Abbreviated Mental Test (AMT-10)

Klinisk bakgrunn

Kognitiv svikt er vanlig hos eldre innlagte pasienter, men blir ofte ikke oppdaget i akutt klinikk. En rask test ved sengen som ikke krever særskilt utstyr eller lang administrasjonstid, dekker her et reelt behov: å skille ut de pasientene som trenger videre kognitiv utredning, fra dem som sannsynligvis ikke har svikt av klinisk betydning. Abbreviated Mental Test (AMT-10) ble konstruert nettopp for dette formålet, og har lenge vært et standardverktøy ved britiske og europeiske geriatriske sengeposter.

Testen er et screeninginstrument, ikke et diagnostisk verktøy. Oppgaven er å flagge mistenkt svikt, ikke å fastslå årsak til eller type kognitiv forstyrrelse. Et avvikende resultat skal derfor alltid føre videre, ikke til en diagnose.

Beregning av Abbreviated Mental Test

AMT-10 består av ti spørsmål som hvert gir ett poeng. Summen blir:

$$\text{AMT-10} = \sum_{i=1}^{10} x_i$$

der hver $x_i \in {0, 1}$ svarer til riktig (1) eller feil (0) svar på følgende ti deler:

1. Oppgir alder riktig
2. Oppgir klokkeslett riktig til nærmeste time
3. Husker en testadresse (for eksempel "Storgata 42") som ble oppgitt tidligere i testen
4. Oppgir inneværende år riktig
5. Navngir sykehuset eller stedet riktig
6. Gjenkjenner to personer som er til stede (for eksempel lege, sykepleier)
7. Oppgir fødselsdato riktig
8. Oppgir riktig år for en kjent historisk hendelse (for eksempel starten av første verdenskrig)
9. Navngir nåværende statsoverhode eller monark riktig
10. Teller baklengs fra 20 til 1 uten feil

Testen ble utarbeidet av Hodkinson i 1972 for vurdering av mental svikt hos eldre [1]. Utledningskohorten besto av eldre pasienter i klinisk behandling, og formålet var å lage et kortere alternativ til mer omfattende kognitive batterier. En skår på 6 eller lavere av 10 anses å tale for kognitiv svikt [2].

Tolkning i praksis

Et resultat på 7 eller høyere er ikke et sikkert tegn på fravær av svikt. Særlig ved lett kognitiv svikt kan AMT-10 overse pasienter som en mer omfattende test ville fange opp [3]. Omvendt er en lav skår ganske spesifikk: få pasienter uten reell kognitiv svikt skårer lavt.

Skåren bør alltid tolkes sammen med opplysninger om pasientens kognitive nivå før den aktuelle innleggelsen, innhentet fra pårørende eller annen komparent. Flere forhold kan dessuten gi falskt lav skår uten at det foreligger kognitiv svikt: nedsatt hørsel eller syn, afasi eller andre språkvansker, språkbarriere og behov for tolk, lav utdanning eller manglende skolegang, smerter, utmattelse og sedative legemidler. Testen forutsetter at pasienten er våken og i stand til å samarbeide.

Validering og ytelse

I en polsk tverrsnittsstudie av 72 innlagte pasienter på 65 år eller eldre (gjennomsnittsalder 76,2 år) ble sju ulike versjoner av AMTS sammenlignet med en MMSE korrigert for alder og utdanning, med terskelverdien <24 [2]. Originalversjonen av AMTS hadde en c-statistikk på 0,87, og samtlige studerte varianter lå i intervallet 0,83 til 0,85, uten statistisk sikker forskjell. Dette tyder på at kulturelle tilpasninger av enkelte spørsmål, for eksempel å bytte spørsmålet om britisk monark med nåværende president, ikke merkbart forverrer testens ytelse.

En britisk studie av 205 innlagte pasienter på 75 år eller eldre (gjennomsnittsalder 84,9 år) sammenlignet AMTS med Montreal Cognitive Assessment (MoCA) som referanse [3]. AUC var 0,86 for lett kognitiv svikt (MoCA <26) og 0,88 for moderat eller alvorlig svikt (MoCA <18). Ved terskelen AMTS <8 var spesifisiteten høy: 100 prosent for lett og 92,7 prosent for moderat eller alvorlig svikt. Sensitiviteten var derimot lavere: 44,8 prosent for lett og 72,8 prosent for moderat eller alvorlig svikt. Negativ prediktiv verdi for moderat eller alvorlig svikt var 75,2 prosent, men bare 10,9 prosent for lett svikt. Forfatterne konkluderer med at AMTS ikke kan brukes som en "rule-out"-test: en fjerdedel av pasientene med normal AMTS hadde likevel moderat eller alvorlig svikt på MoCA.

For deliriumscreening er en kortere firedelsversjon, AMT-4, evaluert i en diagnostisk studie av 500 geriatriske innlagte pasienter (gjennomsnittsalder 83 år) [4]. Ved terskelen <3/4 hadde AMT-4 en sensitivitet på 92,7 prosent, men en spesifisitet på bare 53,7 prosent for sikkert delirium. AMT-10 ved terskelen <4/10 presterte tilsvarende. Dette tyder på at AMT i sine ulike former har god sensitivitet, men lav spesifisitet for delirium, noe som gjør testen egnet som et første filtreringstrinn, men ikke som eneste diagnostiske grunnlag.

Begrensninger

AMT-10 er ikke egnet som eneste test for å utelukke kognitiv svikt, og særlig ikke lett svikt. Som vist over kan en normal skår skjule moderat eller alvorlig svikt hos opptil en fjerdedel av pasientene [3].

Testen inneholder kulturavhengige spørsmål, først og fremst om historiske hendelser og statsoverhode. Disse må tilpasses den aktuelle sammenhengen for å være meningsfulle. Flere nasjonale valideringer har gjort slike tilpasninger uten at testens ytelse ble merkbart svekket [2], men en utilpasset versjon kan gi falskt lave skårer hos pasienter som ikke deler den kulturelle konteksten spørsmålene forutsetter.

AMT-10 skiller ikke mellom demens og delirium. En lav skår kan skyldes begge, og klinisk vurdering av bevissthetsnivå, oppmerksomhet og tidligere kognitivt nivå er nødvendig for å skille dem. Hos akutt syke pasienter kan lave poeng gjenspeile delirium snarere enn kronisk svikt, og resultatet bør derfor tolkes i lys av pasientens allmenntilstand.

En kortere firedelsversjon, AMT-4, har vist likeverdig ytelse for deliriumscreening og går raskere å administrere [4]. I kliniske sammenhenger der tiden er knapp, kan denne versjonen være et rimelig alternativ, særlig dersom formålet nettopp er deliriumscreening snarere enn en bredere kognitiv vurdering.

Er delirium den aktuelle problemstillingen, er et instrument som er utviklet for dette, å foretrekke framfor AMT. AMT fanger ikke opp kjernetrekkene ved delirium: akutt start, fluktuerende forløp og uoppmerksomhet. Verktøy som 4AT og Confusion Assessment Method (CAM) vurderer oppmerksomhet og forløp særskilt, og er derfor bedre egnet.

En ytterligere begrensning er at AMT-10 ikke finnes i én enhetlig, formelt standardisert versjon. Spørsmålsformuleringer, rekkefølge og grenseverdier varierer mellom avdelinger og mellom publiserte studier, og skårer fra ulike varianter er derfor ikke uten videre direkte sammenlignbare.

Kilder

1. Hodkinson HM. Evaluation of a mental test score for assessment of mental impairment in the elderly. Age and Ageing 1972. PMID: 4669880
2. Piotrowicz K m.fl. The comparison of the 1972 Hodkinson's Abbreviated Mental Test Score (AMTS) and its variants in screening for cognitive impairment. Aging Clinical and Experimental Research 2019. PMID: 30062669
3. Emery A m.fl. Underestimation of Cognitive Impairment in Older Inpatients by the Abbreviated Mental Test Score versus the Montreal Cognitive Assessment: Cross-Sectional Observational Study. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Extra 2020. PMID: 33569076
4. Hendry K m.fl. Evaluation of delirium screening tools in geriatric medical inpatients: a diagnostic test accuracy study. Age and Ageing 2016. PMID: 27503794