Rome IV-kriterier for dyschezi hos spedbarn

Klinisk bakgrunn

Dyschezi hos spedbarn er en funksjonell gastrointestinal forstyrrelse som viser seg som langvarig pressing og gråt i forbindelse med avføring hos et ellers friskt spedbarn. Tilstanden skyldes sannsynligvis at spedbarnet ennå ikke har lært å koordinere økt intraabdominalt trykk med avslapning av bekkenbunnsmuskulaturen [4]. Plagen er selvbegrensende og avtar når koordinasjonen er etablert, vanligvis i løpet av de første levemånedene.

Det kliniske problemet instrumentet løser, er ikke å skille syke fra friske, men å skille en godartet, forventet utviklingsfase fra funksjonell obstipasjon, kolikk eller annen organisk sykdom som krever utredning eller behandling. Uten standardiserte kriterier er det en betydelig risiko for overdiagnostikk: i en indonesisk studie klassifiserte 28,5 prosent av de spurte barneleger dyschezi hos spedbarn feil som obstipasjon, kolikk, kumelkallergi eller Hirschsprungs sykdom [2]. Rome IV-kriteriene gir en symptombasert diagnose som, når den stilles riktig, fører til at man avstår fra diagnostikk og behandling og i stedet informerer foreldrene om tilstandens godartede natur.

Beregning av Rome IV-kriterier for dyschezi hos spedbarn

Rome IV-kriteriene for dyschezi hos spedbarn utgjør en binær diagnose, ikke en poengskala. Diagnosen stilles når alle tre vilkår er oppfylt:

$$\text{Diagnose} = (\text{alder} < 9,\text{måneder}) \wedge (\text{pressing og gråt} \geq 10,\text{min før myk avføring}) \wedge (\text{ingen andre helseproblemer})$$

De tre variablene er:

• Spedbarn yngre enn 9 måneder: Aldersgrensen ble utvidet fra Rome III (der grensen var 6 måneder) til Rome IV. I en multisenterstudie av Chogle m.fl. innebar utvidelsen at ytterligere 13 prosent av spedbarna oppfylte kriteriene [2].
• Minst 10 minutters pressing og gråt før vellykket eller mislykket passasje av myk avføring: Kravet om myk avføring er avgjørende. Det utelukker funksjonell obstipasjon, der avføringen er hard eller sjelden. Pressingen kan gå forut for både vellykket og mislykket passasje, det vil si at spedbarnet kan presse og gråte i over ti minutter uten at avføring passerer.
• Ingen andre helseproblemer: Spedbarnet skal være friskt for øvrig, uten symptomer som tyder på organisk sykdom.

Kriteriene ble publisert i 2016 av Rome Foundation som en ekspertkonsensus, ikke som en modell utledet fra en bestemt kohort [1]. De erstattet Rome III-kriteriene og bygget på det samlede vitenskapelige grunnlaget som hadde kommet til i løpet av det foregående tiåret om epidemiologi, fysiologi og klinisk erfaring med funksjonelle gastrointestinale forstyrrelser hos spedbarn og småbarn.

Tolkning i praksis

Siden kriteriene gir en binær diagnose, finnes det ingen risikobånd å tolke. Veiledningen er derfor rett fram binær:

I den indonesiske studien oppga 79,7 prosent av barnelegene at de ikke utførte noen diagnostikk ved dyschezi hos spedbarn, og 58,5 prosent ga bare informasjon til foreldrene [2]. Dette stemmer med anbefalingene. En minoritet (28,5 prosent) forordnet imidlertid pre- eller probiotika, noe som mangler støtte i kriteriene og i evidensen.

Validering og ytelse

Rome IV-kriteriene for dyschezi hos spedbarn er konsensusbaserte og ikke utledet fra en prediksjonsmodell. Begrepet diskriminasjon (c-statistikk) er derfor ikke anvendelig i tradisjonell forstand. Kriteriene er derimot validert indirekte gjennom prevalensstudier og gjennom oversettelse og reliabilitetstesting av det diagnostiske spørreskjemaet.

Prevalens i ulike populasjoner. En europeisk systematisk oversikt og metaanalyse fra 2025, som inkluderte ni studier med til sammen 5 611 spedbarn, rapporterte en samlet prevalens av dyschezi hos spedbarn på 6,9 prosent (95 prosent KI 3,1 til 11,9) [4]. Prevalensen avtok med alderen: 16,5 prosent ved 1 måneds alder, 7,4 prosent ved 3 måneder og 5,0 prosent ved 6 måneder. I en indonesisk tverrsnittsstudie av 312 spedbarn under 9 måneder ved barnehelsesentre i Jakarta var prevalensen 11,8 prosent, med høyest prevalens (17,8 prosent) i aldersgruppen 7 til 9 måneder [2]. Lavere prevalenstall er rapportert fra Vietnam (0,9 prosent) og Malaysia (1,3 prosent). Forskjellene kan delvis forklares av ulik oppfatning hos foreldrene av pressing og gråt, samt av utvalgsmetodikk.

Reliabilitet for det diagnostiske skjemaet. En thailandsk studie fra 2025 oversatte og validerte Rome IV-spørreskjemaet for spedbarn og småbarn [3]. Skjemaet ble gitt til 58 foresatte ved to anledninger med 4 til 15 dagers mellomrom. Intern konsistens (Cronbachs alfa) var 0,712 til 0,753 for skjemaets tre seksjoner, og test-retest-reliabiliteten (intraklassekorrelasjon) var 0,782 til 0,807, som klassifiseres som god reliabilitet. Dette er den første publiserte reliabilitetsvurderingen av en oversatt versjon av skjemaet for denne aldersgruppen på noe språk.

Sammenheng med senere funksjonell obstipasjon. To studier i den europeiske metaanalysen fant at dyschezi hos spedbarn ikke var assosiert med senere utvikling av funksjonell obstipasjon [4]. Dette støtter oppfatningen at tilstanden er en utviklingsfase og ikke et prodromalstadium til obstipasjon.

Begrensninger

Kriteriene gjelder bare spedbarn under 9 måneder som er friske for øvrig. Følgende situasjoner er ikke omfattet:

• Hard avføring eller sjeldne tarmtømminger: Dette er funksjonell obstipasjon, ikke dyschezi, og krever annen håndtering. Forveksling er den vanligste diagnostiske feilen. I den indonesiske studien klassifiserte barneleger dyschezi hos spedbarn feilaktig som obstipasjon, kolikk, kumelkallergi eller Hirschsprungs sykdom i 28,5 prosent av tilfellene [2].
• Andre symptomer: Oppkast, dårlig vektøkning, blod i avføringen, feber eller nedsatt allmenntilstand utelukker diagnosen og gir grunn til utredning for organisk sykdom.
• Spedbarn på 9 måneder eller eldre: Kriteriene er ikke validert for eldre barn. Pressing og gråt ved avføring hos barn over 9 måneder bør føre til at andre diagnoser vurderes.
• Premature barn: Evidensen er motstridende. Den europeiske metaanalysen fant ingen sammenheng mellom prematuritet og dyschezi, mens studier fra Asia og Sør-Amerika har rapportert regionale variasjoner [4].

En metodologisk svakhet er at kriteriene bygger på ekspertkonsensus og ikke på en utledet modell med kvantifisert ytelse. Terskelen på ti minutter er ikke validert mot et gullstandardutfall, og foreldrenes anslag av pressingens varighet er forenlig med subjektiv variasjon. Prevalensforskjellene mellom land (0,9 til 17,8 prosent) gjenspeiler sannsynligvis både reelle forskjeller og målevariasjon.

Kilder

1. Benninga MA m.fl. Childhood Functional Gastrointestinal Disorders: Neonate/Toddler. Gastroenterology 2016. PMID: 27144631
2. Kadim M m.fl. Prevalence, Risk Factors, and Pediatrician Awareness of Infant Dyschezia in Indonesia. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr 2023. PMID: 36950058
3. Chatpermporn K m.fl. Validity and reliability of the Thai "Rome IV diagnostic questionnaires" for functional gastrointestinal disorders in neonates and toddlers. World J Clin Cases 2025. PMID: 40821406
4. Bloem MN m.fl. Prevalence of functional defecation disorders in European children: A systematic review and meta-analysis. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2025. PMID: 39775925