Parametriske og ikke-parametriske modeller

Parametriske vs. ikke-parametriske modeller

Hva er en parameter?

Prediksjonsmodeller studerer sammenhengen Y=f(x)Y=f(x), som innebærer at utfallet (YY) er en funksjon av prediktorer (xx).

Funksjonen som estimerer YY basert på xx er ukjent og må beregnes. Det finnes en lang rekke algoritmer for å finne funksjonen som best beskriver sammenhengen Y=f(x)Y=f(x). Algoritmene beregner funksjonen ved hjelp av parametere. Dette eksemplifiseres her med en lineær regresjonsmodell der vekt predikeres ut fra alder og kjønn:

Yvekt=βalder+βkjønn+feilY_{vekt} = \beta_{alder} + \beta_{kjønn} + feil

I denne modellen finnes det tre parametere (βalder,βkjønn,feil\beta_{alder}, \beta_{kjønn}, feil) som må estimeres. Antallet parametere påvirkes ikke av antallet observasjoner i dataene. Flere observasjoner fører ikke til flere eller færre parametere, noe som innebærer at antallet parametere er fast.

Parametere er nødvendige for å gjøre prediksjoner. Parametere beregnes ut fra treningsdata (data som modellen lærer av). Eksempler på parametere fra ulike typer modeller fremgår av tabellen nedenfor.

Modell Parameter
Lineær regresjon Koeffisientene (β\beta)
Logistisk regresjon Koeffisientene (β\beta)
Neural networks (NN) Vektene (ww)
Support Vector Machine (SVM) Støttevektorer
Random forest (RF) Trærne
Gradient Boosting (GBM) Trærne
Extreme Gradient boosting (XGB) Trærne

Tabell 1.

I parametriske modeller er antallet parametere fast, og det påvirkes ikke av antallet observasjoner. I en ikke-parametrisk modell øker antallet parametere med antallet observasjoner som finnes i treningsdataene. Ikke-parametriske modeller er for eksempel neural networks (NN), random forest (RF), gradient boosting (GBM) og extreme gradient boosting (XGB).

Ikke-parametriske modeller kan derfor ta mye lengre tid å beregne (et større antall parametere skal estimeres), men kan på den annen side ha betydelig høyere presisjon enn en parametrisk modell.