26.1 Hvorfor AI er bedre enn mennesket, og mennesket bedre enn AI
For at et menneske skal kunne lage en algoritme, kreves solid fagkunnskap, erfaring og objektivitet. Dessverre har ikke engang den mest erfarne legen rukket å møte alle pasientene som lider av sykdommen vedkommende er ekspert på. Det finnes heller ingen ekspert som med sikkerhet kan definere regler som passer for alle besøkende i en nettbutikk. Med maskinlæring (machine learning) kan datamaskinen mates med all informasjonen som tusenvis av leger har samlet inn. Dette gjør at maskinlæringsmodellen får alle legenes samlede erfaringer og vurderinger. Ut fra dette lages en prediksjonsmodell. Med dagens regnekraft og tilgang til moderne maskinlæring kan datamaskinen gjøre prediksjoner på brøkdeler av et sekund. I tillegg kan datamaskinen ta hensyn til tusenvis av variabler når beregningen utføres. Det klarer ikke mennesket.
Se for deg en database med personer som har kreft. Databasen er laget ved at alle sykehusene i landet har slått sammen sine data. I databasen finnes informasjon om tusenvis av personer, og for hver person er det samlet inn drøyt 100 variabler. En av disse variablene angir om pasienten var i live 1 år etter at kreften ble oppdaget. Med disse dataene trener vi en modell der utfallet er overlevelse etter 1 år. Antakelig vil det ta omtrent 15 minutter før modellen er ferdig. Det betyr at vi på 15 minutter kan lage en modell som besitter kunnskap generert av hundrevis av leger, og i tillegg er kunnskapen svært detaljert (100 variabler). Deretter kan vi bruke modellen til å predikere om en ny pasient vil overleve 1 år etter at kreften ble oppdaget. Da vil datamaskinen ta hensyn til alle de 100 variablene for den nye pasienten og, ved hjelp av tidligere kunnskap, predikere sannsynligheten for at pasienten er i live om 1 år. Å gjøre beregningen med disse 100 variablene vil sannsynligvis ikke ta mer enn en tiendedels sekund for datamaskinen.
Se nå for deg at du er lege og skal beregne sannsynligheten for at en pasient er i live om 1 år. Du skal basere beregningen din på alle dine tidligere erfaringer og all din kunnskap. Antakelig vil erfaringene og kunnskapen din være betydelig mindre enn den samlede kunnskapen og de samlede erfaringene som fantes i den store databasen med alle pasientene. Videre vil du ha svært vanskelig for å gjøre en beregning med 100 variabler. Sannsynligvis vil du ikke klare å håndtere 5 variabler, og når det gjelder sannsynligheter, synes du, som de fleste andre, at det er veldig komplisert. Akkurat i dag er du dessuten ganske trøtt, fordi du har sovet dårlig hele uken. Du innser snart at vi mennesker ikke er spesielt gode på slike oppgaver.
Mennesker blir trøtte og er, sammenlignet med datamaskiner, ekstremt langsomme til å gjøre beregninger. De aller fleste mennesker trenger et par sekunder for å beregne følgende:
15 · 13
Datamaskinen bruker 0,0009250641 sekunder på å beregne følgende:
1,8373627263826 · 8763,26372763827
Mennesker har dessuten vanskelig for å huske. Det har du sikkert merket når du har prøvd å memorere et telefonnummer. De fleste av oss har vanskelig for å huske et femsifret nummer. Enda vanskeligere er det å håndtere flere biter informasjon samtidig. Et eksempel på dette er følgende, tilsynelatende enkle, spørsmål:
Fakta: 75 % av alle som har feber, har en infeksjon. Fakta: 50 % av alle med infeksjon har feber. Spørsmål: Hvor vanlig er det å ha en infeksjon hvis man har feber?
De aller fleste må lese dette flere ganger før de svarer riktig. En datamaskin, på den annen side, blir ikke trøtt, har ekstremt god hukommelse og kan på et par sekunder gjøre beregninger som omfatter millioner av variabler. En datamaskin påvirkes heller ikke av fordommer og preferanser, men gjør alltid objektive vurderinger ut fra de datadrevne reglene den har laget under treningen.
Mennesket er ikke spesielt godt til å lage algoritmer eller gjøre beregninger. Det finnes en enkel forklaring på dette. Menneskets egenskaper er et resultat av evolusjonært seleksjonspress. Gjennom menneskets evolusjon har visse egenskaper blitt selektert fordi de har økt sjansen for å overleve. I løpet av evolusjonen har det ikke vært ettertraktet å kunne beregne 1,8386·8763,2634, og derfor har denne ferdigheten ikke utviklet seg hos mennesket. Det har heller ikke vært gunstig å kunne huske tall. Derimot har overlevelsen vår blitt fremmet av å utvikle sofistikerte motoriske ferdigheter. Menneskets lillehjerne (som styrer kroppens motorikk) glemmer aldri! Hvis du lærer deg å løpe, svømme eller klatre én gang, blir ferdigheten sittende i mange tiår. Følgelig har mennesket laget datamaskiner som har evner som kompenserer for menneskets egne begrensninger. Regnekapasitet og hukommelse er grunnpilarene i dette.