Fraksjonell forkortelse for estimering av ejeksjonsfraksjon

Fraksjonell forkortelse (FS) for estimering av systolisk funksjon

Fraksjonell forkortelse (Fractional Shortening, FS) er en lineær parameter som beregnes ved å måle den prosentvise endringen i venstre ventrikkels indre diameter fra diastole til systole. Metoden gir et estimat på venstre ventrikkels radielle kontraktilitet. Målingen utføres standardmessig i parasternal langaksevisning (PLAX). Tradisjonelt har dette blitt gjort ved bruk av M-modus for høy tidsmessig oppløsning, men 2D-målinger foretrekkes ofte i dag for å sikre at målingen skjer vinkelrett på ventrikkelens lengdeakse. Målingene skal tas like distalt for mitralklafftuppene.

Den endesystoliske (LVESD) og den endediastoliske (LVEDD) diameteren til venstre ventrikkel registreres. Det er avgjørende at endokardgrensene defineres nøyaktig i henhold til gjeldende retningslinjer (leading edge-to-leading edge for M-modus, eller blood-tissue interface for 2D). Følgende formel brukes til å beregne fraksjonell forkortelse:

FS (%) = [(LVEDD – LVESD) / LVEDD] × 100

Selv om FS er enkelt å utføre, anses det i dagens kardiologiske praksis som et grovt og ofte unøyaktig mål på venstre ventrikkels globale systoliske funksjon, spesielt sammenlignet med volumetriske metoder (Simpson’s biplan). Dette skyldes følgende metodiske begrensninger:

• Geometriske antagelser: Metoden forutsetter at geometrien i venstre ventrikkel er normal (prolat ellipsoide). Ved ventrikkelremodellering, som for eksempel etter større infarkter eller ved dilatert kardiomyopati der ventrikkelen blir mer sfærisk, mister FS sin prediktive verdi for global funksjon.
• Regionale forskjeller: Det må ikke være regionale forskjeller i kontraktil funksjon. FS måler kun funksjonen i det ene tverrsnittet der ultralydstrålen passerer (vanligvis basalt). Ved koronarsykdom med regionale veggbevegelsesavvik (RWMA), for eksempel apikale infarkter, kan FS være normal eller til og med forhøyet (kompensatorisk hyperkinesi basalt), selv om den globale ejeksjonsfraksjonen er betydelig redusert.
• Ledningsforstyrrelser: Ventrikkelaktiveringen må være normal. Ved for eksempel venstre grenblokk (LBBB) er fraksjonell forkortelse ikke representativ for ventrikkelfunksjonen. LBBB medfører ofte asynkroni og septal «flash» eller paradoks bevegelse, som gjør at lineære mål blir upålitelige markører for pumpeevnen.
• Vinkelavhengighet: Dersom M-modus-cursoren ikke plasseres vinkelrett på ventrikkelens lengdeakse, vil man overestimere dimensjonene og potensielt feilberegne forkortningen.

Normal verdi for fraksjonell forkortelse (FS)

Verdiene under angir veiledende nedre grenser for normal systolisk funksjon basert på lineære mål. Det er verdt å merke seg at referanseverdiene kan variere noe mellom ulike retningslinjer (f.eks. ASE/EACVI), men tabellen under gir en god klinisk pekepinn.

Fordeler og klinisk anvendelse

Til tross for begrensningene, har fraksjonell forkortelse fortsatt en plass i ekkokardiografisk vurdering. Hvis ventrikkelgeometrien er bevart normal og det ikke foreligger regionale veggbevegelsesavvik, korrelerer fraksjonell forkortelse godt med ejeksjonsfraksjon (LVEF). En tommelfingerregel er at FS x 2 omtrent tilsvarer LVEF hos friske individer (f.eks. 30% FS ≈ 60% EF).

Metoden har følgende fordeler:

• Høy tidsmessig oppløsning: Ved bruk av M-modus får man ekstremt høy frame rate ( >1000 fps), som gjør det mulig å studere raske bevegelser av klaffer og vegger som 2D-bilder ikke fanger opp.
• Reproduserbarhet: Lineære mål har lav intra- og interobservatørvariasjon, noe som gjør dem egnet til seriell oppfølging i studier eller ved spesifikke tilstander der global geometri er stabil.
• 2D-alternativet: Det er mulig, og ofte anbefalt, å beregne fraksjonell forkortelse ved hjelp av målinger i 2D fremfor M-modus. Dette lar operatøren korrigere for vinkelfeil (unngå skjeve snitt) ved å måle den korteste avstanden mellom septum og bakveggen vinkelrett på lengdeaksen.

Fysiologiske påvirkninger

Det er viktig for klinikeren å huske at FS, i likhet med ejeksjonsfraksjon, er et mål på ventrikkelens pumpeytelse, ikke nødvendigvis dens iboende kontraktilitet. Parameteren påvirkes derfor av hemodynamiske forhold:

• Preload (forspenning): Økt endediastolisk volum (ved for eksempel aortainsuffisiens) kan øke FS via Frank-Starling-mekanismen, selv ved lett redusert kontraktilitet.
• Afterload (etterbelastning): Økt systemisk motstand (f.eks. ved alvorlig hypertensjon eller aortastenose) vil redusere FS dersom kontraktiliteten er uendret. Se også trykk-volum-kurver for dypere forståelse av samspillet mellom preload, afterload og kontraktilitet.