Klinisk ekkokardiografi
-
Introduksjon til ekkokardiografi og ultralydavbildning12 Emner
-
Ultralydfysikk
-
Ultralydtransduseren
-
Tekniske aspekter ved ultralydbildet
-
To-dimensjonal (2D) ekkokardiografi
-
Optimalisering av ultralydbildet
-
M-modus (bevegelsesmodus) ekkokardiografi
-
Dopplereffekt og Doppler-ekkokardiografi
-
Doppler med pulsbølger
-
Kontinuerlig bølgedoppler (CW Doppler)
-
Fargedoppler
-
Vevsdoppler (avbildning av vevshastighet)
-
Artefakter i ultralydavbildning
-
Ultralydfysikk
-
Prinsipper for hemodynamikk5 Emner
-
Den ekkokardiografiske undersøkelsen3 Emner
-
Systolisk funksjon og kontraktilitet i venstre ventrikkel11 Emner
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Myokardets mekanikk: Myokardfibrenes struktur og funksjon
-
Forholdet mellom ventrikkeltrykk og ventrikkelvolum: Forspenning, etterbelastning, slagvolum, veggspenning og Frank-Starlings lov
-
Vurdering av systolisk funksjon i venstre ventrikkel
-
Venstre ventrikkels masse og volum (størrelse)
-
Ejeksjonsfraksjon (EF): Fysiologi, måling og klinisk evaluering
-
Fraksjonell forkortelse for estimering av ejeksjonsfraksjon
-
Tøyning, tøyningshastighet og speckle tracking: Myokardial deformasjon
-
Segmenter av venstre ventrikkel for ekkokardiografi og hjerteavbildning
-
Kransarteriene
-
Regional myokardial kontraktil funksjon: Abnormiteter i veggbevegelse
-
Venstre ventrikkelfunksjon
-
Diastolisk funksjon i venstre ventrikkel3 Emner
-
Kardiomyopatier6 Emner
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Ekkokardiografi ved kardiomyopati: en oversikt
-
Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) og hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati (HOCM)
-
Dilatert kardiomyopati (DCM): Definisjon, typer, diagnostikk og behandling
-
Arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati/-dysplasi (ARVC, ARVD)
-
Takykardiindusert kardiomyopati
-
Hjertesvikt: Årsaker, typer, diagnose, behandling og håndtering
-
Hjerteklaffsykdom8 Emner
-
Diverse forhold5 Emner
-
Perikardial sykdom2 Emner
Kontinuerlig bølgedoppler (CW Doppler)
Kontinuerlig bølgedoppler
I kontinuerlig bølgedoppler (CW Doppler) sendes det kontinuerlig ut ultralydbølger fra transduseren, og refleksjonene av disse bølgene analyseres kontinuerlig (figur 1). Dette er mulig ved å bruke to forskjellige sett med piezoelektriske krystaller; det ene settet sender ut ultralyd og det andre analyserer de reflekterte lydbølgene. Den viktigste forskjellen mellom kontinuerlig bølgedoppler og pulsbølgedoppler er at ultralyden sendes ut og analyseres kontinuerlig i førstnevnte. Dette gjør det mulig å måle mye høyere hastigheter. Kontinuerlig bølgedoppler er derfor ikke begrenset av pulsrepetisjonsfrekvensen (PRF).

Ulempen med kontinuerlig bølgedoppler er at det ikke er mulig å bestemme hvor langs dopplerlinjen hastighetene registreres. Kontinuerlig bølgedoppler gir en fylt spektralkurve (figur 2), noe som kan forklares med at alle hastigheter (fra null til maksimum) registreres langs dopplerlinjen.

Oppsummert kan man si at kontinuerlig bølgedoppler ikke kan bestemme hvor den maksimale hastigheten som registreres, befinner seg, men den gjør det mulig å registrere svært høye hastigheter langs dopplerlinjen.