Klinisk bakgrunn
CRAFFT-spørreskjemaet dekker et konkret behov: å identifisere ungdom med problematisk bruk av alkohol eller rusmidler i en konsultasjon der tiden er knapp og pasienten sjelden selv oppgir rusbruk som årsak til besøket. Uten et strukturert screeninginstrument går det ofte så lang tid at bruket først blir oppdaget når det har gitt medisinske komplikasjoner eller psykiatrisk komorbiditet, og vurderinger som bare bygger på klinisk erfaring har lav sensitivitet hos ungdom, som ofte undervurderer eller skjuler bruket sitt. Instrumentet avgrenser beslutningen: en positiv screening gir grunnlag for videre vurdering og en kort rådgivende intervensjon, mens en negativ screening gjør at man kan avstå uten å overse de fleste av dem som trenger oppmerksomhet.
Beregning av CRAFFT-spørreskjemaet
CRAFFT består av seks ja/nei-spørsmål, der hvert spørsmål svarer til en bokstav i akronymet:
Hver variabel får verdien 1 ved "Ja" og 0 ved "Nei", og skåren er summen av positive svar, med intervall 0 til 6. Spørsmålene dekker ulike dimensjoner av risikobruk: eksponering for trafikkfare (Car), emosjonelt motivert bruk (Relax), bruk alene (Alone), hukommelsestap (Forget), påvirkning fra omgivelsene (Friends/Family) og konkrete problemer (Trouble).
Utviklingskohorten besto av 538 pasienter i alderen 14 til 18 år som møtte til rutinemessig helsekontroll ved en stor sykehusbasert ungdomspoliklinikk i Boston [1]. Kohorten hadde en overvekt av jenter (68,4 prosent) og av pasienter fra etniske minoritetsgrupper (75,8 prosent). Diagnostisk klassifikasjon av rusmiddelbruk de siste 12 månedene fordelte seg slik: ingen bruk (49,6 prosent), sporadisk bruk (23,6 prosent), problematisk bruk (10,6 prosent), misbruk (9,5 prosent) og avhengighet (6,7 prosent). Som referansestandard ble det brukt et strukturert psykiatrisk diagnostisk intervju (Adolescent Diagnostic Interview) og en skala for rusrelaterte problemer.
Tolkning i praksis
En skår på 2 eller mer utgjør en positiv screening i kalkulatoren. Håndteringen av resultatet bygger på risikonivå:
| Skår | Risikonivå | Anbefalt tiltak |
|---|---|---|
| 0 | Lav | Avstå fra ytterligere intervensjon; gjenta ved neste konsultasjon |
| 1 | Moderat | Kort rådgivende samtale om risiko ved det aktuelle bruket; fortsett oppfølgingen |
| ≥2 | Positiv screening | Gjennomfør en kort motiverende intervensjon og vurder videre diagnostisk utredning |
| ≥3 | Økt sannsynlighet for ruslidelse | Aktiv henvisning til rusbehandling eller spesialisert utredning [4] |
En skår på 3 eller mer er assosiert med minst 79 prosent sannsynlighet for å oppfylle kriteriene for en ruslidelse, noe som gir grunnlag for direkte henvisning til rusbehandling framfor bare en allmennpsykiatrisk vurdering [4]. Ved tegn på akutt rus, abstinens eller suicidalitet sikres medisinsk og psykiatrisk stabilisering før den rådgivende intervensjonen.
Screeningen bør gjennomføres alene med ungdommen, uten foresatte til stede, og rammene for konfidensialitet bør avklares før spørsmålene stilles. Ungdom som er usikre på hvem som får se svarene, underrapporterer bruk, og et falskt negativt resultat er den vanligste feilkilden i praksis. CRAFFT er utviklet for å brukes innenfor rammen av SBIRT (Screening, Brief Intervention, and Referral to Treatment), det vil si at skåren ikke er et endepunkt, men utgangspunktet for en kort strukturert samtale og eventuell henvisning i samme konsultasjon.
Validering og ytelse
I utviklingsstudien var en CRAFFT-skår på ≥2 optimal for å identifisere "ethvert problem", det vil si problematisk bruk, misbruk eller avhengighet, med en sensitivitet på 0,76 og en spesifisitet på 0,94 [1]. Positiv prediktiv verdi var 0,83 og negativ prediktiv verdi 0,91. For å identifisere "enhver lidelse" (misbruk eller avhengighet) var tilsvarende tall 0,80 og 0,86, og for avhengighet var sensitiviteten 0,92 og spesifisiteten 0,80. Omtrent en fjerdedel av deltakerne hadde en skår på ≥2. Skåren korrelerte sterkt med diagnostisk klassifikasjon (Spearman rho 0,72, p <0,001) og ga likeverdig ytelse uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.
I en ekstern validering ved 16 pediatriske akuttmottak med 4 753 deltakere i alderen 12 til 17 år ble CRAFFT sin gode samtidige validitet bekreftet [2]. En skår på ≥2 ved baseline var signifikant assosiert med problematisk rusmiddelbruk og diagnostisert ruslidelse ved baseline (p <0,001), og assosiasjonen vedvarte ved oppfølging etter 1, 2 og 3 år. Ved 1 års oppfølging var ≥2 den beste skåren for å forutsi moderat til alvorlig ruslidelse, mens ≥1 var optimalt etter 2 og 3 år. Forfatterne understreket at CRAFFT hadde begrenset sensitivitet for å forutsi framtidige lidelser, det vil si at en del ungdommer som senere utvikler problemer, ikke blir identifisert ved baseline.
En sammenlignende studie av administreringsmåte ved tre primærhelsetjenesteklinikker, med 136 deltakere i alderen 12 til 17 år, viste at digital selvutfylling på nettbrett ga like god ytelse som utfylling administrert av kliniker [3]. Mediantiden var 49 sekunder ved selvutfylling sammenlignet med 74 sekunder ved klinikeradministrering (p <0,001). Sensitivitet og spesifisitet for å identifisere rusmiddelbruk eller ruslidelse skilte seg ikke mellom metodene.
En systematisk oversikt over de psykometriske egenskapene til CRAFFT, som omfattet 11 validitetsstudier og 6 reliabilitetsstudier, fant at sensitiviteten ved optimale grenseverdier varierte fra 0,61 til 1,00 og spesifisiteten fra 0,33 til 0,97 [5]. Den interne konsistensen lå mellom 0,65 og 0,86 (Cronbachs alfa), med høy test-retest-reliabilitet. Studiene omfattet ungdomspoliklinikker, primærhelsetjeneste, akuttmottak og allmennbefolkning.
Begrensninger
CRAFFT er beregnet på ungdom og unge voksne, først og fremst i alderen 12 til 21 år, og er ikke validert for voksne pasienter. Det seksdelte skårede skjemaet er konstruert for å følge etter en kort prescreening om bruk av alkohol, rusmidler eller e-sigaretter det siste året, og brukes hos dem som oppgir noe bruk. Den senere versjonen CRAFFT 2.1 supplerer med en separat substansspesifikk frekvensprescreening, men lar det seksdelte skårede skjemaet stå uendret. CRAFFT skiller ikke mellom risikonivået for ulike substanser og fanger heller ikke opp den spesifikke overdoserisikoen ved opiatbruk, noe som gir grunnlag for supplerende vurdering ved opioidbruk.
En direkte oversettelse kan gå glipp av dagligdagse rusbegreper og kulturelle forskjeller i hvordan bruk rapporteres, og flere sentre prøver derfor ut flerspråklige tilpasninger [4]. Instrumentet er heller ikke validert i en norsk eller nordisk ungdomspopulasjon, og nordiske retningslinjer har ikke sammenlignet CRAFFT med andre instrumenter i nasjonal praksis.
Kilder
- Knight JR m.fl. Validity of the CRAFFT substance abuse screening test among adolescent clinic patients. Arch Pediatr Adolesc Med 2002;156(6):607-14. PMID: 12038895
- Shenoi RP m.fl. Predictive validity of the CRAFFT for substance use disorder. Pediatrics 2019;144(2):e20183415. PMID: 31341007
- Harris SK m.fl. Adolescent substance use screening in primary care: validity of computer self-administered versus clinician-administered screening. Subst Abus 2016;37(1):197-203. PMID: 25774878
- Sandelich S m.fl. Adolescent substance use screening in the emergency department. J Am Coll Emerg Physicians Open 2026;7(4):e100447. PMID: 42382160
- Dhalla S m.fl. A review of the psychometric properties of the CRAFFT instrument: 1999-2010. Curr Drug Abuse Rev 2011;4(1):57-64. PMID: 21466499