Parametriske vs. ikke-parametriske modeller
Hva er en parameter?
Prediksjonsmodeller studerer sammenhengen , som innebærer at utfallet () er en funksjon av prediktorer ().
Funksjonen som estimerer basert på er ukjent og må beregnes. Det finnes en lang rekke algoritmer for å finne funksjonen som best beskriver sammenhengen . Algoritmene beregner funksjonen ved hjelp av parametere. Dette eksemplifiseres her med en lineær regresjonsmodell der vekt predikeres ut fra alder og kjønn:
I denne modellen finnes det tre parametere () som må estimeres. Antallet parametere påvirkes ikke av antallet observasjoner i dataene. Flere observasjoner fører ikke til flere eller færre parametere, noe som innebærer at antallet parametere er fast.
Parametere er nødvendige for å gjøre prediksjoner. Parametere beregnes ut fra treningsdata (data som modellen lærer av). Eksempler på parametere fra ulike typer modeller fremgår av tabellen nedenfor.
| Modell | Parameter |
|---|---|
| Lineær regresjon | Koeffisientene () |
| Logistisk regresjon | Koeffisientene () |
| Neural networks (NN) | Vektene () |
| Support Vector Machine (SVM) | Støttevektorer |
| Random forest (RF) | Trærne |
| Gradient Boosting (GBM) | Trærne |
| Extreme Gradient boosting (XGB) | Trærne |
Tabell 1.
I parametriske modeller er antallet parametere fast, og det påvirkes ikke av antallet observasjoner. I en ikke-parametrisk modell øker antallet parametere med antallet observasjoner som finnes i treningsdataene. Ikke-parametriske modeller er for eksempel neural networks (NN), random forest (RF), gradient boosting (GBM) og extreme gradient boosting (XGB).
Ikke-parametriske modeller kan derfor ta mye lengre tid å beregne (et større antall parametere skal estimeres), men kan på den annen side ha betydelig høyere presisjon enn en parametrisk modell.