IV dryppfrekvens (gtt/min)

Klinisk bakgrunn

Når en volumetrisk pumpe ikke er tilgjengelig, må infusjonshastigheten stilles inn manuelt med rulleklemmen på et gravitasjonsinfusjonssett. Beslutningen handler om å omsette et ordinert volum og en infusjonstid til et antall dråper per minutt som personalet kan telle i dråpekammeret. Uten en standardisert beregning blir innstillingen et overslag, og feil infusjonshastighet er en av de vanligste feiltypene ved intravenøs medisinering [1]. I en australsk observasjonsstudie av 568 intravenøse administrasjoner utført av 107 sykepleiere hadde omkring 100 administrasjoner minst én alvorlig feil, og de fleste av dem var feil i administrasjonshastighet [2].

Formelen er en enkel fysisk utledning: volumet som skal infunderes, multipliseres med settets dråpefaktor og divideres med tiden. Til tross for at den er enkel, er beregningen ikke triviell i klinikken, ettersom feil valg av dråpefaktor eller feil avrunding kan gi en hastighet som avviker markant fra den tilsiktede.

Beregning av dråpefrekvens ved intravenøs infusjon

$$\text{Dråpefrekvens (gtt/min)} = \frac{\text{Volum som skal infunderes (mL)} \times \text{Dråpefaktor (gtt/mL)}}{\text{Infusjonstid (min)}}$$

Variablene er:

• Volum som skal infunderes: det ordinerte totalvolumet i milliliter.
• Infusjonstid: tiden volumet skal gis over, i minutter.
• Settets dråpefaktor: antall dråper per milliliter, angitt på pakningen til infusjonssettet. Vanlige verdier er makrodrypp 10, 15 eller 20 gtt/mL samt mikrodrypp 60 gtt/mL.

Til forskjell fra kliniske risikoskårer har denne beregningen ingen utledningskohort i epidemiologisk forstand. Den er en direkte følge av at et dråpekammer produserer et bestemt antall dråper per volumenhet, og at strømmen gjennom en gravitasjonsinfusjon styres av hydrostatisk trykk og motstanden i settet. Formelen gjelder generelt for alle sett der dråpefaktoren er kjent, men forutsetter at dråpefaktoren på det faktiske settet stemmer med det som er angitt på pakningen. Atanda m.fl. rapporterer at slanger som avviker fra produsentens spesifikasjon, kan øke feilprosenten med 10 til 20 prosentpoeng [1].

Tolkning i praksis

Resultatet er et heltall som angir hvor mange dråper per minutt som skal passere dråpekammeret. Ved innstilling telles dråpene i 15 sekunder og multipliseres med fire for en rask kontroll av frekvensen. Er resultatet et oddetall, kan avrunding til nærmeste partall gjøre den manuelle tellingen enklere, men ved lave frekvenser bør avrundingen gjøres nedover og ikke oppover, for å unngå overdosering.

Mikrodrypp 60 gtt/mL har en praktisk egenskap: ved denne dråpefaktoren svarer 1 dråpe per minutt nøyaktig til 1 mL per time. Det gjør settet særlig egnet for infusjoner der små volumer og lave hastigheter skal kontrolleres manuelt, for eksempel på barneavdelinger eller ved lavdosemedisinering.

Validering og ytelse

Den manuelle beregningen av dråpefrekvens er eksakt som matematikk, men den faktiske strømningshastigheten i en gravitasjonsinfusjon avviker betydelig fra den beregnede. Crass og Vance målte in vivo-nøyaktigheten ved gravitasjonsinfusjoner hos 86 voksne pasienter på en medisinsk-kirurgisk avdeling gjennom 509 observasjoner [3]. Færre enn 15 prosent av observasjonene lå innenfor ±10 prosent av den ønskede dråpefrekvensen, og bare 21 prosent innenfor ±20 prosent. Det faktisk leverte volumet avvek mindre enn dråpefrekvensen, noe som gjenspeilte at personalet justerte innstillingen ut fra gjenværende volum i posen.

Atanda m.fl. bekrefter i en systematisk oversikt at strømningshastigheten ved gravitasjonsinfusjoner påvirkes av flere mekaniske og fysiologiske forhold [1]. Høydeforskjellen mellom pose og pasient, mottrykk i venen, infusjonsvæskens viskositet og pasientens stilling hadde alle signifikant innvirkning på strømmen. I en simuleringsstudie av Han m.fl., referert i oversikten, ble det rapportert et medianavvik på minus 47 mL/t for infusjoner ordinert til 0 til 50 mL/t med rulleklemme. Feil ved intravenøs medisinering ble rapportert i 13 til 84 prosent av tilfellene i de inkluderte studiene.

Maiguy-Foinard m.fl. peker på at komponentene i infusjonssystemet i seg selv kan gi forsinket oppstart og variasjon i strømmen, og at felles dødvolum ved samtidig infusjon av flere legemidler kan påvirke både nøyaktigheten og den leverte dosen [4]. Apkon m.fl. brukte feilmodus- og effektanalyse for å identifisere de mest risikofylte trinnene i infusjonsprosessen, og fant at beregning og innstilling av infusjonen hadde de høyeste risikoprioritetstallene i den opprinnelige prosessen [5].

Begrensninger

Beregningen gjelder bare gravitasjonsinfusjoner med manuell rulleklemme. Når en volumetrisk pumpe er tilgjengelig, skal pumpen brukes i stedet, ettersom den gir betydelig bedre nøyaktighet i strømningshastigheten og gir alarm ved avvik.

De vanligste feilene ved bruk er:

• Feil dråpefaktor: Settets faktiske dråpefaktor må kontrolleres på pakningen. Å anta en standardverdi uten kontroll er en kilde til systematiske feil.
• Manglende oppfølging: Gravitasjonsinfusjoner krever regelmessig kontroll av dråpefrekvensen, ettersom strømmen endrer seg når posen tømmes, når pasienten beveger seg, eller når mottrykket i venen varierer. En engangsinnstilling er ikke nok.
• Lave frekvenser med makrodrypp: Ved lave infusjonshastigheter betyr hver dråpe mye. En dråpefrekvens på 5 gtt/min med makrodrypp 20 gtt/mL svarer til 15 mL/t, og én ekstra dråpe per minutt gir 20 prosent høyere dose. Ved lavdose- eller barneinfusjoner bør mikrodrypp 60 gtt/mL brukes.
• Følsomme legemidler: For legemidler med smalt terapeutisk vindu, for eksempel vasopressorer eller antiarytmika, er gravitasjonsinfusjon ikke en akseptabel metode, uansett hvor nøyaktig dråpefrekvensen er beregnet.

Kilder

1. Atanda O m.fl. Flow rate accuracy of infusion devices within healthcare settings: a systematic review. Therapeutic Advances in Drug Safety 2023. PMID: 37492690
2. Intravenous administration: frequent errors. Prescrire International 2013. PMID: 23444505
3. Crass RE, Vance JR. In vivo accuracy of gravity-flow i.v. infusion systems. American Journal of Hospital Pharmacy 1985. PMID: 3976679
4. Maiguy-Foinard A m.fl. Criteria for choosing an intravenous infusion line intended for multidrug infusion in anaesthesia and intensive care units. Anaesthesia, Critical Care & Pain Medicine 2017. PMID: 27338523
5. Apkon M m.fl. Design of a safer approach to intravenous drug infusions: failure mode effects analysis. Quality & Safety in Health Care 2004. PMID: 15289629