Katz-indeks for uavhengighet i dagliglivets aktiviteter

Klinisk bakgrunn

Katz-indeksen dekker behovet for et standardisert, reproduserbart mål på grunnleggende egenomsorgsevne hos eldre pasienter. Den kliniske beslutningen er todelt: å dokumentere et utgangsnivå av funksjonell uavhengighet og å følge endring over tid. Instrumentet avgrenses til seks basale aktiviteter, det vil si egenomsorgsaktiviteter som er en forutsetning for et uavhengig liv. Det gjør det egnet til innledende vurdering og longitudinell oppfølging, men ikke til å oppdage tidlig eller subtil funksjonssvikt, der vurdering av instrumentelle ADL (IADL) eller prestasjonsbaserte tester er mer følsomme.

Beregning av Katz-indeksen

Katz-indeksen gir ett poeng for uavhengighet i hver av seks grunnleggende egenomsorgsaktiviteter:

$$\text{Katz-indeks} = B + P + T + F + C + E$$

der hver variabel er binær (0 = avhengig, 1 = uavhengig):

Totalpoengsummen varierer fra 0 til og med 6.

Indeksen ble publisert av Katz m.fl. i JAMA i 1963 som et standardisert mål på biologisk og psykososial funksjon for studier av sykdom hos eldre [1]. Den ble konstruert som en Guttman-skala, noe som innebærer at aktivitetene antas å være hierarkisk ordnet: funksjonssvikt følger et forutsigbart mønster der bad/dusj typisk går tapt først og spising sist. Denne hierarkiske egenskapen ble evaluert av LaPlante, som rapporterte en skalerbarhetskoeffisient (CS) på 0,77 i alderen 18 til og med 34 år, stigende til 0,93 ved 85 år og eldre, noe som nærmer seg nær perfekt Guttman-skalerbarhet i de eldste aldersgruppene [2].

Tolkning i praksis

Poengsum 3 utgjør en overgangssone mellom moderat og alvorlig nedsettelse og bør tolkes ut fra hvilke spesifikke aktiviteter som er nedsatt. Bad/dusj og påkledning er ofte de første som går tapt, mens spising og kontinens typisk bevares lengre, i samsvar med Guttman-antakelsen.

Validering og ytelse

En systematisk oversikt over psykometriske egenskaper ved ADL-instrumenter for eldre som bor hjemme (60 år og eldre) identifiserte Katz-indeksen som ett av fire toppanbefalte instrumenter [2]. Oversikten bemerket imidlertid at innhold og formulering varierer mellom studiene: enkelte versjoner brukte «grooming» i stedet for «forflytning», og benevnelsene skilte seg mellom versjoner med 5, 6 og 7 items.

Intern konsistens (Cronbachs alfa) er rapportert til 0,82 i en singalesisk validering av 200 poliklinikkpasienter (≥65 år) og 200 eldre hjemmeboende i Sri Lanka [3], og til 0,84 til og med 0,94 i en nederlandsk validering av 304 nederlandske, 330 tyrkiske og 299 marokkanske eldre (55 til og med 74 år) i Amsterdam [4]. Test-retest-reliabiliteten var ICC 0,94 (95 % KI 0,89 til og med 0,96) i den singalesiske kohorten [3].

Når det gjelder validitet, viste Katz-indeksen sterk samtidig validitet med Barthel-indeksen ($r = 0{,}91$, $p < 0{,}001$) [3]. Konstruktvaliditeten støttes av Guttman-skalerbarheten som beskrevet ovenfor. Prediktiv validitet er påvist av Covinsky m.fl., der antall ADL-avhengigheter to uker før sykehusinnleggelse var signifikant assosiert med dødelighet ett år senere [2]. Samtidig validitet mot prestasjonsbaserte mål var moderat: ganghastighet $r = -0{,}26$ og Short Physical Performance Battery (SPPB) $r = 0{,}31$ [3].

I den nederlandske kohorten var assosiasjonene sterkere med nært beslektede utfall (bevegelsesbegrensninger: rangkorrelasjon 0,64; SF-36 fysisk funksjon: $-0{,}60$) enn med generelle helsemål som antall kroniske sykdommer og depressive symptomer, noe som stemmer med forventet mønster [4]. Sammenligninger mellom etniske grupper bør tolkes med forsiktighet, særlig for marokkanske eldre, der assosiasjonene var sterkere [4].

Begrensninger

Katz-indeksen har tydelige takeffekter hos relativt friske eldre. Spising viser 97 % uavhengighet allerede ved 65 til og med 74 års alder, mens bad/dusj synker til 66 % uavhengighet ved 85 år og eldre [2]. Dette gjør spising til en dårlig indikator på funksjonssvikt og bad/dusj til en mer følsom. Instrumentet er dermed mindre egnet til å oppdage tidlig funksjonssvikt hos eldre med bevart basal ADL.

Responsiviteten, det vil si evnen til å fange opp endring over tid, er blitt trukket i tvil, bortsett fra i grupper med nedsatt syn og kognitiv svikt [2]. Ved behov for mer detaljert funksjonsoppfølging bør IADL-vurderinger (for eksempel Lawton IADL) eller prestasjonsbaserte tester vurderes.

Guttman-antakelsen gjelder best i de eldste aldersgruppene. I yngre populasjoner er skalerbarhetskoeffisienten bare 0,77, noe som tyder på at den hierarkiske rekkefølgen ikke holder fullt ut [2]. Instrumentet ble opprinnelig utviklet for og validert på eldre med sykdom, ikke for friske voksne i middelalder.

Versjonene varierer i antall items og formulering. Den opprinnelige 6-itemversjonen (med kontinens) skilles fra 5-itemversjoner som iblant bytter ut forflytning med «grooming» [2]. Dette kompliserer sammenligninger mellom studier og over tid hvis ulike versjoner er brukt. Kalkulatoren her bruker 6-itemversjonen med kontinens inkludert.

Kilder

1. Katz S, Ford AB, Moskowitz RW, Jackson BA, Jaffe MW. Studies of illness in the aged. The index of ADL: a standardized measure of biological and psychosocial function. JAMA 1963;185:914-919. PMID: 14044222
2. Hopman-Rock M, van Hirtum H, de Vreede P m.fl. Activities of daily living in older community-dwelling persons: a systematic review of psychometric properties of instruments. Aging Clin Exp Res 2019;31:917-925. PMID: 30191453
3. Rathnayake N, Karunadasa R, Abeygunasekara T m.fl. Katz index of activities of daily living in assessing functional status of older people: reliability and validity of Sinhala version. Dialogues Health 2023;2:100134. PMID: 38515463
4. Reijneveld SA, Spijker J, Dijkshoorn H. Katz' ADL index assessed functional performance of Turkish, Moroccan, and Dutch elderly. J Clin Epidemiol 2007;60:382-388. PMID: 17346613