Rome IV-diagnosekriterier for funksjonell oppblåsthet/utspilt buk

Klinisk bakgrunn

Oppblåsthet og abdominal distensjon hører til de vanligste gastrointestinale symptomene, både i primærhelsetjenesten og på gastroenterologisk poliklinikk. Oppblåsthet er en subjektiv følelse av trykk og metthet, mens abdominal distensjon er en objektiv, målbar økning av bukens omkrets. Begge kan forekomme sammen eller hver for seg og forringer pasientens livskvalitet betydelig [4].

Når symptomene er kroniske og ikke primært forklares av organisk sykdom, IBS eller annen funksjonell gastrointestinal diagnose, trengs en strukturert måte å stille en positiv diagnose på i stedet for å arbeide utelukkende ved eksklusjon. Rome IV-diagnosekriteriene for funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon fyller den funksjonen. De gjør det mulig å skille en spesifikk funksjonsdiagnose fra IBS, der oppblåsthet ofte forekommer som et assosiert symptom, men ikke er hovedplagen. Diagnosen er viktig for å velge riktig behandlingsstrategi og for å unngå unødvendig utredning [4,5].

Beregning av Rome IV-diagnosekriterier

Kriteriene består av tre vilkår som alle må være oppfylt. Diagnosen er binær, ikke en poengskala:

$$\text{Diagnose} = C_1 \land C_2 \land C_3$$

der:

• $C_1$: Tilbakevendende oppblåsthet og/eller abdominal distensjon som forekommer i gjennomsnitt $\geq 1$ dag per uke
• $C_2$: Utilstrekkelige kriterier for annen funksjonell GI-sykdom som bedre kunne forklare oppblåstheten eller distensjonen
• $C_3$: Kriteriene oppfylt de siste 3 månedene med symptomdebut $\geq 6$ måneder før diagnose

Lett assosiert magesmerte eller uregelmessig avføring kan fortsatt foreligge, men i så liten grad at det ikke oppfyller kriteriene for IBS, funksjonell diaré, funksjonell forstoppelse eller annen funksjonell tarmlidelse.

Kriteriene ble publisert i 2016 av Rome IV-komiteen for tarmlidelser som en del av en gjennomgang av samtlige funksjonelle gastrointestinale diagnoser [1]. Komiteen omfattet mer enn 100 eksperter og baserte frekvensterskelene på en populasjonsbasert internettundersøkelse med 1 665 individer i USA, stratifisert etter kjønn, alder og etnisitet, der terskelen ble satt slik at færre enn 10 % av friske individer i befolkningen ville oppfylle kriteriene [3]. Kriteriene er altså konsensusbaserte med empirisk grunnlag for symptomfrekvens, ikke utledet fra en prospektiv kohort med harde endepunkter.

Tolkning i praksis

Siden kriteriene er diagnostiske og ikke risikostratifiserende, blir tolkningen binær:

Når diagnosen er stilt, bør behandlingen rettes mot identifiserte triggerfaktorer. Ifølge den europeiske konsensusen fra 2025 er førstevalgene kostomlegging (laktosereduert kost, lav-FODMAP), probiotika, spasmolytika (otiloniumbromid, peppermynteolje), rifaximin og, ved forstoppelsesdominans, sekretagoger som linaklotid [4]. Ved abdominofren dyssynergi kan pletysmografibasert biofeedback vurderes, og ved psykologisk komorbiditet kan kognitiv atferdsterapi eller hypnose brukes [4,5].

Validering og ytelse

Før publiseringen ble Rome IV-kriteriene validert i en ni-senterstudie med 843 voksne pasienter med etablerte funksjonelle GI-diagnoser i USA, Storbritannia og Canada [3]. Samtidig ble det gjennomført en populasjonsundersøkelse med 5 931 voksne i de samme landene for å vurdere spesifisitet. Spesifisiteten var utmerket for de vurderte diagnosene (IBS 97,1 %, funksjonell forstoppelse 93,6 %, funksjonell dyspepsi 93,3 %). Sensitiviteten var moderat for IBS (62,7 %) og dyspepsi (54,7 %) og lav for funksjonell forstoppelse (32,2 %), sistnevnte trolig fordi klinikere i praksis ser bort fra kravet om å utelukke IBS. Test-retest-reliabiliteten over en måned var cirka 75 % [3]. Funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon ble ikke vurdert separat i denne valideringen, og det finnes ingen publisert ekstern validering av sensitivitet og spesifisitet for nettopp denne diagnosen.

I en longitudinell observasjonsstudie av 1 372 voksne som oppfylte Rome IV-kriteriene for en funksjonell tarmlidelse, oppfylte 130 (9,5 %) kriteriene for funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon [2]. Ved 12 måneders oppfølging oppfylte bare 33,8 % av 77 som svarte på oppfølgingen, fortsatt kriteriene for samme diagnose, som var den laveste stabiliteten blant alle fem funksjonelle tarmlidelser. IBS var mest stabil (70,6 %). Dette tyder på at diagnosen er ustabil over tid og at pasienter ofte svinger mellom diagnoser, særlig mot IBS [2].

En latent klasseanalyse av 558 individer med Rome IV-definerte funksjonelle tarmlidelser utenom IBS fant at 129 (9,5 %) oppfylte kriteriene for funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon [6]. Analysen identifiserte fem klynger basert på symptomprofil og psykologisk komorbiditet, men samsvaret mellom klynger og Rome IV-diagnoser var dårlig. Tre fjerdedeler av pasientene ble klassifisert som mild IBS da en tidligere IBS-modell ble anvendt. Ved 12 måneder hadde en tredjedel av samtlige svinget og oppfylte IBS-kriteriene. Forfatterne foreslår at funksjonelle tarmlidelser bedre beskrives som et IBS-spektrum enn som separate enheter [6].

Begrensninger

Kriteriene gjelder voksne med kronisk oppblåsthet eller abdominal distensjon der organisk sykdom er vurdert og rimelig utelukket. De skal ikke brukes som erstatning for anamnese og klinisk undersøkelse. Alarmsymptomer som nyoppstått anemi, vektnedgang, blod i avføringen, nattlige smerter, feber, oppkast, steatoré eller familieanamnese på gastrointestinal malignitet begrunner videre utredning uavhengig av om kriteriene er oppfylt eller ikke [4,5].

Den viktigste fallgruven er å forveksle funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon med IBS. Oppblåsthet er et vanlig symptom ved IBS, og grensen mellom diagnosene er hårfin: en pasient med oppblåsthet og magesmerter minst én dag per uke oppfyller IBS-kriteriene og skal ikke få diagnosen funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon. Kriterium $C_2$ krever nettopp at pasienten ikke oppfyller kriteriene for annen funksjonell GI-sykdom, noe som er den vanskeligste delen å anvende konsekvent [1,3].

Diagnosens ustabilitet over tid er en annen vesentlig begrensning. Bare omtrent en tredjedel av pasientene beholder diagnosen etter 12 måneder, og mange går over til IBS [2,6]. Det er derfor rimelig å revurdere diagnosen ved hver lengre oppfølging, særlig hvis nye symptomer som magesmerte eller endret avføringsmønster tilkommer.

Kriteriene er ikke validert separat for funksjonell oppblåsthet/abdominal distensjon med hensyn til sensitivitet og spesifisitet, og de bygger på ekspertkonsensus snarere enn prospektive kohortdata [1,3]. Frekvensterskelen på minst én dag per uke ble valgt ut fra populasjonsdata for å skille symptomatiske individer fra friske, men det er ikke vist at den skiller funksjonell oppblåsthet optimalt fra andre funksjonelle tilstander.

Svensk kontekst

En av medforfatterne av Rome IV-kriteriene for tarmlidelser er virksom ved Sahlgrenska akademin i Göteborg, noe som har bidratt til at kriteriene har fått bred utbredelse i svensk gastroenterologisk praksis [1,3]. Den europeiske konsensusen fra 2025 anbefaler Rome IV-kriteriene som diagnostisk verktøy og understreker at rutinemessig laboratorie-, bilde- eller endoskopisk utredning ikke er nødvendig uten alarmsymptomer, noe som stemmer overens med svensk praksis [4]. Tilgangen til behandlingsalternativer som rifaximin og linaklotid er god i Sverige, mens pletysmografibasert biofeedback for abdominofren dyssynergi bare tilbys ved spesialiserte sentre.

Kilder

1. Mearin F, Lacy BE, Chang L, Chey WD, Lembo AJ, Simren M, Spiller R. Bowel Disorders. Gastroenterology 2016;150(6):1393-1407. PMID: 27144627
2. Goodoory VC, Houghton LA, Black CJ, Ford AC. Characteristics of, and natural history among, individuals with Rome IV functional bowel disorders. Neurogastroenterol Motil 2022;34(5):e14268. PMID: 34532930
3. Simren M, Palsson OS, Whitehead WE. Update on Rome IV Criteria for Colorectal Disorders: Implications for Clinical Practice. Curr Gastroenterol Rep 2017;19(4):15. PMID: 28374308
4. Melchior C, Hammer H, Bor S, m.fl. European Consensus on Functional Bloating and Abdominal Distension: An ESNM/UEG Recommendations for Clinical Management. United European Gastroenterol J 2025;13(9):1613-1651. PMID: 40844856
5. Moshiree B, Drossman D, Shaukat A. AGA Clinical Practice Update on Evaluation and Management of Belching, Abdominal Bloating, and Distention: Expert Review. Gastroenterology 2023;165(3):791-800. PMID: 37452811
6. Black CJ, Houghton LA, Ford AC. Latent class analysis does not support the existence of Rome IV functional bowel disorders as discrete entities. Neurogastroenterol Motil 2022;34(11):e14391. PMID: 35531932