Focused Assessment with Sonography for Trauma (FAST)

Klinisk bakgrunn

Ved traume er det sentrale spørsmålet om pasienten har fri væske i buk- eller perikardhulen som krever umiddelbar behandling. Focused Assessment with Sonography for Trauma (FAST) ble utviklet nettopp for dette: en rask ultralydundersøkelse ved sengekanten som kan utføres under pågående resuscitering, og som besvarer ett enkelt spørsmål, om det finnes fri væske eller ikke. Verktøyet er ikke laget for å identifisere organskade, gradere blødningens omfang eller erstatte CT. Verdien ligger i raskt å skille pasienter som trenger umiddelbar kirurgi eller perikardpunksjon, fra dem som kan utredes videre.

Avgjørelsen er vanskelig uten FAST fordi klinisk undersøkelse ved traume er upålitelig, særlig ved bevisstløshet eller intoksikasjon, og fordi CT krever transport av pasienten, noe som kan være farlig ved sirkulatorisk instabilitet.

Undersøkelsen inngår i ATLS-algoritmen som et supplement i vurderingen av sirkulasjonen, ikke som en erstatning for den kliniske undersøkelsen eller for beslutningen om blodprodukter.

Beregning av Focused Assessment with Sonography for Trauma

FAST omfatter fire standardiserte ultralydvinduer. Undersøkelsen er positiv dersom fri væske påvises i et av dem:

$$\text{FAST positiv} = \begin{cases} 1 & \text{hvis fri væske i et av vinduene} \ 0 & \text{hvis ingen vinduer viser fri væske} \end{cases}$$

Vinduene er:

• Perikardielt (subxifoidalt) vindu: vurderer perikardhulen med tanke på hemoperikard.
• Høyre øvre kvadrant (perihepatisk / Morisons lomme): vurderer Morisons lomme og det perihepatiske rommet med tanke på hemoperitoneum.
• Venstre øvre kvadrant (perisplenisk): vurderer det perispleniske rommet med tanke på hemoperitoneum.
• Suprapubisk vindu / bekkenvindu: vurderer Douglas' rom med tanke på væske i lille bekken.

Ved eFAST kommer thorakale vinduer i tillegg, for å påvise pneumothorax eller hemothorax. Et usikkert eller ikke vurdert vindu regnes som negativt, noe som er viktig å ha i mente ved tolkningen.

Utledningskohorten besto av 1540 pasienter undersøkt ved Grady Memorial Hospital i Atlanta over en treårsperiode, hvorav 1227 med stumpt og 313 med penetrerende traume. FAST ble utført av medlemmer av traumeteamet, ikke av radiologer. Sensitiviteten var 83,3 % og spesifisiteten 99,7 % i hele kohorten. Undersøkelsen var mest treffsikker ved prekordiale eller transthorakale sår (sensitivitet 100 %, spesifisitet 99,3 %) og hos hypotensive pasienter med stumpt buktraume (sensitivitet 100 %, spesifisitet 100 %) [1].

Tolkning i praksis

En positiv FAST hos en ustabil pasient er tilstrekkelig grunnlag for umiddelbar kirurgi uten å vente på CT [1]. En negativ FAST utelukker ikke skade, særlig ikke isolert parenkymskade uten hemoperitoneum eller retroperitoneal blødning [2, 3].

Validering og ytelse

En systematisk Cochrane-oversikt fra 2018 inkluderte 34 studier med til sammen 8635 pasienter med stumpt thorakoabdominalt traume. Samlet sensitivitet var 0,74 (95 % KI 0,65 til 0,81) og spesifisitet 0,96 (95 % KI 0,94 til 0,98). For isolert buktraume falt sensitiviteten til 0,68 (95 % KI 0,59 til 0,75), mens spesifisiteten var uendret høy, 0,95 (95 % KI 0,92 til 0,97). For thoraxskader var sensitiviteten 0,96 og spesifisiteten 0,99, noe som gjenspeiler at eFAST kom nettopp for å bedre den thorakale påvisningen [2].

I en prospektiv studie fra 2026 med 250 voksne pasienter med stumpt buktraume var den totale sensitiviteten 76,9 % (95 % KI 65,6 % til 85,7 %) og spesifisiteten 91,9 % (95 % KI 87,0 % til 95,2 %). Hos hemodynamisk ustabile pasienter steg sensitiviteten til 90,5 %, mens den falt til 71,1 % hos stabile pasienter. Negativ prediktiv verdi hos stabile pasienter var 93,8 % [3].

En annen prospektiv studie fra 2019 med 104 pasienter med stumpt buktraume viste en total sensitivitet på 69,8 % og spesifisitet på 92,1 %. Hos hypotensive pasienter var sensitiviteten 64,2 % og spesifisiteten 85 %, som er lavere enn i utledningskohorten og illustrerer at ytelsen varierer betydelig mellom populasjoner og utøvere [4].

Samlet er spesifisiteten konsekvent høy på tvers av studier, noe som gjør FAST til en pålitelig test for å bekrefte fri væske. Sensitiviteten er derimot moderat og varierer kraftig, fra omkring 65 % til 90 %, avhengig av pasientpopulasjon, operatørerfaring og tid fra traume til undersøkelse.

Begrensninger

FAST påviser fri væske, ikke organskade. En pasient med leverruptur uten hemoperitoneum får negativ FAST. Retroperitoneal blødning påvises ikke i det hele tatt, siden undersøkelsen gjelder de intraperitoneale og perikardielle rommene [2, 3].

Sensitiviteten er lavere jo mindre væskemengde som finnes. Tidlig etter traumet kan blødningen være for liten til å kunne påvises, og gjentatte undersøkelser øker derfor sensitiviteten etter hvert som væske samler seg. En enkeltundersøkelse rett ved ankomst risikerer å overse skader som blør langsomt.

Hos barn er sensitiviteten særlig lav. Cochrane-oversikten fant en samlet sensitivitet på 0,63 (95 % KI 0,46 til 0,77) for barn, sammenlignet med 0,78 for voksne eller blandede populasjoner [2]. Dette taler for en restriktiv holdning til å basere seg på FAST alene ved pediatrisk traume.

Undersøkelsen er operatøravhengig. Kroppsbygning, særlig fedme, og subkutant emfysem kan vanskeliggjøre eller umuliggjøre adekvat vurdering. En tømt urinblære reduserer muligheten for å påvise væske i lille bekken ved det suprapubiske vinduet [4].

Et usikkert eller ikke vurdert vindu regnes som negativt i beregningen. Det betyr at en teknisk utilfredsstillende undersøkelse kan gi et falskt negativt resultat uten at det framgår av resultatet. Klinisk må operatøren derfor vurdere om undersøkelsen i det hele tatt var adekvat, før et negativt svar godtas.

Fri væske er ikke det samme som blod. Ascites, peritonealdialysevæske, væske etter skylling og en liten mengde fysiologisk væske i lille bekken hos fertile kvinner kan alle gi et positivt funn uten blødning. Hos en pasient der funnet ikke passer med det kliniske bildet, bør væskens karakter og pasientens forhistorie veies inn før en positiv FAST utløser kirurgi.

Kilder

1. Rozycki GS, Ballard RB, Feliciano DV m.fl. Surgeon-performed ultrasound for the assessment of truncal injuries: lessons learned from 1540 patients. Ann Surg 1998. PMID: 9790345
2. Stengel D, Leisterer J, Ferrada P m.fl. Point-of-care ultrasonography for diagnosing thoracoabdominal injuries in patients with blunt trauma. Cochrane Database Syst Rev 2018. PMID: 30548249
3. Sen LL, Ninama SM, Patel JB m.fl. Diagnostic accuracy of focused assessment with sonography in trauma for blunt abdominal injury: A prospective observational study. Bioinformation 2026. PMID: 42282354
4. Engles S, Saini NS, Rathore S. Emergency Focused Assessment with Sonography in Blunt Trauma Abdomen. Int J Appl Basic Med Res 2019. PMID: 31681541