Diastolisk funksjon og ekkokardiografisk vurdering
Betydningen av systolisk funksjon kan forstås intuitivt. Tenk på det faktum at venstre hjertekammer trekker seg sammen og skyter blod ut i aorta omtrent 100 000 ganger daglig, og hver gang overvinner det aortamotstanden, som vanligvis er 110 mmHg eller mer. Det er lett å forstå hvorfor den systoliske funksjonen er avgjørende for den globale hjertefunksjonen. Systolen er en komplisert prosess som involverer tre distinkte ventrikulære sammentrekninger, nemlig longitudinell, radial og periferisk sammentrekning (se Myokardmekanikk og figur 1).
Diastolen starter umiddelbart etter systolen. Under diastolen må hele ventrikkelmyokardiet slappe raskt av, slik at ventrikkelen kan ekspandere (slappe av) og fylles på nytt med blod. Selv om diastolen kan virke som en enkel og passiv prosess, er den i virkeligheten en komplisert og grunnleggende del av ventrikkelfunksjonen. Nedsatt diastolisk funksjon (dvs. diastolisk dysfunksjon) kan føre til diastolisk hjertesvikt (dvs. hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon, HFPEF). Diastolisk hjertesvikt er antagelig minst like vanlig som systolisk hjertesvikt (hjertesviktmed redusert ejeksjonsfraksjon, HFREF). Diastolisk hjertesvikt er særlig vanlig blant personer med diabetes, høyt blodtrykk, overvekt/fedme og eldre (Pieske et al.).
Diastolens fysiologi og faser
Diastolen deles inn i følgende fire faser (tabell 1):
| TABELL 1 | |
| FASE | HENDELSE |
| IVRT (isovolumetrisk relaksasjonstid) | Ingen ventrikkelfylling |
| Rask fylling (rask passiv fylling) | Passiv tømming av venstre atrium |
| Diastase | Ingen ventrikkelfylling |
| Atriell sammentrekning | Aktiv tømming (sammentrekning) av venstre atrium |
Figur 2, et modifisert Wiggers-diagram, gir en oversiktlig fremstilling av fasene og hendelsene i løpet av hjertesyklusen. Som illustrert i figur 2 begynner diastolen når aortaklaffen lukker seg, og den slutter når mitralklaffen lukker seg. Systole oppstår mellom mitralklaffens lukking og aortaklaffens lukking. På EKG faller R-bølgens topp sammen med systolens begynnelse, og diastolen starter ved slutten av T-bølgen.
Når aortaklaffen lukkes, begynner myokardiet i venstre ventrikkel å slappe av, og trykket i ventrikkelen synker raskt (figur 2). Den initiale relaksasjonen er isovolumetrisk, noe som betyr at relaksasjonen skjer uten endringer i ventrikkelvolumet. Denne isovolumetriske relaksasjonen varer i ca. 80 millisekunder og avsluttes når mitralklaffen åpner seg. Tidsintervallet mellom lukking av aortaklaffen og åpning av mitralklaffen er den isovolumetriske relaksasjonstiden (IVRT). Myokardiets evne til å slappe av under IVRT styres av venstre ventrikkels ettergivelighet. Jo større compliance, desto bedre er evnen til å slappe av og strekke seg ut under diastolen.
Under IVRT synker trykket i venstre ventrikkel, og når det er lavere enn trykket i venstre atrium, åpner mitralklaffen seg, noe som fører til at blod strømmer inn i venstre ventrikkel. Det lave ventrikkeltrykket fører til at blod trekkes inn i ventrikkelen. Dette definerer den andre fasen av diastolen – den raske fyllingen– som kan studeres ved hjelp av pulserende Doppler. Prøvevolumet ( apikalt sett) plasseres ved spissen av mitralklaffens foldere (figur 2, øverst til høyre). Den raske blodstrømmen fra venstre atrium til venstre ventrikkel resulterer i en positiv bølge som kalles E-bølgen.
Etter hvert som blodet strømmer inn i venstre ventrikkel, avtar trykkgradienten mellom venstre atrium og ventrikkel, og den passive fyllingen avtar. Jo større ventrikkelens ettergivelighet er, desto større er blodvolumet som strømmer fra forkammeret til ventrikkelen i denne fasen. Hvis ventrikkelen har dårlig compliance, vil den passive fyllingen opphøre raskere, noe som forklares med en raskere utjevning av trykkgradienten. Når trykket i ventrikkel og atrium har utjevnet seg, opphører den passive strømningen. Dette markerer begynnelsen på diastasen (figur 2). Diastasen avsluttes når venstre atrium begynner å trekke seg sammen, noe som definerer den fjerde og siste fasen av diastolen. Atriets sammentrekning bidrar til den endelige tømmingen av atriet. Dette gir opphav til en A-bølge på spektralkurven (Doppler).
Hos friske, unge individer er blodvolumet som transporteres under den raske fyllingsfasen (E-bølgen), større enn volumet som transporteres under atriets sammentrekning (A-bølgen). Med alderen blir imidlertid A-bølgen større, noe som kan forklares med at ventrikkelens ettergivelighet avtar, og at atriekontraksjonen blir stadig viktigere for atriets tømming.
Når atriekontraksjonen er fullført, begynner atriets myokard å slappe av, og atriets trykk faller. Mitralklaffen lukker seg når trykket i atriet er lavere enn trykket i ventrikkelen.
Diastolen består dermed av to faser uten fylling (IVRT og diastase) og to faser med fylling (rask fylling og atriekontraksjon). Rask fylling er en passiv prosess som drives frem av trykkgradienten mellom atrium og ventrikkel. Den endelige tømmingen av atriet oppnås ved aktiv atriekontraksjon.