FRACTURE Index

Klinisk bakgrunn

FRACTURE Index ble utviklet for å gi en enkel, klinisk basert beslutningsstøtte for å anslå bruddrisiko hos eldre kvinner, uten å kreve måling av beintetthet som første steg. Verktøyet har en funksjon i primærhelsetjenesten og på geriatriske poliklinikker der DXA ikke er umiddelbart tilgjengelig: det hjelper klinikeren å avgjøre hvilke kvinner som har høy nok risiko til å begrunne videre utredning eller behandling, og hvilke som kan avstå. I motsetning til FRAX, som senere ble den dominerende plattformen for vurdering av bruddrisiko, bygger FRACTURE Index på et begrenset antall variabler som kan egenrapporteres eller vurderes ved en enkel klinisk konsultasjon, og det gir en absolutt 5-årsrisiko i stedet for en 10-årssannsynlighet.

Beregning av FRACTURE Index

Skåren er summen av sju variabler, der beintetthet er valgfri:

$$\text{FRACTURE Index} = \text{Alder} + F_{50} + M_{hofte} + W_{57} + S + A_{stol} + T_{BMD}$$

der:

• Alder: <65 = 0; 65-69 = 1; 70-74 = 2; 75-79 = 3; 80-84 = 4; ≥85 = 5
• $F_{50}$: brudd etter 50 års alder (ja = 1, nei = 0)
• $M_{hofte}$: hoftebrudd hos mor etter 50 års alder (ja = 1, nei = 0)
• $W_{57}$: vekt ≤57 kg (ja = 1, nei = 0)
• $S$: røyker nå (ja = 1, nei = 0)
• $A_{stol}$: bruker armene for å reise seg fra en stol (ja = 2, nei = 0)
• $T_{BMD}$: T-skår for beintetthet i femurhalsen, valgfritt. Ikke tilgjengelig = 0; T ≥ −1 = 0; −1 til −2 = 2; −2 til −2,5 = 3; ≤ −2,5 = 4

Utledningskohorten besto av 7782 kvinner ≥65 år i Study of Osteoporotic Fractures (SOF), en prospektiv observasjonsstudie med risikofaktorer og beintetthetsmålinger ved baseline [1]. Modellen ble utviklet i to versjoner, med og uten BMD, og validert internt i SOF og eksternt i bruddstudien EPIDOS. Utfallsmålet var 5-årsinsidens av hoftebrudd, vertebralt brudd og ikke-vertebralt brudd [1].

Tolkning i praksis

Kalkulatoren bruker to terskler, avhengig av om beintetthet inngår:

Tersklene er ikke absolutte behandlingsindikasjoner i seg selv, men markerer nivåer der sannsynligheten for brudd innen fem år er høy nok til at videre utredning eller farmakologisk intervensjon er berettiget. En kvinne med skår 4 uten beintetthet bør tilbys DXA, og behandlingsbeslutningen tas deretter med beintettheten inkludert i en ny poengberegning.

Blant de kliniske variablene er det bare stolreisingen som gir to poeng. Den fanger opp muskelstyrke i underekstremitetene og indirekte også fallrisiko, og den forutsetter at pasienten faktisk prøver å reise seg under konsultasjonen, ikke bare blir spurt om det.

Validering og ytelse

I utledningsartikkelen ble det rapportert at FRACTURE Index predikerte hoftebrudd, vertebralt brudd og ikke-vertebralt brudd i SOF-kohorten, og at resultatet ble bekreftet i EPIDOS-kohorten [1]. Sammendraget oppgir ingen tall for c-statistikk eller kalibrering, og fulltekst er ikke fritt tilgjengelig.

En tverrsnittsstudie fra India (102 postmenopausale kvinner, gjennomsnittsalder 58,5 år) fant sterk invers korrelasjon mellom FRACTURE Index og lumbal T-skår (r = −0,759, p < 0,001), og positiv korrelasjon med alder (r = 0,63) [2]. Forfatterne brukte terskelen ≥6 for høy risiko og fant at 41,2 % av deltakerne lå der. Studien er imidlertid en tverrsnittsstudie uten longitudinelt bruddutfall, og den kan derfor ikke belegge prediktiv validitet [2].

I en videre sammenheng viser en systematisk oversikt for USPSTF at kliniske risikovurderingsverktøy for brudd hos kvinner generelt når AUC mellom 0,65 og 0,76 for å identifisere osteoporose, og at samlet AUC for FRAX ved bruddprediksjon varierer mellom 0,62 og 0,79 [3]. En dansk prospektiv populasjonsbasert studie (3614 kvinner, 40 til 90 år) sammenlignet FRAX med enklere screeningverktøy og fant AUC 0,703 til 0,722 for 3-årsbrudd, uten signifikant forskjell mellom verktøyene [4]. FRACTURE Index inngikk ikke i den sammenligningen, men resultatet illustrerer at enklere kliniske verktøy ikke nødvendigvis presterer dårligere enn FRAX i situasjoner uten BMD.

En taiwansk prospektiv studie av 553 eldre personer (367 kvinner, gjennomsnittsalder 67,1 år) sammenlignet ni screeningverktøy mot femoral DXA som referanse [5]. AUC for å identifisere osteoporose hos kvinner varierte fra 0,70 til 0,83 for de ulike verktøyene, med AUC 0,71 til 0,75 for FRAX. Den prediktive validiteten for fall, brukt som surrogat for brudd, var generelt beskjeden, AUC 0,56 til 0,69 [5]. FRACTURE Index ble ikke testet separat i denne studien.

Begrensninger

FRACTURE Index er utviklet og validert utelukkende hos kvinner ≥65 år. Det er ikke beregnet for menn, yngre postmenopausale kvinner eller pasienter med sekundær osteoporose. Verktøyet mangler variabler for glukokortikoidbruk, alkoholforbruk, revmatoid artritt og andre sekundære årsaker til osteoporose, noe som betyr at en pasient med uttalt steroidavhengig astma kan få lav skår til tross for betydelig bruddrisiko.

Skåren gir en absolutt 5-årsrisiko og kan derfor ikke sammenlignes direkte med 10-årssannsynligheten fra FRAX. Terskler fra det ene verktøyet kan ikke overføres til det andre, og de to skal ikke brukes om hverandre i samme vurdering.

Den eksterne valideringen er begrenset. EPIDOS-studien er omtalt i utledningsartikkelen, men uavhengige prospektive valideringer i andre populasjoner er sparsomme. Den eneste fullt lesbare studien som spesifikt har vurdert FRACTURE Index, er en tverrsnittsstudie med 102 deltakere og uten longitudinelt utfall [2], noe som er utilstrekkelig for å belegge prediktiv ytelse.

Siden FRACTURE Index ble publisert i 2001, har FRAX i stor grad erstattet det i internasjonal praksis, dels gjennom bredere validering i mange populasjoner, dels gjennom integrering i nasjonale retningslinjer. FRACTURE Index kan likevel ha en rolle i ressursbegrensede sammenhenger der DXA ikke er tilgjengelig og FRAX ikke er implementert, siden variablene kan egenrapporteres.

Kilder

1. Black DM m.fl. An assessment tool for predicting fracture risk in postmenopausal women. Osteoporos Int 2001;12(7):519-28. PMID: 11527048
2. Om Prakash K, Chaudhary R, Singh G. Association of the FRACTURE Index With Bone Mineral Density and Fracture Risk Stratification in Postmenopausal Women: A Cross-Sectional Study. Cureus 2026;18(1):e101267. PMID: 41674749
3. Viswanathan M m.fl. Screening to Prevent Osteoporotic Fractures: An Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force. Agency for Healthcare Research and Quality (US) 2018. PMID: 30325616
4. Rubin KH m.fl. Comparison of different screening tools (FRAX®, OST, ORAI, OSIRIS, SCORE and age alone) to identify women with increased risk of fracture. A population-based prospective study. Bone 2013;56(1):16-22. PMID: 23669650
5. Chen SJ m.fl. Comparisons of Different Screening Tools for Identifying Fracture/Osteoporosis Risk Among Community-Dwelling Older People. Medicine 2016;95(20):e3415. PMID: 27196447