Neuropathic Pain Scale (NPS)

Klinisk bakgrunn

Nevropatisk smerte er klinisk heterogen: samme pasient kan ha brennende dysestesier, lansinerende stikkende smerte og dyp verkende smerte samtidig, og ulike smertekvaliteter gjenspeiler delvis ulike nevrobiologiske mekanismer. En global smerteskala fra 0 til 10, som visuell analog skala (VAS) eller NRS, fanger bare den overordnede intensiteten og skjuler dette mangfoldet. Det er et problem både ved valg av behandling og ved oppfølging av behandlingsrespons, siden et legemiddel kan dempe én smertekomponent og la andre være upåvirket.

Neuropathic Pain Scale (NPS) ble utviklet for å fylle dette gapet. Instrumentet er ikke en diagnostisk test og skal ikke brukes til å avgjøre om en smerte er nevropatisk. Det forutsetter at den nevropatiske mekanismen allerede er klinisk etablert, og brukes deretter til å kvantifisere og skille de sensoriske kvalitetene samt til å følge endringer over tid [1].

Beregning av Neuropathic Pain Scale

NPS består av ti selvrapporterte poster, hver gradert på en skala fra 0 til 10 der 0 betyr fravær og 10 betyr maksimal intensitet av den aktuelle smertekvaliteten:

$$\text{NPS} = \sum_{i=1}^{10} x_i$$

der $x_i$ tilsvarer poengsummen for hver enkelt post: skarpeste smerte siste 24 timer, brennende smerte, verkende smerte, kald smerte, følsom hud (for lett berøring/klær), kløende smerte, total smerteintensitet, totalt ubehag ved smerten, dyp smerte og overfladisk smerte. Totalskåret spenner fra 0 til 100.

Instrumentet ble utledet av Galer og Jensen ved University of Washington School of Medicine og publisert i 1997 [1]. Utviklingsarbeidet hadde som mål å skape et mål spesifikt for nevropatiske smertesyndromer, i motsetning til eksisterende generiske smerteskalaer. Forfatterne rapporterte støtte for diskriminant og prediktiv validitet for enkeltposter, og at postene var følsomme for behandlinger med kjent effekt på nevropatisk smerte. Den opprinnelige artikkelen presenterte imidlertid bare en foreløpig validering, og detaljert informasjon om kohortens størrelse og sammensetning er ikke tilgjengelig i fritt tilgjengelig fulltekst.

Tolkning i praksis

NPS er ikke konstruert for å gi en diagnostisk terskelverdi. Totalskåret fungerer snarere som en overordnet indikator på smertens bredde og intensitet, mens profilen til de enkelte postene er det som er klinisk mest nyttig. Poengprofilen kan veilede valg av behandling: høy skåring på «følsom hud» og «overfladisk smerte» taler for allodyni og kan begrunne topikal behandling (for eksempel lidokainplaster), mens høye verdier på «verkende» og «dyp smerte» kan peke mot andre farmakologiske strategier [3].

Ved oppfølging sammenlignes profilen ved kontroll med utgangsverdien. En nedgang på enkeltposter indikerer behandlingsrespons for den bestemte smertekvaliteten, noe som kan være klinisk relevant selv om totalskåret bare endres moderat. I en randomisert studie av lidokainplaster ved postherpetisk nevralgi, der pasientene hadde minst 4/10 på minst 6 av 10 NPS-poster ved utgangspunktet, ble det påvist signifikante forbedringer for alle smertekvaliteter etter tre uker, målt både med NPS-10 (summen av alle poster) og med delskalaer som NPS-8 (uten total smerteintensitet og totalt ubehag) og NPS-4 (skarp, brennende, verkende og dyp smerte) [3].

Validering og ytelse

Den eksterne valideringen av NPS er begrenset. En systematisk oversikt over smertemåleinstrumenter ved nevrologiske tilstander, som identifiserte én enkelt Neuropathic Pain Scale blant 11 gjennomgåtte verktøy, konkluderte med at ingen av instrumentene var tilstrekkelig utviklet eller evaluert til å kunne anbefales for rutinemessig klinisk bruk eller forskning, og at særlig reliabilitet og evne til å fange opp endring var dårlig dokumentert [4].

Den mest utførlige eksterne psykometriske evalueringen ble gjort i en prospektiv kohort på 263 pasienter med kneartrose som gjennomgikk total knealloplastikk (gjennomsnittsalder 65,9 år, 62,7 prosent kvinner) [2]. Intern konsistens var god, med Cronbachs alfa 0,88. En eksplorativ faktoranalyse identifiserte to dimensjoner: en «bothersome»-faktor (skarp, verkende, dyp, total smerteintensitet, totalt ubehag; alfa 0,87) og en «dysestetisk» faktor (kald, følsom hud, kløende, overfladisk; alfa 0,77). Responsiviteten etter knealloplastikk var høy, med standardized response mean (SRM) 1,77 for totalskåret, 2,03 for «bothersome»-delskalaen og 0,70 for den dysestetiske delskalaen. Totalskåret korrelerte moderat med WOMAC Pain (r = 0,65) og sterkt med WOMAC Function (r = 0,72).

En svakhet som kom frem i denne kohorten var at de fem «bothersome»-postene bidro med 74 prosent av totalskåret, sammenlignet med 50 prosent dersom alle poster veide likt. Det betyr at totalskåret i stor grad drives av generelle mål på smerteintensitet og ikke av spesifikke nevropatiske kvaliteter, noe som kan redusere instrumentets evne til å skille mellom nosiseptiv og nevropatisk smerte i populasjoner der begge mekanismene er representert [2].

En oversikt over smerteskalaer ved lumbal ryggsmerte identifiserte NPS som et pålitelig verktøy for nevropatisk lumbago, sammen med SF-MPQ-2, men bemerket at instrumentet primært er validert i populasjoner med etablert nevropatisk smerte og ikke i blandede nosiseptive/nevropatiske kohorter [5].

Begrensninger

NPS er utformet for pasienter med allerede fastslått nevropatisk smerte. Det skal ikke brukes som screeninginstrument for å skille nevropatisk fra nosiseptiv smerte. Til det formålet finnes egne verktøy som DN4, LANSS og painDETECT, som kombinerer selvrapporterte symptomer med kliniske funn og er validert mot klinisk ekspertdiagnose [6].

Instrumentet er ikke validert for barn, for pasienter med kognitiv svikt eller for pasienter som ikke kan selvrapportere på en numerisk skala. Valideringen i artrosekohorten viste at totalskåret i stor grad påvirkes av generelle intensitetsmål og kan overvurdere den nevropatiske komponenten når smerten har blandede mekanismer [2]. Ved rene nevropatiske tilstander, som postherpetisk nevralgi og diabetesnevropati, er instrumentets profilbaserte tilnærming mer treffende, men den eksterne valideringen i disse spesifikke populasjonene er fortsatt tynn og bygger i stor grad på den opprinnelige foreløpige valideringen [1].

En videreutvikling, Pain Quality Assessment Scale (PQAS), utvidet NPS til 20 poster for å dekke flere smertekvaliteter som forekommer ved både nevropatisk og ikke-nevropatisk smerte [7]. Klinikere som trenger et bredere spekter av smertebeskrivelser, kan vurdere dette instrumentet i stedet, særlig ved blandede smertetilstander.

Kilder

1. Galer BS, Jensen MP. Development and preliminary validation of a pain measure specific to neuropathic pain: the Neuropathic Pain Scale. Neurology 1997. PMID: 9040716
2. Lape EC, Selzer F, Davis AM m.fl. Psychometric properties of the Neuropathic Pain Scale (NPS) in a knee osteoarthritis population. Osteoarthritis and Cartilage Open 2020. PMID: 36474559
3. Galer BS, Jensen MP, Ma T m.fl. The lidocaine patch 5% effectively treats all neuropathic pain qualities: results of a randomized, double-blind, vehicle-controlled, 3-week efficacy study with use of the neuropathic pain scale. Clinical Journal of Pain 2002. PMID: 12218500
4. Tyson SF, Brown P. How to measure pain in neurological conditions? A systematic review of psychometric properties and clinical utility of measurement tools. Clinical Rehabilitation 2014. PMID: 24323042
5. Garg A, Pathak H, Churyukanov MV m.fl. Low back pain: critical assessment of various scales. European Spine Journal 2020. PMID: 31916001
6. Mulvey MR, Boland EG, Bouhassira D m.fl. Neuropathic pain in cancer: systematic review, performance of screening tools and analysis of symptom profiles. British Journal of Anaesthesia 2017. PMID: 29121284
7. Jensen MP, Gammaitoni AR, Olaleye DO m.fl. The pain quality assessment scale: assessment of pain quality in carpal tunnel syndrome. Journal of Pain 2006. PMID: 17074624