Rome IV-diagnosekriterier for IBS (irritable bowel syndrome) hos barn

Klinisk bakgrunn

Rome IV-diagnosekriteriene for IBS hos barn og ungdom har som formål å stille en symptombasert diagnose hos barn med tilbakevendende magesmerter og endrede avføringsvaner, uten at all organisk sykdom først må utelukkes. Dette er en bevisst endring fra tidligere praksis. I Rome III var det et krav at det ikke fantes noen påvisbar organisk årsak til symptomene, noe som gjorde at diagnosen forble en eksklusjonsdiagnose og ofte krevde omfattende utredning. I Rome IV er kravet omformulert til at symptomene etter adekvat utredning ikke kan tilskrives annen medisinsk sykdom, noe som åpner for selektiv eller ingen testing for å støtte en positiv diagnose [1, 2].

Beslutningen instrumentet skal støtte, er altså om et barns magesmerter og avføringsforstyrrelse kan merkes som IBS og dermed håndteres symptomatisk, i stedet for at man fortsetter utredningen mot organisk sykdom. Uten kriteriene blir diagnostikken av pediatrisk IBS uklar, særlig i primærhelsetjenesten, der flertallet av disse pasientene forekommer [3].

Beregning av Rome IV-diagnosekriterier

Rome IV-diagnosekriteriene for IBS hos barn er en sjekkliste der samtlige vilkår må være oppfylt. Diagnosen krever magesmerter minst 4 dager per måned i minst 2 måneder, der smerten er knyttet til minst ett av tre forhold: avføring, endret avføringsfrekvens eller endret avføringsform (utseende). Hvis barnet samtidig har forstoppelse, skal ikke smerten gå over når forstoppelsen er behandlet, ellers er riktig diagnose funksjonell forstoppelse, ikke IBS. Til slutt skal symptomene ikke forklares fullt ut av annen medisinsk sykdom etter adekvat utredning. Logisk kan vilkårene uttrykkes slik:

$$\text{IBS (Rome IV, barn)} = \left(\text{Magesmerter} \geq 4 \text{ dager/måned}\right) \wedge \left(\text{Varighet} \geq 2 \text{ måneder}\right) \wedge \left(\text{Tilknytning til avføring} \vee \text{Endret frekvens} \vee \text{Endret form}\right) \wedge \neg\text{Smertefrihet ved behandlet forstoppelse} \wedge \neg\text{Annen medisinsk forklaring}$$

Kriteriene ble utarbeidet av en ekspertgruppe i Rome Foundation og publisert i 2016 av Hyams, Di Lorenzo, Saps med flere [1]. De utgjør en konsensusbasert revisjon av Rome III fra 2006, ikke en statistisk modell utledet av en prospektiv kohort. Revisjonsarbeidet tok sikte på å gjøre diagnostikken av funksjonelle gastrointestinale lidelser hos barn og ungdom tydeligere, og for IBS innebar det en strukturert omformulering av kravene til smertens tilknytning til tarmfunksjon. I tillegg ble de nye diagnosene funksjonell kvalme og funksjonelt oppkast innført, og magesmerteforstyrrelsene ble omstrukturert til fire undergrupper: IBS, funksjonell dyspepsi, abdominal migrene og funksjonelle magesmerter, ikke nærmere spesifisert [2].

Tolkning i praksis

Kalkulatoren gir et binært utfall: kriteriene oppfylt eller ikke oppfylt.

Den avgjørende forskjellen fra funksjonell forstoppelse ligger i det siste kriteriet: hvis smerten går helt over når forstoppelsen er behandlet, er riktig diagnose funksjonell forstoppelse, ikke IBS [1]. Hvis smerten vedvarer til tross for behandlet forstoppelse, og de øvrige IBS-kriteriene er oppfylt, stemmer IBS-diagnosen.

Validering og ytelse

Siden kriteriene er konsensusbaserte og ikke utledet av en statistisk modell, mangler tradisjonelle mål på diskriminasjon (c-statistikk, AUC) og kalibrering. Det som finnes, er prevalenssammenligninger mellom Rome III og Rome IV i populasjoner.

I en tverrsnittsstudie av 3 567 skolebarn i Colombia (alder 8-18 år, gjennomsnittsalder 13,7 år, 56,5 % jenter) sank den samlede prevalensen av funksjonelle gastrointestinale lidelser signifikant ved overgang fra Rome III til Rome IV (p = 0,004) [3]. Prevalensen av abdominal migrene sank (p < 0,001), og prevalensen av funksjonell dyspepsi økte (p < 0,001). Den relative fordelingen mellom undergruppene forble imidlertid uendret, med avføringsforstyrrelser som vanligst, deretter magesmerteforstyrrelser.

En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2026, som omfattet 67 studier med 82 populasjoner og til sammen 1 712 737 individer fra 34 land, fant at den globale prevalensen av funksjonelle magesmerteforstyrrelser var 10,89 % (95 % KI 9,51-12,48 %) [4]. Fordelt etter kriterier ga Rome III en prevalens på 11,84 % (95 % KI 10,29-13,61 %) mot 8,42 % (95 % KI 6,10-11,62 %) for Rome IV. For IBS spesielt var prevalensen 6,12 % (95 % KI 5,04-7,42 %) med Rome III sammenlignet med 1,95 % (95 % KI 0,91-4,17 %) med Rome IV. Jenter hadde høyere prevalens enn gutter i begge systemene. Den kraftige nedgangen i IBS-prevalens under Rome IV gjenspeiler at kriteriene er strengere, særlig gjennom det høyere kravet til antall smertedager per måned og den obligatoriske varigheten på minst 2 måneder.

I en spansk prospektiv studie av 574 barn under 16 år som ble henvist til pediatrisk gastroenterologisk poliklinikk, oppfylte bare 32,4 % Rome IV-kriteriene for noen funksjonell gastrointestinal lidelse, selv om 44,6 % var mistenkte tilfeller [5]. Nesten 30 % av pasientene med mistenkt funksjonell lidelse oppfylte altså ikke Rome IV-kriteriene, noe som antyder at kriteriene i klinisk virksomhet lar en betydelig andel pasienter med symptomer stå uten spesifikk diagnose.

Begrensninger

Rome IV-kriteriene er konsensusbaserte og ikke validert mot en gullstandard i prospektive kohortstudier. Det finnes ingen objektiv biomarkørtest for IBS hos barn, og ingen ekstern validering har rapportert diskriminasjon eller kalibrering i tradisjonell forstand.

Kriteriene gjelder for barn fra 4 års alder og oppover, med et eget sett kriterier for spedbarn og småbarn (neonater/småbarn) som ikke omfatter IBS. For yngre barn brukes andre Rome IV-diagnoser.

Den strengere formuleringen i Rome IV sammenlignet med Rome III reduserer falskt positive diagnoser, men øker risikoen for falskt negative: barn med reelle symptomer som ikke når terskelen for smertedager, varighet eller tilknytning til tarmfunksjon, får ingen diagnose og kan forbli uten adekvat symptomatisk håndtering [4, 5].

Den vanligste feilbruken er å stille IBS-diagnosen hos et barn der smerten forsvinner ved behandling av samtidig forstoppelse. I slike tilfeller er diagnosen funksjonell forstoppelse. En annen feil er å bruke kriteriene som et skårsystem og dermed kreve alle de tre tilknytningene (avføring, frekvensendring og formendring), når det er nok at minst én av dem foreligger.

Samtidig organisk sykdom utelukker ikke en IBS-diagnose. Rome IV understreker at funksjonelle lidelser kan forekomme samtidig med annen medisinsk sykdom, for eksempel inflammatorisk tarmsykdom, der symptomene ikke fullt ut kan forklares av den organiske diagnosen [1].

Kilder

1. Hyams JS, Di Lorenzo C, Saps M m.fl. Functional Disorders: Children and Adolescents. Gastroenterology 2016;150(6):1456-1468. PMID: 27144632
2. Koppen IJ, Nurko S, Saps M m.fl. The pediatric Rome IV criteria: what's new? Expert Rev Gastroenterol Hepatol 2017;11(3):193-201. PMID: 28092724
3. Saps M, Velasco-Benitez CA, Langshaw AH m.fl. Prevalence of Functional Gastrointestinal Disorders in Children and Adolescents: Comparison Between Rome III and Rome IV Criteria. J Pediatr 2018;199:212-216. PMID: 29747935
4. Jeong YD, Kim S, Son Y m.fl. Global Prevalence of Functional Abdominal Pain Disorder among Children and Adolescents According to the Rome III and IV Criteria: A Systematic Review and Meta-Analysis. Gut Liver 2026. PMID: 40852741
5. Alonso-Bermejo C, Barrio J, Fernández B m.fl. Functional gastrointestinal disorders frequency by Rome IV criteria. An Pediatr (Engl Ed) 2022;96(5):441-447. PMID: 35534416