Migraine Disability Assessment (MIDAS)

Klinisk bakgrunn

Alvorlighetsgraden av migrene varierer ikke bare i smerteintensitet, men først og fremst i graden av funksjonsnedsettelse, og det er funksjonsnedsettelsen som avgjør hvor aggressivt behandlingen bør legges opp. Uten et strukturert mål har klinikeren en tendens til å undervurdere sammenhengen mellom hodepinefrekvens og faktisk evne til å fungere i hverdagen, særlig når pasienten rapporterer «bare» noen få anfall per måned, men likevel er sykmeldt eller ute av stand til å utføre husarbeid ved hvert anfall.

Migraine Disability Assessment (MIDAS) ble utviklet for å kvantifisere nettopp dette: antall dager i løpet av de siste 3 månedene da migrene har ført til manglende eller halvert produktivitet i arbeid, husarbeid og sosiale aktiviteter. Skåren har som formål å støtte et stratifisert behandlingsvalg, der initial behandling tilpasses pasientens faktiske funksjonsnedsettelse i stedet for å trappes opp gradvis etter hver mislykkede behandling [3]. I Disability in Strategies of Care (DISC)-studien var stratifisert behandling basert på MIDAS overlegen trinnvis behandling når det gjaldt behandlingsresultat og kostnadseffektivitet [3].

Beregning av Migraine Disability Assessment (MIDAS)

MIDAS består av fem hovedspørsmål som til sammen danner skåren, samt to supplerende spørsmål om hodepinefrekvens og smerteintensitet som ikke inngår i summen. De fem hovedspørsmålene dekker tre livsområder:

$$\text{MIDAS} = D_{1} + D_{2} + D_{3} + D_{4} + D_{5}$$

der:

• $D_{1}$ = Dager med fravær fra arbeid/skole på grunn av hodepine (de siste 3 månedene)
• $D_{2}$ = Dager med produktivitet på arbeid/skole nedsatt med halvparten eller mer (ikke allerede medregnet)
• $D_{3}$ = Dager med fravær fra husarbeid på grunn av hodepine
• $D_{4}$ = Dager med husarbeidsproduktivitet nedsatt med halvparten eller mer (ikke allerede medregnet)
• $D_{5}$ = Dager med fravær fra familie-/sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter

Hver variabel kan oppgis fra 0 til 90 dager. Summen gir en totalskår som klassifiseres i fire grader:

Instrumentet ble utledet fra populasjonsbaserte studier av migrenepasienter i USA og Storbritannia av Stewart og medarbeidere, publisert i 2001 [1]. Utledningsarbeidet omfattet vurdering av intern konsistens, test-retest-reliabilitet og validitet mot en dagboksbasert referansemetode. Test-retest-reliabiliteten for totalskåren tilsvarte en Pearson-korrelasjon på omtrent 0,8, og korrelasjonen mot dagboksmålet var 0,63. MIDAS-skåren korrelerte dessuten med legers vurdering av behandlingsbehov (r = 0,69) [1].

Tolkning i praksis

MIDAS-graden er ment å styre behandlingsintensiteten, ikke å erstatte klinisk vurdering av smerteintensitet og anfallsmønster. De to supplerende spørsmålene om hodepinefrekvens og smerteintensitet gir viktig informasjon som skal telle med i beslutningen, selv om de ikke inngår i skåren.

Siden MIDAS måler funksjonsnedsettelse retrospektivt over 3 måneder, er den godt egnet til oppfølging av behandlingseffekt. En reduksjon fra grad IV til grad II etter oppstart av profylakse er en tydelig og målbar bedring.

Validering og ytelse

MIDAS er validert i flere språkversjoner og populasjoner med samsvarende resultater. I en gresk validering av 152 migrenepasienter ved to hodepinepoliklinikker i Athen (medianalder 41 år, 84 prosent kvinner) var test-retest-reliabiliteten for totalskåren ICC 0,81 og intern konsistens Cronbach α 0,71 ved første tidspunkt og 0,82 ved gjentatt måling [4]. Median-MIDAS var 24, og 58 prosent havnet i grad IV, noe som speiler en spesialisert poliklinikkpopulasjon med høy sykdomsbyrde.

I en spansk validering blant 153 universitetsstudenter med migrene (gjennomsnittsalder 22 år, 71 prosent kvinner) var test-retest-reliabiliteten ICC 0,81 (95 prosent KI 0,63-0,90) og Cronbach α 0,797 [2]. Konvergent validitet mot SF-12 viste en moderat negativ korrelasjon mellom MIDAS og den fysiske komponenten (rho = −0,326, p < 0,001), noe som bekrefter at høyere funksjonsnedsettelse henger sammen med dårligere fysisk livskvalitet.

En sammenlignende iransk studie av 240 migrenepasienter fant en svært høy korrelasjon mellom MIDAS og HIT-6 (r = 0,94, p < 0,001), noe som indikerer at begge instrumentene i hovedsak måler den samme underliggende konstruksjonen [5]. Samtidig ble det registrert at pasientene i 93 prosent av tilfellene foretrakk HIT-6 på grunn av enkelheten. En viktig observasjon var at MIDAS-skåren systematisk ble lavere enn HIT-6-skåren hos pasienter som arbeider hjemme, fordi spørsmålene om arbeidsfravær da ikke blir besvart på en meningsfull måte [5].

Spørsmål 1 (dager med fravær fra arbeid/skole) har konsekvent vist lavest korrelasjon mellom enkeltspørsmål og totalskår i flere valideringsstudier [2, 4]. Dette skyldes sannsynligvis at yrkesaktive pasienter har en tendens til å jobbe til tross for migrene, slik at fraværsdager undervurderer den faktiske funksjonsnedsettelsen. Spørsmålene om nedsatt produktivitet (spørsmål 2 og 4) og om sosiale aktiviteter (spørsmål 5) fanger opp en betydelig større andel av funksjonsnedsettelsen hos yrkesaktive pasienter.

Begrensninger

MIDAS måler dager med funksjonsnedsettelse, ikke graden av smerte eller anfallsfrekvens. En pasient med få, men ekstremt handlingslammende anfall kan få en lav skår til tross for alvorlig sykdom, mens en pasient med hyppige, men mildere anfall kan få en høy skår. De to supplerende spørsmålene om frekvens og intensitet er ment å kompensere for dette, men de inngår ikke i selve skåren og risikerer å bli oversett.

Instrumentet forutsetter at pasienten er yrkesaktiv eller student for at spørsmålene om arbeidsfravær skal være meningsfulle. For pasienter som arbeider hjemme, er arbeidsledige eller pensjonerte, blir spørsmål 1 og 2 vanskelige å besvare, noe som kan føre til en systematisk lavere skår [5]. I den greske valideringen rapporterte arbeidsledige pasienter høyere skår på spørsmål 5 (sosiale aktiviteter) og høyere smerteintensitet, noe som tyder på at arbeidsledighet forskyver funksjonsnedsettelsen mot andre domener [4].

Siden MIDAS bygger på retrospektiv selvrapportering over 3 måneder, er den følsom for erindringsskjevhet (recall bias). Pasienter har en tendens til å overvurdere antall dager med nedsatt funksjon sammenlignet med prospektiv dagboksregistrering, selv om korrelasjonen mellom de to metodene er akseptabel (r = 0,63 i utledningsstudien) [1].

MIDAS er spesifikt utviklet for migrene og er ikke validert for andre hodepinetyper i samme grad, selv om enkelte studier har brukt den ved kronisk tensjonshodepine. Den bør ikke brukes som eneste beslutningsgrunnlag for å starte eller avslutte profylaktisk behandling, men skal kombineres med klinisk vurdering av anfallsmønster, smerteintensitet og pasientens preferanser.

Kilder

1. Stewart WF, Lipton RB, Dowson AJ, Sawyer J. Development and testing of the Migraine Disability Assessment (MIDAS) Questionnaire to assess headache-related disability. Neurology 2001;56(6 Suppl 1):S20-8. PMID: 11294956
2. Rodríguez-Almagro D, Achalandabaso A, Rus A, m.fl. Validation of the Spanish version of the migraine disability assessment questionnaire (MIDAS) in university students with migraine. BMC Neurology 2020;20:48. PMID: 32093620
3. Lipton RB, Silberstein SD. The role of headache-related disability in migraine management: implications for headache treatment guidelines. Neurology 2001;56(6 Suppl 1):S35-42. PMID: 11294958
4. Oikonomidi T, Vikelis M, Artemiadis A, m.fl. Reliability and validity of the Greek Migraine Disability Assessment (MIDAS) Questionnaire. PharmacoEconomics Open 2018;2:77-85. PMID: 29464670
5. Ghorbani A, Chitsaz A. Comparison of validity and reliability of the Migraine disability assessment (MIDAS) versus headache impact test (HIT) in an Iranian population. Iranian Journal of Neurology 2011;10(3-4):39-42. PMID: 24250844