Fargedoppler

Doppler i farger

Hastigheter som registreres i et prøvevolum med pulsbølgedoppleren, kan presenteres med en farge. Vanligvis brukes en fargeskala fra blått til rødt. Blå farge innebærer hastigheter (bevegelse) bort fra svingeren, og rød farge innebærer hastigheter (bevegelse) mot svingeren. Hvis mange prøvevolumer er plassert langs flere Doppler-linjer, kan alle hastigheter i området presenteres med farger. Jo lysere farge, desto høyere hastighet. Som vist i figur 1, legges Doppler-sektoren over 2D-bildet for å gjøre det lettere å tolke Doppler-signalene.

Den største fordelen med fargedoppler er at den gir rask visualisering av strømninger, hastigheter og volumer. Dette er nyttig for å påvise klaffeinsuffisiens og defekter i atriene eller ventriklene (figur 2). I tillegg kan fargedoppler brukes til å justere den kontinuerlige doppleren.

Fordi fargedoppler er en type pulsbølgedoppler, er den begrenset av Nyquist-grensen. Faktisk er fargedoppler mer begrenset av Nyquist-grensen (sammenlignet med standard pulsbølgedoppler), noe som kan forklares med at pulsrepetisjonsfrekvensen (PRF) reduseres når man innhenter både et 2D-bilde og dopplersignaler samtidig. Hvis blodstrømningshastigheten overskrider Nyquist-grensen, oppstår det aliasing, og signalet skifter farge (blått blir rødt og rødt blir blått). Aliasing oppstår vanligvis ved hastigheter over 0,5 m/s. Aliasing kan reduseres ved å minimere avstanden mellom svingeren og fargesektoren (der prøvevolumene registreres) og ved å bruke en så liten sektor som mulig.

Vær oppmerksom på at fargedoppler viser gjennomsnittshastigheten i hvert prøvevolum (dvs. ikke maksimalhastigheten). Store variasjoner i hastighetene som registreres innenfor ett enkelt prøvevolum, indikerer turbulent strømning. Ultralydmaskinen er programmert til å vise slike strømninger med grønn farge for å indikere at strømningen er turbulent. Figur 1 viser grønne områder innenfor Doppler-sektoren.