Allmennmedisin & screening·

ASAS-kriterier for aksial spondyloartritt (SpA)

Klassifiserer aksial spondyloartritt hos pasienter med kroniske ryggsmerter.

Oppdatert 22. august 2026

ASAS-kriterier for aksial spondyloartritt (SpA)
Kroniske ryggsmerter >=3 måneder med debutalder <45 år
Obligatorisk inngangskriterium for hele kriteriesettet.
Sakroiliitt på bildediagnostikk
Aktiv inflammasjon på MR sterkt tydende på SpA-assosiert sakroiliitt, eller definitiv radiografisk sakroiliitt etter de modifiserte New York-kriteriene.
HLA-B27-positiv
Regnes også som ett av SpA-kjennetegnene i bildediagnostikkarmen.
Inflammatorisk ryggsmerte
Artritt
Entesitt (hæl)
Uveitt (anterior, tidligere eller nåværende)
Daktylitt
Psoriasis
Crohns sykdom / ulcerøs kolitt
God respons på NSAID
Hereditet for spondyloartritt
Forhøyet CRP (etter utelukkelse av andre årsaker)
ResultatOppfyller ikke kriteriene

Inngangskriteriet (kronisk ryggsmerte >=3 måneder, debut <45 år) er ikke oppfylt; kriteriene er ikke anvendelige.

Inngangskriterium oppfylt
Nei
SpA-kjennetegn foreligger (eksklusive HLA-B27)
0
Bildediagnostikkarm (sakroiliitt + >=1 kjennetegn, HLA-B27 teller)
Negativ
Klinisk arm (HLA-B27 + >=2 andre kjennetegn)
Negativ

Kun beslutningsstøtte. Erstatter ikke klinisk vurdering. Ingen av kalkulatorene er gjennomgått og signert av en navngitt kliniker.

Når den brukes

  • Klassifisering av aksial spondyloartritt (inkludert ikke-radiografisk axSpA) hos pasienter med >=3 måneders kroniske ryggsmerter med debut før 45 års alder, for forskning og kohortklassifisering.
  • Ikke ment som en diagnostisk sjekkliste for en enkelt pasient uavhengig av klinisk vurdering.

Formel

Inngang: kronisk ryggsmerte >=3 måneder, debutalder <45 år. Klassifiser deretter via ENTEN bildediagnostikkarmen (sakroiliitt på bildediagnostikk + >=1 SpA-kjennetegn, der HLA-B27 i seg selv regnes som et kjennetegn) ELLER den kliniske armen (HLA-B27-positiv + >=2 ANDRE SpA-kjennetegn, eksklusive HLA-B27). De 11 SpA-kjennetegnene er: inflammatorisk ryggsmerte, artritt, entesitt (hæl), uveitt, daktylitt, psoriasis, Crohns sykdom/kolitt, godt svar på NSAID, hereditet for SpA, HLA-B27, og forhøyet CRP.

Fallgruver og tips

  • Sensitivitet ~83 % og spesifisitet ~84 % i ASAS' valideringskohort.
  • HLA-B27-positivitet er i seg selv ett av de 11 SpA-kjennetegnene: en pasient med sakroiliitt på bildediagnostikk pluss kun HLA-B27-positivitet (ingen andre kjennetegn) oppfyller bildediagnostikkarmen. I den kliniske armen er HLA-B27 det obligatoriske ankeret, så >=2 ytterligere (andre) kjennetegn kreves fortsatt.
  • Klassifikasjonskriterier er utformet for forskning/kohortdefinisjon, ikke som et frittstående diagnostisk verktøy.

Referanser

  1. Rudwaleit M, van der Heijde D, Landewé R, et al. The development of Assessment of SpondyloArthritis international Society classification criteria for axial spondyloarthritis (part II): validation and final selection. Ann Rheum Dis. 2009;68(6):777-83.

Klinisk bakgrunn

ASAS-kriteriene for aksial spondyloartritt (SpA) dekker et klassifikasjonsbehov som oppstår fordi radiografisk sakroiliitt, etter de modifiserte New York-kriteriene fra 1984, i gjennomsnitt tar 6 til 10 år å utvikle seg etter symptomdebut [2]. Før ASAS-kriteriene fantes det ingen standardisert måte å identifisere pasienter i et tidlig, ikke-radiografisk stadium av sykdommen. Kriteriene ble laget for å fange opp både radiografisk og ikke-radiografisk axSpA i et felles rammeverk og muliggjøre tidlig klassifisering for klinisk forskning og terapeutiske studier.

Klassifikasjonskriterier er ikke diagnostiske kriterier. ASAS-kriteriene ble utviklet for å skape homogene pasientgrupper for forskning, ikke som en frittstående diagnostisk sjekkliste for enkeltpasienter i klinisk hverdag [1,2]. Dette skillet er sentralt for tolkningen.

Beregning av ASAS

Obligatorisk inngangskriterium er kronisk ryggsmerte med ≥3 måneders varighet og debut før 45 års alder. Med dette inngangskriteriet oppfylles klassifiseringen via en av to armer:

ASAS axSpA oppfylt hvis: {sakroiliitt pa˚ bildediagnostikk+≥1 SpA-kjennetegn(bildediagnostikkarmen)HLA-B27-positiv+≥2 andre SpA-kjennetegn(den kliniske armen)\text{ASAS axSpA oppfylt hvis: } \begin{cases} \text{sakroiliitt på bildediagnostikk} + \geq 1 \text{ SpA-kjennetegn} & \text{(bildediagnostikkarmen)} \ \text{HLA-B27-positiv} + \geq 2 \text{ andre SpA-kjennetegn} & \text{(den kliniske armen)} \end{cases}

Bildediagnostikkarmen krever sakroiliitt på bildediagnostikk, definert som aktiv inflammasjon på MR sterkt forenlig med SpA-assosiert sakroiliitt eller definitiv radiografisk sakroiliitt etter de modifiserte New York-kriteriene, pluss minst ett av 11 SpA-kjennetegn, der HLA-B27 i seg selv regnes som et kjennetegn. Den kliniske armen krever HLA-B27-positivitet pluss minst to ytterligere SpA-kjennetegn, der HLA-B27 holdes utenfor opptellingen.

De 11 SpA-kjennetegnene er: inflammatorisk ryggsmerte, artritt, entesitt (hæl), uveitt (anterior, tidligere eller nåværende), daktylitt, psoriasis, Crohns sykdom/ulcerøs kolitt, god respons på NSAID, familiær forekomst av spondyloartritt, HLA-B27 og forhøyet CRP (etter at andre årsaker er utelukket).

Utledningskohort: Kriteriene ble utviklet i en kohort på 649 pasienter fra 25 sentre, alle med kronisk ryggsmerte (≥3 måneder) og debut før 45 års alder [1]. Etter diagnostisk utredning fikk 60,2 % diagnosen aksial spondyloartritt; av disse oppfylte 70 % ikke de modifiserte New York-kriteriene og ble dermed klassifisert som ikke-radiografisk axSpA [1]. Kandidatkriteriene ble finjustert i et randomisert utvalg på 40 % av tilfellene og deretter validert i de gjenstående 60 % [1].

MR-definisjonen er revidert

Definisjonen av aktiv sakroiliitt på MR er senere presisert av ASAS' MR-arbeidsgruppe i en oppdatering publisert i 2016 (Lambert m.fl.), der kravene til lokalisering og omfang av benmargsødem ble tydeliggjort og strukturelle forandringer fikk en klarere plass i vurderingen. Oppdateringen endrer ikke selve kriteriesettet, men den er relevant i praksis fordi klassifiseringen via bildediagnostikkarmen avhenger helt av hvordan radiologen formulerer MR-svaret. En MR-beskrivelse som bare nevner "benmargsødem" uten å ta stilling til om funnet er forenlig med SpA, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle armen.

Tolkning i praksis

ASAS-kriteriene produserer ikke en poengskala eller en risikogradient. De gir en binær klassifisering: oppfylt eller ikke oppfylt. Håndteringen avhenger av hvilken arm som oppfylles og i hvilken populasjon kriteriene brukes.

Utfall Tolkning Klinisk tiltak
Bildediagnostikkarmen oppfylt Høy sannsynlighet for axSpA; spesifisitet omkring 97 % i utledningskohorten [2] Pasienten kan klassifiseres med høy sikkerhet; ved klinisk samsvar er ytterligere utredning oftest ikke begrunnet
Den kliniske armen oppfylt Sannsynlighet for axSpA; spesifisitet omkring 83 % [2] Pasienten kan klassifiseres, men sikkerheten er lavere; vurder bildediagnostikk dersom det ikke allerede er utført
Ingen arm oppfylt Kriteriene klassifiserer ikke pasienten Utelukker ikke axSpA; kriteriene kan ikke brukes til å avvise diagnosen

Bildediagnostikkarmen har høyest klassifikasjonssikkerhet fordi sakroiliitt på bildediagnostikk kombinert med ett enkelt SpA-kjennetegn har svært høy spesifisitet [2]. Den kliniske armen, som kan oppfylles uten bildediagnostiske funn, har lavere spesifisitet, og pasientene har lavere risiko for radiografisk progresjon [2].

Validering og ytelse

I utledningskohorten hadde hele kriteriesettet en sensitivitet på 82,9 % og en spesifisitet på 84,4 % [2]. Bildediagnostikkarmen alene hadde en sensitivitet på 66,2 % og en spesifisitet på 97,3 % [2]. Spesifisiteten var høyere enn for eldre kriteriesett: ESSG-kriteriene modifisert for MR hadde en spesifisitet på 65,1 % og de modifiserte Amor-kriteriene 77,5 %, ved sammenlignbar sensitivitet [2].

En metaanalyse av observasjonskohorter med til sammen mer enn 5 500 pasienter fant en poolet spesifisitet på 87 % for hele kriteriesettet, med spesifisitet i de enkelte studiene i intervallet 62 % til 95 % [2,3]. For bildediagnostikkarmen alene var spesifisiteten 74 % til 99 %, og for den kliniske armen alene 71 % til 97 % [2]. Poolet sensitivitet for hele kriteriesettet lå omkring 82 % [3].

I ProSpA-studien, en amerikansk kohort av voksne med kronisk ryggsmerte og debut før 45 års alder, ble 47 % klassifisert som axSpA ved direkte bruk av kriteriene. Samlet spesifisitet var 79 %, lavere enn i mer selekterte henvisningspopulasjoner, noe som ble forklart med en lavere andel menn og HLA-B27-positive individer [2].

En langtidsoppfølging av den opprinnelige ASAS-kohorten (gjennomsnittlig 4,4 års oppfølging, 394 deltakere) viste positive prediktive verdier i intervallet 86 % til 96 % når revmatologens diagnose ble brukt som referansestandard [2].

Begrensninger

Klassifisering, ikke diagnostikk. Kriteriene er utformet for forskning og kohortdefinisjon. Å bruke dem som et frittstående diagnostisk verktøy uten klinisk vurdering overdriver sannsynligheten for axSpA, særlig i populasjoner med lav prevalens [1,2].

Lav prevalens svekker spesifisiteten. I en uselektert populasjon i primærhelsetjenesten, der prevalensen av axSpA blant unge voksne med kronisk ryggsmerte kan være omkring 5 %, vil feilklassifiseringen bli mer omfattende enn den riktige klassifiseringen [2]. MR-funn av benmargsødem i iliosakralleddene kan forekomme hos opptil 21 % av unge voksne med kronisk ryggsmerte, noe som ytterligere eroderer spesifisiteten til bildediagnostikkarmen i lavprevalenspopulasjoner [2]. De opprinnelige ytelsestallene stammer fra en kohort med 60 % prevalens av axSpA, noe som ikke gjenspeiler en allmenn populasjon i primærhelsetjenesten.

Den kliniske armen og bildediagnostikkarmen er ikke likeverdige. Pasienter som bare oppfyller den kliniske armen, er sjeldnere menn (42 % mot 59 %) og har lavere CRP (5,2 mot 11,6 mg/l) enn de som oppfyller bildediagnostikkarmen, to faktorer assosiert med lavere risiko for radiografisk progresjon [2]. Heterogeniteten mellom armene er en kjent svakhet.

MR-definisjonen er bred. ASAS-definisjonen av sakroiliitt på MR krever bare ett enkelt benmargsødem på to påfølgende snitt, eller mer enn ett benmargsødem på et enkelt snitt [2]. Degenerative forandringer kan gi liknende funn, og benmargsødem kan forekomme hos friske individer. I kriterienes utviklingsfase ble ekspertdiagnosen endret i 21 % av papirtilfellene da MR-resultatet ble lagt til, noe som illustrerer hvor sterkt et enkeltstående MR-funn påvirker klassifiseringen [2].

Mekanisk belastning er en praktisk kilde til samme feiltolkning: benmargsødem i iliosakralleddene er beskrevet hos idrettsutøvere med høy belastning og i tiden etter fødsel, uten inflammatorisk leddsykdom. Et MR-funn bør derfor leses sammen med anamnesen, ikke isolert.

Ingen vekting av kjennetegn. Alle SpA-kjennetegn vektes likt i kriteriene, til tross for at de skiller seg betydelig i diagnostisk styrke. En pasient med HLA-B27 og sakroiliitt på MR har et produkt av positive likelihood ratioer på 1314, sammenlignet med 70 for en pasient med HLA-B27, inflammatorisk ryggsmerte og forhøyet CRP [2]. Kriteriene håndterer heller ikke korrelasjonen mellom kjennetegn, for eksempel mellom HLA-B27 og familiær forekomst av spondyloartritt [2].

Kilder

  1. Rudwaleit M, van der Heijde D, Landewé R m.fl. The development of Assessment of SpondyloArthritis international Society classification criteria for axial spondyloarthritis (part II): validation and final selection. Ann Rheum Dis. 2009;68(6):777-83. PMID: 19297344
  2. Dubreuil M, Deodhar AA. Axial spondyloarthritis classification criteria: the debate continues. Curr Opin Rheumatol. 2017;29(4):317-22. PMID: 28376062
  3. Sepriano A, Rubio R, Ramiro S m.fl. Performance of the ASAS classification criteria for axial and peripheral spondyloarthritis: a systematic literature review and meta-analysis. Ann Rheum Dis. 2017;76(5):886-90. PMID: 28179264