Klinisk bakgrunn

Okulær hypertensjon defineres som forhøyet intraokulært trykk (IOP) uten glaukomatøse skader på synsnerve eller synsfelt. Flertallet av disse pasientene utvikler ikke glaukom, men risikoen er forhøyet sammenlignet med normalbefolkningen. OHTS-kalkulatoren (Ocular Hypertension Treatment Study) ble utviklet for å tallfeste den individuelle 5-årsrisikoen for konvertering til primært åpenvinkelglaukom (POAG), og dermed skille dem som har så lav risiko at forebyggende trykksenkende behandling ikke er berettiget, fra dem der risikoen er høy nok til å starte behandling eller tett oppfølging. Uten en strukturert risikovurdering blir beslutningen om behandlingsstart og oppfølgingsintervall i stor grad subjektiv, særlig for pasienter i den moderate risikosonen, der de fleste pasienter med okulær hypertensjon befinner seg.

Beregning av OHTS

Kalkulatoren bygger på fem kliniske variabler, hver gradert i fem trinn med 0 til 4 poeng:

$\text{Totalpoeng} = P_{\text{alder}} + P_{\text{IOP}} + P_{\text{CCT}} + P_{\text{C/D}} + P_{\text{PSD}}$

der $P_{\text{alder}}$ er poeng for aldersgruppe, $P_{\text{IOP}}$ for gjennomsnittet av intraokulært trykk, $P_{\text{CCT}}$ for gjennomsnittet av sentral korneatykkelse, $P_{\text{C/D}}$ for gjennomsnittet av vertikalt cup/disc-forhold og $P_{\text{PSD}}$ for gjennomsnittet av Humphrey pattern standard deviation (eller tilsvarende Octopus loss variance). Totalpoengsummen spenner fra 0 til 20 og omsettes til en gradert 5-årsrisiko:

$\text{5-årsrisiko}_{\text{POAG}} = \begin{cases} \leq 4% & \text{ved } 0\text{-}6 \text{ poeng} \ \approx 10% & \text{ved } 7\text{-}8 \text{ poeng} \ \approx 15% & \text{ved } 9\text{-}10 \text{ poeng} \ \approx 20% & \text{ved } 11\text{-}12 \text{ poeng} \ \geq 33% & \text{ved } >12 \text{ poeng} \end{cases}$

Modellen ble utledet fra OHTS' observasjonsgruppe (n=819, median oppfølging 6,6 år) og deretter validert i placebogruppen i European Glaucoma Prevention Study (EGPS) (n=500, median oppfølging 4,8 år). De to kohortene ble så slått sammen for å øke presisjon og generaliserbarhet [1]. Inklusjonskriteriene var IOP 24 til 32 mmHg i minst ett øye (OHTS) og 22 til 32 mmHg (EGPS), åpne kammervinkler og normale synsfelt uten tegn til glaukomatøs skade. De samme fem prediktorene ble identifisert uavhengig i begge kohortene. Utfallet var reproduserbar synsfeltsforandring eller progressiv endring av synsnerveskiven, vurdert av maskerte granskere og en maskert endepunktkomité [1].

Tolkning i praksis

Kalkulatorens hovedformål er å identifisere lavrisikopasienter der det er berettiget å avstå fra behandling, snarere enn å spore opp høyrisikopasienter, siden heller ikke høye skårer alene avgjør behandlingsbeslutningen. En pasient som havner i det laveste skårbåndet (0 til 6 poeng, 5-årsrisiko ≤4%) kan med god sikkerhet avstå fra trykksenkende behandling og følges med lengre intervaller. Ved 7 til 8 poeng (≈10%) er beslutningen en individuell avveining der pasientens alder, behandlingsmål og preferanser teller med. Ved 9 poeng og oppover (≥15%) vurderes som regel forebyggende lokalbehandling, og ved >12 poeng (≥33%) er behandling sterkt indisert med tett oppfølging.

Totalpoeng	5-årsrisiko POAG	Klinisk tiltak
0-6	≤4%	Avstå fra behandling; lengre oppfølgingsintervaller
7-8	≈10%	Individuell vurdering; vurder behandling ved ytterligere risikofaktorer
9-10	≈15%	Vurder eller start trykksenkende behandling
11-12	≈20%	Behandling anbefales
>12	≥33%	Behandling sterkt indisert; tette kontroller

Validering og ytelse

I den sammenslåtte OHTS-EGPS-kohorten viste modellen god diskriminering med en c-statistikk på 0,74 og kalibrering med kji-kvadrat på 7,05, noe som tyder på at den anslåtte risikoen lå nær den observerte [1]. En tidlig ekstern validering i den uavhengige DIGS-kohorten (n=126) viste liknende hazard ratioer for alle fem prediktorene og akseptabel diskriminering [4].

Flere senere eksterne valideringer har imidlertid gitt varierende resultater. I fire europeiske kohorter (Rotterdam, Moorfields, Dunfermline, Nottingham) hadde modellen god diskriminering, men en tendens til å overestimere risikoen i tre av fire kohorter; bare Rotterdam-kohorten viste velkalibrerte anslag [3]. Den hittil største eksterne valideringen, en britisk multisenterstudie med drøyt 9000 pasienter fra sykehusbaserte glaukomtilbud, viste betydelig svakere ytelse, med c-indeks rundt 0,61 og en kalibreringshelning på 0,45, noe som tyder på systematisk overestimering av risikoen i en moderne sykehusbasert populasjon [2]. En oppdatert og rekalibrert versjon av modellen bedret diskrimineringen moderat til c-indeks 0,67 [2].

Begrensninger

Kalkulatoren gjelder bare pasienter med okulær hypertensjon, det vil si forhøyet IOP med åpne kammervinkler og normale synsfelt og synsnerveskiver. Den er ikke validert for pasienter med allerede eksisterende glaukomatøse skader, lukkede eller trange kammervinkler, normaltrykksglaukom eller sekundære glaukomformer. Ekstrapolering til pasienter utenfor de opprinnelige kriteriene (IOP 22-32 mmHg) mangler grunnlag.

Sentral korneatykkelse er en av de sterkeste bidragsfaktorene i modellen, men den påvirker også selve IOP-målingen: en tynn kornea fører til at det sanne IOP undervurderes ved applanasjonstonometri, slik at en pasient med tynn kornea får en "dobbel risiko" gjennom både en direkte poengeffekt og et maskert forhøyet IOP. Humphrey pattern standard deviation som inngangsvariabel forutsetter pålitelige perimetrimålinger; ved læringseffekt eller upålitelige synsfeltundersøkelser synker anslagets pålitelighet.

Den forenklede poengversjonen med faste klasser for hver variabel er en tilnærming til den underliggende kontinuerlige Cox proportional hazards-modellen. Den kontinuerlige versjonen gir et mer presist individuelt risikoanslag, særlig ved poengverdier nær klassegrensene, der en enkelt verdiendring kan flytte pasienten en hel risikoklasse. Kalkulatoren bygger på data samlet inn på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet; moderne perimetriteknikk og endret pasientpopulasjon kan ha påvirket modellens anvendbarhet, noe den kraftig svekkede ytelsen i den siste britiske valideringen [2] illustrerer. Risikoen er ikke statisk: en pasient som i dag har lav skår, kan passere en terskel bare ved å bli eldre eller ved at IOP stiger, og bør derfor revurderes når forutsetningene endres.

Kilder

Gordon MO, Torri V, Miglior S, et al. Validated prediction model for the development of primary open-angle glaucoma in individuals with ocular hypertension. Ophthalmology. 2007;114(1):10-19. PMID: 17095090
Wright DM, Azuara-Blanco A, Cardwell C, et al. Validating and updating the OHTS-EGPS model predicting 5-year glaucoma risk among ocular hypertension patients using electronic records. Ophthalmol Glaucoma. 2025;8(2):143-151. PMID: 39505150
Takwoingi Y, Botello AP, Burr JM, et al. External validation of the OHTS-EGPS model for predicting the 5-year risk of open-angle glaucoma in ocular hypertensives. Br J Ophthalmol. 2014;98(3):309-314. PMID: 24357494
Medeiros FA, Weinreb RN, Sample PA, et al. Validation of a predictive model to estimate the risk of conversion from ocular hypertension to glaucoma. Arch Ophthalmol. 2005;123(10):1351-1360. PMID: 16219726

OHTS-kalkulator (Ocular Hypertension Treatment Study)

Når den brukes

Formel

Fallgruver og tips

Referanser