Segmenter av venstre ventrikkel for ekkokardiografi og hjerteavbildning

Standardisert myokardsegmentering for ekkokardiografi og hjerteavbildning

Kardiovaskulære avbildningsmetoder har utviklet seg raskt de siste tiårene. Repertoaret av tilgjengelige metoder omfatter ekkokardiografi, kardiovaskulær magnetisk resonans (CMR), hjertecomputertomografi (CT), computertomografi med enkeltfotonemisjon (SPECT), computertomografi med positronemisjon (PET) og koronar angiografi. Disse modalitetene tar sikte på å avbilde myokardiet, vurdere veggbevegelser og myokardperfusjon. På grunn av modalitetenes ulike styrker, begrensninger og kliniske bruksområder har imidlertid definisjonene av hjerteplan, ventrikkelsegmenter og koronararterieområder utviklet seg forskjellig. Dette har gjort det vanskelig å sammenligne undersøkelsene i klinisk praksis og forskning. Derfor har American Heart Association (AHA) og European Society for Cardiology (ESC) etablert en standardisering for ventrikkelsegmentering, nomenklatur og tildeling av koronararterieterritorium (Cerqueira et al.).

Formålet med å standardisere ventrikkelsegmentering, arterieområder og nomenklatur er å utvikle konsistens på tvers av undersøkelser. Dette er svært viktig når man skal vurdere myokardets struktur, perfusjon og veggbevegelser.

Kardiale plan

Alle avbildningsmodaliteter definerer, orienterer og viser hjertet ved hjelp av venstre ventrikkels langakse og utvalgte plan som er orientert i 90° vinkler i forhold til langaksen. Når det gjelder ekkokardiografi, innebærer dette at følgende plan brukes: kort akse, vertikal lang akse og horisontal lang akse. Disse tre planene tilsvarer henholdsvis parasternal kortaksevisning (PSAX), apikal to-kammervisning (A2C) og apikal fire-kammervisning (A4C) (tabell 1).

Tabell 1. Hjerteplan i ekkokardiografi

Segmenter av venstre ventrikkel

Basert på anatomiske landemerker og obduksjonsstudier (Edwards et al.) deles venstre ventrikkel inn i tre like store deler langs ventrikkelens lengdeakse. Dette skaper tre sirkulære seksjoner av venstre ventrikkel, kalt basal, midtre og apikal. Disse tre delene er delt inn i til sammen 17 segmenter (figur 1). Seks basalsegmenter, som utgjør 35 % av myokardmassen, seks midtkavitetssegmenter, som utgjør 35 % av myokardmassen, og fem apikale segmenter, som utgjør 30 % av myokardmassen. Modellen med 17 segmenter gir best samsvar med anatomiske data, sammenlignet med andre segmenteringsmodeller.

Den basale delen er delt inn i seks segmenter på 60° hver. Segmentene langs omkretsen er basal anterior, basal anteroseptal, basal inferoseptal, basal inferior, basal inferolateral og basal anterolateral. Den midtre delen av hulrommet er også delt inn i seks 60°-segmenter (midtre anterior, midtre anteroseptal, midtre inferoseptal, midtre inferior, midtre inferolateral og midtre anterolateral). Den apikale delen er delt inn i fire 90°-segmenter (apikalanterior, apikal septal, apikal inferior og apikal lateral) og apex (tabell 2).

Tabell 2. De 17 segmentene i venstre ventrikkel

Disse 17 segmentene kan arrangeres som et polardiagram med apex i midten, de fire apikale segmentene som den første ringen, de seks midtre hulromssegmentene som den andre ringen og de seks basale segmentene som den ytre ringen (figur 2).

Høyre ventrikkelveggs feste til venstre ventrikkel brukes til å identifisere og skille septum fra venstre ventrikkels fremre og nedre frie vegger.

Referanser

Cerqueira et al: Standardized Myocardial Segmentation and Nomenclature for Tomographic Imaging of the Heart A Statement for Healthcare Professionals From the Cardiac Imaging Committee of the Council on Clinical Cardiology of the American Heart Association (2002).

Edwards et al: Standardisert nomenklatur og anatomisk grunnlag for regional tomografisk analyse av hjertet. Mayo Clin Proc. 1981;56:479-497.