, siden ultralydlinjene har lavest tetthet der (og dermed lavest bildeoppløsning). TGC øverst i bildet holdes vanligvis på et lavt nivå.
Frekvensen på ultralydbølgene
Lav ultralydbølgefrekvens gir høy vevspenetrasjon og lav bildeoppløsning. Høyfrekvente bølger gir god bildeoppløsning, men dårligere penetrasjon. Visualisering av objekter som befinner seg i nærheten av transduseren, gjøres derfor ved hjelp av høyfrekvente bølger. Frekvensen på ultralydbølgen må vanligvis reduseres for å kunne visualisere objekter som befinner seg langt unna transduseren. Når man bruker lavfrekvente bølger for å visualisere objekter som befinner seg langt unna, er det fordi slike bølger trenger bedre inn i vevet.
Anbefales: Ultralydfysikk
Bildefokus
Fokuset plasseres på det nivået der den som undersøkes befinner seg. Man kan velge å plassere ett eller flere fokus (flere fokus senker bildeoppdateringshastigheten).
Ultralydbølgenes retning og fokus kan justeres ved å variere rekkefølgen på aktiveringen av de piezoelektriske krystallene (figur 2). Hvis aktiveringen starter ved de laterale krystallene og fortsetter mot midten, vil ultralydstrålen bli fokusert (figur 2C). Fokuset kan plasseres hvor som helst langs ultralydfeltet.
Bildefrekvens
Tidsmessig bildeoppløsning er evnen til å beskrive bevegelsen til objekter over tid. Ekkokardiografi krever høy tidsoppløsning for å kunne studere de detaljerte bevegelsene til relativt små objekter. For å kunne produsere opptak med høy tidsoppløsning er det avgjørende å kunne produsere bilder raskt. Jo flere bilder som kan produseres og presenteres per tidsenhet (dvs. bildefrekvens), desto høyere blir den tidsmessige oppløsningen.
Det er mulig å øke bildefrekvensen (for et hvilket som helst bilde) til en viss grad manuelt. Bildefrekvensen økes alltid når bredden og dybden på ultralydbildet reduseres.