Spørreskjema om astmakontroll og risiko (AIRQ)

Klinisk bakgrunn

Astmakontroll vurderes i klinisk praksis oftest med symptomspørreskjemaer som Asthma Control Test (ACT) eller GINAs fire symptomspørsmål. Disse måler bare den aktuelle symptombyrden og mangler den andre dimensjonen av kontroll som GINA og nasjonale retningslinjer vektlegger: risikoen for eksaserbasjon. En pasient kan rapportere få symptomer og likevel ha hatt gjentatte eksaserbasjoner det siste året, noe som innebærer at ren symptomvurdering systematisk overvurderer kontrollen. AIRQ ble utviklet for å slå sammen begge domenene i ett enkelt og raskt ja/nei-instrument, og dermed gi et mer realistisk grunnlag for behandlingsjustering og samtale med pasienten.

Beregning av AIRQ

AIRQ består av 10 likt vektede ja/nei-spørsmål. Sju spørsmål gjelder symptompåvirkning de siste 2 ukene, og tre spørsmål gjelder risiko de siste 12 månedene. Hvert "ja"-svar gir 1 poeng:

$$\text{AIRQ} = \sum_{i=1}^{10} x_i, \quad x_i \in {0, 1}$$

Skåren gir tre kontrollkategorier: 0 til 1 (velkontrollert), 2 til 4 (ikke velkontrollert), 5 til 10 (svært dårlig kontrollert).

Instrumentet ble utledet i en amerikansk tverrsnittsstudie av 442 pasienter på 12 år og eldre med legediagnostisert astma, rekruttert fra spesialiserte allergi- og lungepoliklinikker og med alle GINA-alvorlighetsgrader representert [1]. Fra en samling på 15 kandidatspørsmål valgte logistisk regresjon ut de 10 som best skilte mellom kontrollnivåer, med ACT-skår kombinert med eksaserbasjonshistorikk fra året før som gullstandard. ROC AUC var 0,94 for å skille velkontrollert fra ikke velkontrollert/svært dårlig kontrollert astma, og 0,93 for å skille svært dårlig kontrollert fra de øvrige [2]. Ved terskelen 2 poeng var sensitiviteten 0,90 for å identifisere astma som ikke er velkontrollert, og ved 5 poeng var spesifisiteten 0,96 for å identifisere svært dårlig kontrollert astma [2].

Tolkning i praksis

En skår på 2 eller høyere er forbundet med betydelig økt sannsynlighet for framtidig eksaserbasjon [3]. I en longitudinell analyse av 1 070 pasienter forutsa AIRQ-kategorien ved baseline både kortsiktig (måned 0-3) og langsiktig (måned 4-12) forekomst av eksaserbasjon, uavhengig av om pasienten hadde mild til moderat eller alvorlig astma (P < 0,001 for samtlige analyser) [3].

Er risikodomenet positivt, bør det alltid kontrolleres hva pasienten faktisk bruker. GINA har siden 2019 frarådet behandling med korttidsvirkende beta-2-agonist alene, og anbefaler at alle voksne og ungdommer med astma bruker et legemiddel som inneholder inhalasjonssteroid. En høy AIRQ-skår hos en pasient som bare har en anfallsinhalator, er oftere et uttrykk for manglende grunnbehandling enn for behandlingsrefraktær sykdom.

Validering og ytelse

Ekstern validering på tysk. En multisenterstudie i Tyskland inkluderte 300 pasienter på 12 år og eldre med legediagnostisert astma, rekruttert fra spesialiserte astmasentre og allmennpraksiser [4]. Studien bekreftet de opprinnelige terskelverdiene. AUC var 0,90 eller høyere for å skille velkontrollert fra ikke velkontrollert/svært dårlig kontrollert astma, og 0,89 eller høyere for å skille svært dårlig kontrollert fra de øvrige, målt mot både ACT og ACQ-6 kombinert med eksaserbasjonshistorikk [4]. Ytelsen var dermed noe lavere enn i utledningskohorten, men fortsatt god.

Sammenligning med GINAs verktøy for symptomkontroll. I en analyse av 1 064 pasienter presterte AIRQ signifikant bedre enn GINA SCT (de fire symptomspørsmålene) når det gjaldt å forutsi ACT-kategori: AUC 0,90 mot 0,86 (P = 0,03) for velkontrollert mot de øvrige, og AUC 0,91 mot 0,87 (P = 0,01) for svært dårlig kontrollert mot de øvrige [5]. AIRQ klassifiserte færre pasienter som velkontrollerte blant dem som samtidig hadde aktuell symptompåvirkning (P < 0,01) eller hadde hatt eksaserbasjoner året før eller året etter (P < 0,001), sammenlignet med GINA SCT, ACT og legens vurdering [5].

Konstruktvaliditet. I en observasjonsstudie av 1 112 pasienter korrelerte AIRQ-skåren sterkt med mini-AQLQ (r = −0,78), SGRQ (r = 0,74) og pasientens egenvurderte kontroll (r = 0,69) [2]. Dårligere AIRQ-kategori var assosiert med dårligere helserelatert livskvalitet og flere barrierer for etterlevelse, særlig bivirkninger av inhalasjonssteroider og manglende evne til å betale for legemidlene [2].

Begrensninger

AIRQ er ikke et diagnostisk instrument. Det forutsetter at astmadiagnosen allerede er stilt, og kan ikke skille astma fra andre obstruktive eller interstitielle lungesykdommer. Pasienter med samtidig KOLS eller annen kronisk lungesykdom ble ekskludert i valideringsstudiene, og ytelsen til instrumentet i denne gruppen er ikke dokumentert.

De tre risikospørsmålene gjelder de siste 12 månedene, noe som innebærer at AIRQ kan overse en pasient som nylig er blitt dårligere, men ennå ikke har hatt tid til å samle opp eksaserbasjoner. Omvendt kan en pasient med eksaserbasjoner i historien, men nå god symptomkontroll, få en forhøyet skår som overvurderer den aktuelle risikoen. Skåren er et øyeblikksbilde av to tidshorisonter, ikke en dynamisk risikomodell.

Alle spørsmålene er likt vektet, noe som innebærer at et besøk i akuttmottaket og én enkelt natt med oppvåkning bidrar like mye til skåren. Klinisk veier disse ulikt, og AIRQ bør derfor tolkes spørsmål for spørsmål, ikke bare som en sum.

Utledningskohorten ble rekruttert fra spesialiserte poliklinikker i USA, med en overrepresentasjon av kvinner (70 prosent) og hvite pasienter (78 prosent) [2]. Den tyske valideringen hadde liknende demografi med 61 prosent kvinner og en medianalder på 55 år, og bare én pasient var under 18 år [4]. Ytelsen til instrumentet hos ungdom i allmennpraksis og i ikke-hvite populasjoner er mindre godt studert.

Instrumentet er utledet og validert for pasienter på 12 år og eldre, og er ikke validert for barn under 12 år; for de yngste brukes egne skjemaer for astmakontroll. Skåren er dessuten bare sammenlignbar på tvers av konsultasjoner og studier når den språkversjonen som brukes, er formelt oversatt og validert. En oversettelse gjort på stedet i konsultasjonen kan endre hvordan enkeltspørsmål forstås, og dermed hvilken kategori pasienten havner i.

AIRQ er utviklet med økonomisk støtte fra AstraZeneca, og flere forfattere i samtlige publiserte studier er ansatt i selskapet [1, 2, 4]. Dette bør tas med i vurderingen av hvor uavhengige resultatene er.

Kilder

1. Murphy KR m.fl. Development of the Asthma Impairment and Risk Questionnaire (AIRQ): A Composite Control Measure. J Allergy Clin Immunol Pract 2020. PMID: 32387166
2. Reibman J m.fl. Relationship Between Asthma Control as Measured by the Asthma Impairment and Risk Questionnaire (AIRQ) and Patient Perception of Disease Status, Health-Related Quality of Life, and Treatment Adherence. J Asthma Allergy 2023. PMID: 36636702
3. McCann WA m.fl. Asthma Impairment and Risk Questionnaire predicts short- and long-term exacerbation occurrence across asthma severities. Ann Allergy Asthma Immunol 2026. PMID: 41876063
4. Kanniess F m.fl. Validation of the German version of the Asthma Impairment and Risk Questionnaire (AIRQ). Pneumologie 2024. PMID: 38991526
5. Chipps BE m.fl. Advancing assessment of asthma control with a composite tool: The Asthma Impairment and Risk Questionnaire. Ann Allergy Asthma Immunol 2024. PMID: 38494113