Laktoseintoleranse: kostråd

Sammendrag

Laktoseintoleranse innebærer gastrointestinale symptomer etter inntak av laktose hos en person med laktosemalabsorpsjon. Laktasemangel og laktosemalabsorpsjon uten symptomer krever ingen behandling. De fleste voksne med laktosemalabsorpsjon tolererer 12 til 15 g laktose, tilsvarende omtrent 2,5 til 3 dl melk, som en engangsdose uten mer symptomer enn etter placebo. Toleransen er ofte større hvis laktosen tas sammen med annen mat og fordeles over dagen [1,2].

Målet med kostbehandlingen er derfor ikke en helt laktosefri kost, men minst mulig begrensning som gir akseptabel symptomkontroll. Kostbehandlingen innledes vanligvis med en kort periode med tydelig redusert laktoseinntak, fulgt av systematisk reintroduksjon for å fastslå individuell toleranse. Laktosefrie melkeprodukter, lagret hard ost og yoghurt med levende bakteriekultur gjør det mulig å beholde melkeproduktenes protein, kalsium og øvrige næringsstoffer. Ved plantebasert erstatning bør det velges et usøtet produkt som er beriket med kalsium og vitaminer. Soyadrikk ligger nærmest kumelk når det gjelder protein, mens andre plantedrikker ofte inneholder betydelig mindre protein [3].

Selvrapportert melkeintoleranse er uspesifikk. Ved alarmsymptomer, debut i tidlig barndom, vedvarende plager tross adekvat laktosereduksjon eller symptomer etter laktosefrie melkeprodukter skal annen diagnose vurderes. Viktige differensialdiagnoser er cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, infeksjon, funksjonell tarmsykdom, annen FODMAP-følsomhet og kumelkproteinallergi. Ved sekundær laktasemangel behandles grunnsykdommen, og laktasemangelen er ofte forbigående [4,5].

Bakgrunn og begreper

Laktose er et disakkarid som består av glukose og galaktose. For å absorberes må laktose hydrolyseres av laktase i børstebremmen i tynntarmen. Laktaseaktiviteten er høy ved fødselen, men avtar etter avvenningen hos en stor del av verdens befolkning. Dette kalles laktase-ikke-persistens og er en normal genetisk variant, ikke i seg selv en sykdom [4].

Følgende begreper skal skilles fra hverandre:

En positiv pustetest er alene ingen behandlingsindikasjon. Den europeiske retningslinjen for pustetester anbefaler at malabsorpsjon og samtidig oppståtte symptomer vurderes sammen. En kostrestriksjon er klinisk begrunnet først når eksponeringen har en troverdig sammenheng med plagene [5].

Former for laktasemangel

Primær laktasemangel skyldes genetisk programmert nedregulering av laktase etter småbarnsårene. Debutalderen varierer mellom befolkningsgrupper, men primær laktoseintoleranse gir vanligvis ikke symptomer før cirka 5 års alder [6].

Sekundær laktasemangel oppstår når tynntarmens modne enterocytter eller villi skades. Årsaker er blant annet gastroenteritt, cøliaki, giardiasis, Crohns sykdom, annen enteritt, alvorlig underernæring og visse postoperative tilstander. Tilstanden kan være forbigående. Ved nydiagnostisert cøliaki gjenvinnes laktosedigesjonen ofte etter at tarmslimhinnen er tilhelet på glutenfri kost [4].

Utviklingsrelatert laktasemangel kan forekomme hos premature barn, siden laktase er en av de siste disakkaridasene som modnes i løpet av svangerskapet.

Kongenital laktasemangel, alaktasi, er en svært sjelden autosomalt recessiv sykdom. Den debuterer etter de første måltidene med morsmelk eller vanlig morsmelkerstatning og gir uttalt vanntynn diaré, dehydrering og veksthemming. Denne tilstanden krever livslang spesialistledet behandling med laktosefri ernæring [6].

Epidemiologi og symptommekanismer

Laktase-ikke-persistens er vanlig globalt, men varierer kraftig med genetisk bakgrunn. Forekomsten er lav i deler av Nord-Europa og høy i store deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Forekomsten av symptomgivende laktoseintoleranse er betydelig lavere og vanskeligere å bestemme enn forekomsten av laktasemangel eller laktosemalabsorpsjon [7].

Når laktose ikke brytes ned i tynntarmen, øker den osmotiske belastningen i tarminnholdet. I kolon fermenterer bakterier laktosen til blant annet kortkjedede fettsyrer, hydrogen, karbondioksid og metan. Vannretensjon og gassdannelse kan gi:

• oppblåsthet og synlig bukdistensjon
• flatulens og borborygmi
• magesmerter eller ubehag
• løs avføring og diaré
• iblant kvalme eller avføringstrang

Omfanget av symptomene bestemmes ikke bare av laktaseaktiviteten. Viktige modifiserende faktorer er laktosedosen, måltidets sammensetning, ventrikkeltømming, tarmtransitt, kolonmikrobiota og visceral følsomhet. Pasienter med irritabel tarm har større sannsynlighet for å reagere på lave eller moderate laktosedoser enn personer uten visceral hypersensitivitet [4,8].

Ekstraintestinale symptomer som hodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker rapporteres iblant, men en direkte årsakssammenheng med laktose er ikke etablert. Slike symptomer bør ikke alene danne grunnlag for omfattende kostrestriksjon [4].

Vurdering før kostråd

Anamnese

Kartlegg følgende før en laktoseredusert kost anbefales:

• Hvilke produkter utløser symptomer: melk, fløte, iskrem, yoghurt, ost eller også laktosefrie produkter?
• Hvor stor mengde kreves?
• Oppstår symptomer etter melk som drikke, men ikke etter melk i et måltid?
• Hvor lang tid tar det fra inntak til symptomer?
• Forekommer tilsvarende symptomer etter løk, belgvekster, hveteprodukter, frukt, søtningsmidler eller andre fermenterbare karbohydrater?
• Finnes diaré om natten, blod i avføringen, feber, anemi, vekttap eller vekstavvik?
• Har plagene debutert etter gastroenteritt eller i forbindelse med annen tarmsykdom?
• Hvilke matvarer har pasienten allerede utelatt?
• Hvordan påvirkes inntaket av energi, protein, kalsium og vitamin D?
• Finnes osteoporose, fragilitetsfraktur, undervekt, spiseforstyrrelse eller risiko for underernæring?

En enkel kost- og symptomdagbok gjennom en til to uker kan tydeliggjøre doserelasjonen. Registrer produkt, omtrentlig mengde, øvrige komponenter i måltidet, symptomer og tid til symptomer. Dagboken bør brukes til strukturert hypoteseprøving, ikke til gradvis å eliminere stadig flere matvarer.

Diagnostisk kostforsøk

Hos en pasient uten alarmsymptomer kan et kort kostforsøk brukes:

1. Reduser tydelige laktosekilder i cirka to uker.
2. Behold så langt det er mulig laktosefrie melkeprodukter, hard ost og andre ernæringsmessig likeverdige alternativer.
3. Vurder om de typiske gastrointestinale symptomene avtar tydelig.
4. Reintroduser laktose systematisk.
5. Fastslå dose, produkt og måltidssituasjon som tolereres.

Manglende bedring under en godt gjennomført laktosereduksjon taler mot at laktose er hovedårsaken. Bedring under eliminasjon er ikke alene tilstrekkelig som bevis, siden samtidig redusert inntak av fett, store måltider og andre FODMAP-kilder kan påvirke symptomene.

Pustetest

Hydrogenpustetest kan brukes når sammenhengen er uklar, når pasienten vurderer en langvarig restriktiv kost, eller når en objektiv diagnose har særskilt betydning. Hos voksne brukes vanligvis 25 g laktose. En økning av utåndet hydrogen med minst 20 ppm over utgangsverdien i løpet av testperioden taler for laktosemalabsorpsjon. Samtidig standardisert symptomregistrering kreves for diagnosen laktoseintoleranse [5].

Testdoser på 40 til 50 g tilsvarer omtrent 8 dl til 1 liter melk og kan påvise malabsorpsjon som er uten betydning ved normale måltider. Så høye doser er mindre egnet når formålet er å veilede praktiske kostråd [5].

Pustetest bør utsettes til minst fire uker etter antibiotikabehandling og minst to uker etter tarmrensing. Pasienten bør faste i minst åtte timer og unngå fermenterbare karbohydrater og større mengder kostfiber dagen før undersøkelsen [5].

Falskt positivt resultat kan forekomme ved bakteriell overvekst i tynntarmen og ved rask orocøkal passasje. Falskt negativt resultat forekommer hos minst 10 % av voksne pasienter, siden kolonmikrobiotaen produserer for lite hydrogen, samt ved langsom orocøkal passasje [5]. Metanmåling kan i visse tilfeller gi supplerende informasjon.

Genetisk testing kan støtte diagnosen primær laktase-ikke-persistens hos personer med europeisk genetisk bakgrunn, men testen identifiserer ikke sekundær laktasemangel og sier ikke om pasienten får symptomer. Den er derfor sjelden førstevalg ved kostveiledning [4,5].

flowchart TD
A["Mistenkte laktoserelaterte<br>gastrointestinale symptomer"] --> B["Vurder alarmsymptomer,<br>debutalder og ernæring"]
B -->|"Alarmsymptomer eller atypisk bilde"| C["Utred organisk sykdom<br>før kostbehandling"]
B -->|"Ingen alarmsymptomer"| D["Kort laktosereduksjon<br>med kostdagbok"]
D --> E["Tydelig bedring"]
E -->|"Ja"| F["Systematisk reintroduksjon<br>og individuell toleransedose"]
E -->|"Nei"| G["Revurder diagnosen: irritabel tarm,<br>annen FODMAP-følsomhet eller tarmsykdom"]
F --> H["Behold største tolererte mengde<br>og sikre næringsinntaket"]
G --> I["Vurder pustetest<br>eller målrettet videre utredning"]

Differensialdiagnoser

Laktoseintoleranse er ikke en allergi. Laktosefrie melkeprodukter inneholder fortsatt melkeprotein og er uegnet ved kumelkproteinallergi. Omvendt tolererer de fleste pasienter med kumelkproteinallergi ren laktose, med mindre allergien har forårsaket enteropati med sekundær laktasemangel [6].

I en spesialistkohort hadde bare 56 prosent av pasientene med selvrapportert melkeintoleranse både malabsorpsjon og symptomer ved laktosepustetest. Resultatet illustrerer at symptomer etter melk ikke automatisk skal tilskrives laktose [9]. Studien ble utført ved et spesialistsenter, og resultatet kan ikke direkte generaliseres til primærhelsetjenesten.

Kostbehandling

Behandlingsmål

Kostbehandlingen skal:

1. redusere plagsomme gastrointestinale symptomer
2. identifisere den individuelle toleransegrensen
3. unngå unødig streng eller permanent eliminasjon
4. bevare et tilstrekkelig inntak av energi, protein, kalsium, vitamin D, vitamin B12 og riboflavin
5. være praktisk gjennomførbar hjemme, på restaurant og i skole eller omsorgstjeneste

En systematisk oversikt over 36 randomiserte studier fant moderat sterk dokumentasjon for at de fleste voksne med laktosemalabsorpsjon tolererer 12 til 15 g laktose som engangsdose. Dokumentasjonen for probiotika, kolonadaptasjon og flere andre behandlinger var derimot utilstrekkelig eller heterogen [1].

Trinnvis praktisk strategi

Trinn 1: Reduser de største laktosedosene

Begynn med de produktene som gir høy laktosebelastning per gang:

• melk som drikke
• kulturmelk og visse syrnede melkeprodukter
• store yoghurtporsjoner
• iskrem
• melkebaserte desserter
• større mengder fløte eller crème fraiche
• produkter rike på myse og melkepulver

Bytt først og fremst til et tilsvarende laktosefritt produkt i stedet for å utelate hele matvaregruppen. Laktosefri kumelk har i hovedsak samme innhold av protein, kalsium og mikronæringsstoffer som vanlig melk. Laktosen er hydrolysert til glukose og galaktose, noe som kan gi en litt søtere smak [10].

Trinn 2: Behold naturlig laktosefattige produkter

Lagret hard ost inneholder svært lite laktose, siden mysen fjernes ved produksjonen og gjenværende laktose forbrukes under modningen. Smør inneholder også en svært liten mengde laktose i en normal porsjon. Disse produktene trenger vanligvis ikke å unngås ved primær laktoseintoleranse [6,10].

Yoghurt tolereres ofte bedre enn tilsvarende laktosemengde i melk. Levende yoghurtkulturer, særlig Streptococcus thermophilus og Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus, tilfører beta-galaktosidase som bidrar til laktosenedbrytning. Den mer tyktflytende konsistensen kan også forlenge tiden for digesjon [10]. Pasteurisert yoghurt, der bakteriekulturen ikke lenger er aktiv, bidrar sannsynligvis mindre til laktosedigesjonen.

Trinn 3: Fordel laktosen

Følgende tiltak øker ofte toleransen:

• ta laktoseholdig mat sammen med et måltid
• fordel laktosen over flere måltider
• unngå å begynne med et stort glass melk på tom mage
• begynn med en liten porsjon, for eksempel en halv desiliter melk
• øk hver tredje til hver femte dag hvis symptomene er akseptable
• prøv yoghurt og lagret ost før større mengder vanlig melk

Å ta laktose sammen med annen mat bremser ventrikkeltømmingen og reduserer den mengden som når tynntarmen per tidsenhet. Doser omkring 15 til 18 g kan derfor iblant tolereres i et sammensatt måltid [8].

Trinn 4: Fastslå individuelt vedlikeholdsnivå

Etter en kort symptomlindrende periode reintroduseres laktose. Et mulig opplegg er:

Dette er et klinisk titreringsprinsipp, ikke en validert diagnostisk test. De eksakte trinnene kan tilpasses pasientens tidligere reaksjoner. Målet er høyeste tolererte laktoseinntak uten plagsomme symptomer, ikke fullstendig symptomfrihet etter hvert måltid.

Omtrentlig laktoseinnhold

Laktoseinnholdet varierer mellom produkter og produsenter. Næringsdeklarasjonen på emballasjen og produsentens opplysninger bør prioriteres, særlig for ferskost, yoghurt, iskrem og sammensatte produkter.

Verken geitemelk, sauemelk eller A2-melk er laktosefri. De skal derfor ikke anbefales som laktosefrie alternativer.

Skjult laktose og merking

Laktose kan finnes i brød, kaker, sjokolade, frokostprodukter, pulversupper, sauser, ferdigretter, pølser, proteinprodukter og visse kosttilskudd. Vanlige ingrediensord er:

• melk
• melkepulver
• skummetmelkpulver
• myse eller mysepulver
• fløte
• kjernemelk
• laktose

For de fleste pasienter med primær laktoseintoleranse er den lille laktosemengden i enkelte sammensatte matvarer ikke klinisk betydningsfull. Det er derfor sjelden begrunnet å granske alle matvarer i detalj eller unngå produkter med spormerking. Streng kontroll av svært små mengder er framfor alt relevant ved kongenital laktasemangel, ikke ved vanlig debut i voksen alder [10].

Laktose som hjelpestoff i tabletter forekommer, men mengden er vanligvis liten sammenliknet med den laktosedosen som utløser symptomer hos de fleste. Flere tabletter eller pulverpreparater kan unntaksvis gi en større samlet dose. Legemiddelbehandling skal ikke avbrytes uten medisinsk vurdering.

Laktaseenzym

Laktase kan tas sammen med et laktoseholdig måltid eller brukes til å forbehandle melk. Effekten varierer mellom produkter, enzymaktivitet, måltider og individer. Pasienten bør følge produktets doseringsanvisning og vurdere effekten mot samme type og mengde matvare.

I en randomisert studie bedret tilaktase både pustetest og symptomer mer enn placebo og mer enn det undersøkte probiotiske preparatet [11]. En annen randomisert overkrysningsstudie fant redusert hydrogenproduksjon og bedring av visse symptomer ved syrestabil laktase, yoghurtkultur eller kombinasjonen av begge. Kombinasjonen ga størst effekt på laktosedigesjonen [12].

Laktase er framfor alt nyttig:

• ved restaurantbesøk og reiser
• når laktoseinnholdet er usikkert
• når laktosefrie alternativer mangler
• hos pasienter som vil spise et bestemt melkeprodukt sporadisk

Laktase skal ses som et supplement, ikke som et krav før hvert måltid. Den erstatter ikke utredning ved alarmsymptomer eller mistenkt sekundær laktasemangel.

Probiotika og prebiotika

En systematisk oversikt over ni kontrollerte studier med i alt 304 pasienter fant varierende, men overordnet positive resultater av visse probiotiske stammer. Studiene var heterogene når det gjelder stamme, dose, behandlingstid og utfall, noe som gjør en generell anbefaling om et bestemt probiotisk preparat umulig [13].

En senere systematisk oversikt inkluderte bare fem studier. Visse stammer av Limosilactobacillus reuteri og Lactobacillus acidophilus bedret symptomer, mens andre preparater ikke gjorde det. Dokumentasjonen for probiotika ble vurdert som begrenset og stammespesifikk [14]. Vanlig yoghurt med levende kultur har en mer etablert plass enn separate probiotiske kosttilskudd.

Galaktooligosakkarider er undersøkt for å endre kolonmikrobiotaen og bedre laktosetoleransen. En studie viste økning av blant annet bifidobakterier og andre laktosefermenterende bakterier, men studien var industrifinansiert [15]. Prebiotika bør derfor ikke anbefales rutinemessig som førstelinjebehandling.

Regelmessig eksponering for laktose kan påvirke mikrobiotaen og iblant redusere gassdannelse og symptomer. En liten kontrollert studie viste kolonadaptasjon etter gradvis økt daglig laktoseinntak [16]. Den samlede dokumentasjonen er imidlertid utilstrekkelig for å anbefale framprovoserte symptomer eller store laktosedoser som behandling. Praktisk reintroduksjon bør gjøres innenfor pasientens toleranse.

Å sikre næringsinntaket

Kalsium og benhelse

Laktasemangel reduserer ikke i seg selv kalsiumabsorpsjonen hos voksne. Risikoen oppstår framfor alt når pasienten unngår melkeprodukter og dermed får et utilstrekkelig inntak av kalsium, protein og vitamin D [17].

Observasjonsstudier har assosiert melkefri eller melkefattig kost med lavere benmineralinnhold, særlig hos barn. Sammenhengene er ikke helt entydige og påvirkes av flere livsstilsfaktorer, men kostrådet bør alltid inneholde en plan for kalsium og vitamin D [17]. En konsensusuttalelse fra NIH understreker at mange personer med reell eller opplevd laktoseintoleranse får for lite kalsium og vitamin D på grunn av unødig melkeeliminasjon [18].

Vurder næringsinntaket særlig hos:

• barn og ungdom
• gravide og ammende
• postmenopausale kvinner
• eldre personer
• pasienter med osteoporose eller fragilitetsfraktur
• personer som bruker glukokortikoider
• pasienter med cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom eller annen malabsorpsjon
• personer med lav vekt eller flere samtidige kostrestriksjoner

Egnede kalsiumkilder er laktosefri melk, laktosefri yoghurt, lagret ost, kalsiumberiket plantedrikk, kalsiumberikede vegetabilske produkter, fisk der benene spises samt visse grønnsaker. Biotilgjengeligheten fra grønnsaker varierer på grunn av innholdet av oksalat og fytat.

Kalsiumtilskudd kan brukes når kostinntaket ikke er tilstrekkelig, men skal tilpasses det samlede inntaket og pasientens nyrefunksjon, tendens til steindannelse og øvrige behandling. Nasjonale svenske eller nordiske næringsanbefalinger bør brukes ved beregning av behovet.

Protein og plantebaserte alternativer

Plantedrikker er laktosefrie, men ikke ernæringsmessig likeverdige med kumelk. I en gjennomgang av 122 plantedrikker varierte proteininnholdet fra 0,06 til 12,43 g per 100 ml og kalsiuminnholdet fra 0 til over 1 000 mg per 100 ml. Den svært store variasjonen viser at produktets næringsdeklarasjon må kontrolleres [3].

Ved bytte fra melk bør følgende tilstrebes:

• usøtet produkt
• kalsiumberikning, gjerne på nivå med melk
• berikning med vitamin D
• berikning med vitamin B12 ved helt plantebasert kost
• tilstrekkelig proteininnhold
• lav mengde tilsatt sukker

Soyadrikk har vanligvis høyere proteininnhold og bedre proteinkvalitet enn havre-, ris-, mandel- og kokosdrikk. Ris- og mandeldrikk kan inneholde svært lite protein. Hos små barn, eldre og personer med risiko for underernæring kan et ugjennomtenkt bytte derfor forverre både energi- og proteininntaket.

Berikningsstoffet påvirker også kalsiums biotilgjengelighet. Kalsiumkarbonat i soyadrikk har i visse studier hatt en absorpsjon som er sammenliknbar med melk, mens trikalsiumfosfat iblant er absorbert dårligere [17]. Pasienten bør riste berikede plantedrikker, siden kalsiumsalter kan sedimentere.

Særskilte pasientgrupper

Barn

Primær laktoseintoleranse er uvanlig før cirka 5 års alder. Hos yngre barn skal gastroenteritt, giardiasis, cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom og kumelkproteinallergi vurderes [6].

Ved sekundær laktoseintoleranse etter gastroenteritt kan en begrenset periode med laktoseredusert eller laktosefri kost brukes. Reintroduksjon bør vanligvis prøves etter to til fire uker. Ammingen skal fortsette. Morens melkefrie eller laktosefrie kost reduserer ikke laktoseinnholdet i morsmelken og er derfor ingen behandling av barnets laktosemalabsorpsjon [6,19].

Hos et barn med blodig avføring, oppkast, eksem, dårlig vektoppgang eller symptomer av laktosefrie kumelkprodukter skal kumelkproteinallergi vurderes. Laktosefri morsmelkerstatning basert på kumelk inneholder melkeprotein og behandler ikke kumelkproteinallergi.

Et tverrsnittsmateriale av barn og unge fant ingen forskjell i bentetthet mellom personer med og uten laktosemalabsorpsjon. Kalsiuminntaket var imidlertid utilstrekkelig hos de fleste i begge gruppene, noe som understreker at malabsorpsjonen i seg selv ikke avgjør benhelsen [20].

Eldre

Eldre har økt risiko for underernæring, sarkopeni og osteoporose. En restriktiv kost kan redusere inntaket av protein, kalsium, vitamin D og vitamin B12. Symptombildet kan dessuten kompliseres av bakteriell overvekst, legemidler, tidligere kirurgi og motilitetsforstyrrelser. Hos eldre bør laktoserestriksjon derfor være særlig velbegrunnet, tidsbegrenset og kombinert med ernæringsoppfølging [2].

Irritabel tarm og annen FODMAP-følsomhet

Hvis svært små mengder laktose gir symptomer, hvis flere fermenterbare matvarer utløser liknende plager, eller hvis laktosereduksjon bare gir delvis effekt, bør irritabel tarm vurderes. Laktose er bare ett av flere FODMAP-karbohydrater. En strukturert lav-FODMAP-behandling kan være aktuell, men bør ledes av klinisk ernæringsfysiolog og følges av reintroduksjon for å unngå en unødig ensidig langtidskost [4,8].

Pasienten skal ikke automatisk kombinere laktosefri, glutenfri og generelt lav-FODMAP-kost. Flere samtidige restriksjoner øker risikoen for ernæringsmangel, sosial begrensning og unngående eller restriktiv spiseatferd.

Oppfølging

Følg opp etter omtrent fire til åtte uker og vurder:

• symptomendring
• mengden laktose som tolereres
• om reintroduksjon er gjennomført
• inntak av melkeprodukter eller ernæringsmessig likeverdige alternativer
• vektutvikling og tegn på underernæring
• inntak av kalsium, vitamin D og protein
• behov for klinisk ernæringsfysiolog
• vedvarende tegn på annen gastrointestinal sykdom

Ved sekundær laktasemangel skal toleransen revurderes når grunnsykdommen er behandlet. En permanent laktosefri kost skal ikke rutinemessig ordineres etter gastroenteritt eller ved nydiagnostisert cøliaki.

Henvisning eller videre utredning er begrunnet ved:

• gastrointestinal blødning
• ufrivillig vekttap
• jernmangelanemi
• nattlig diaré
• feber eller inflammatoriske tegn
• vekstavvik
• debut i løpet av det første leveåret
• uttalte symptomer etter svært små laktosemengder
• symptomer tross laktosefri kost
• mistenkt kumelkproteinallergi
• flere samtidige kostrestriksjoner eller mistenkt spiseforstyrrelse
• osteoporose, fragilitetsfraktur eller betydelig risiko for underernæring

Prognosen ved primær laktoseintoleranse er god. Laktaseaktiviteten kommer ikke tilbake, men symptomene kan vanligvis kontrolleres med en moderat og individuelt tilpasset reduksjon. Sekundær laktoseintoleranse bedres ofte når tynntarmsslimhinnen gjenvinner funksjonen. Den viktigste langsiktige komplikasjonen er ikke laktosemalabsorpsjonen i seg selv, men de ernæringsmessige konsekvensene av en altfor restriktiv kost.

Kilder

1. Shaukat A et al. Systematic review: effective management strategies for lactose intolerance. Annals of Internal Medicine 2010. PMID: 20404262
2. Gallo A et al. Lactose malabsorption and intolerance in older adults. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care 2024. PMID: 38836813
3. Fructuoso I et al. An Overview on Nutritional Aspects of Plant-Based Beverages Used as Substitutes for Cow's Milk. Nutrients 2021. PMID: 34444815
4. Misselwitz B et al. Update on lactose malabsorption and intolerance: pathogenesis, diagnosis and clinical management. Gut 2019. PMID: 31427404
5. Hammer HF et al. European guideline on indications, performance, and clinical impact of hydrogen and methane breath tests in adult and pediatric patients. United European Gastroenterology Journal 2022. PMID: 34431620
6. Heine RG et al. Lactose intolerance and gastrointestinal cow's milk allergy in infants and children: common misconceptions revisited. World Allergy Organization Journal 2017. PMID: 29270244
7. Fassio F et al. Lactose Maldigestion, Malabsorption, and Intolerance: A Comprehensive Review with a Focus on Current Management and Future Perspectives. Nutrients 2018. PMID: 30388735
8. Deng Y et al. Lactose Intolerance in Adults: Biological Mechanism and Dietary Management. Nutrients 2015. PMID: 26393648
9. Carroccio A et al. Whole Cow's Milk but Not Lactose Can Induce Symptoms in Patients with Self-Reported Milk Intolerance: Evidence of Cow's Milk Sensitivity in Adults. Nutrients 2021. PMID: 34836089
10. Facioni MS et al. Nutritional management of lactose intolerance: the importance of diet and food labelling. Journal of Translational Medicine 2020. PMID: 32590986
11. Ojetti V et al. The effect of oral supplementation with Lactobacillus reuteri or tilactase in lactose intolerant patients: randomized trial. European Review for Medical and Pharmacological Sciences 2010. PMID: 20391953
12. de Vrese M et al. A combination of acid lactase from Aspergillus oryzae and yogurt bacteria improves lactose digestion in lactose maldigesters synergistically: A randomized, controlled, double-blind cross-over trial. Clinical Nutrition 2015. PMID: 25042846
13. Leis R et al. Effects of Prebiotic and Probiotic Supplementation on Lactase Deficiency and Lactose Intolerance: A Systematic Review of Controlled Trials. Nutrients 2020. PMID: 32443748
14. Oliveira LS et al. The use of probiotics and prebiotics can enable the ingestion of dairy products by lactose intolerant individuals. Clinical Nutrition 2022. PMID: 36308983
15. Azcarate-Peril MA et al. Impact of short-chain galactooligosaccharides on the gut microbiome of lactose-intolerant individuals. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 2017. PMID: 28049818
16. Hertzler SR, Savaiano DA. Colonic adaptation to daily lactose feeding in lactose maldigesters reduces lactose intolerance. American Journal of Clinical Nutrition 1996. PMID: 8694025
17. Hodges JK et al. Lactose Intolerance and Bone Health: The Challenge of Ensuring Adequate Calcium Intake. Nutrients 2019. PMID: 30925689
18. Suchy FJ et al. NIH consensus development conference statement: Lactose intolerance and health. NIH Consensus and State-of-the-Science Statements 2010. PMID: 20186234
19. Toca MDC et al. Lactose intolerance: myths and facts. An update. Archivos Argentinos de Pediatría 2022. PMID: 35068123
20. Medeiros LC et al. Lactose malabsorption, calcium intake, and bone mass in children and adolescents. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition 2012. PMID: 21946837