Trykk–volumsløyfe

Venstre ventrikkels arbeidssløyfe ved endret preload, afterload og kontraktilitet.

Laster modellen…

Modellen

Tidsvarierende elastanse (Suga & Sagawa) i Burkhoffs form, koblet til en treelements-Windkessel, med fire klafftilstander som Bernoulli-åpninger og et passivt venstre atrium. Én eneste aktiveringsfunksjon vekter sammen den endesystoliske og den endediastoliske relasjonen: ved e = 1 er ventrikkelen sin ESPVR, ved e = 0 sin EDPVR. Sløyfen er INTEGRERT FRAM, ikke tegnet — hjertesviktsimuleringen regner i stedet ut sløyfens hjørner algebraisk og tegner sidene for hånd, og en modell som tegner sløyfens form, kan per definisjon ikke vise hvordan en klaffefeil deformerer den.

ESPVR er en rett linje med fast volumintercept V0 = 5 mL. EDPVR er Klotz' normaliserte relasjon og ingen eksponentialkurve: Klotz målte 80 menneskehjerter av ulik etiologi og viste at den normaliserte kurven i praksis er identisk uansett sykdom — bare skaleringsvolumet skiller. Diastolen bæres derfor av ÉN parameter, V30, altså volumet der fylningstrykket når 30 mmHg, i stedet for to frie konstanter.

Aktiveringen er en todelt hevet cosinus med to tider som begge betyr noe: tid til maksimal elastanse og relaksasjonstid. Tiden til maksimal elastanse knyttes til Weisslers QS2-regresjon, noe som gir riktig systolelengde over hele skalaen — fylningstiden blir 0,90 s ved 40 slag/min og 0,12 s ved 180. Ejeksjonstiden er derimot IKKE påtvunget: klaffene åpner og lukker seg når trykkene sier fra, og ejeksjonstiden faller ut. Det er derfor aortastenose forlenger ejeksjonen og mitralinsuffisiens forkorter den, uten at noen regel er skrevet inn.

Arterietreet er den samme treelements-Windkessel som blodtrykkssimuleringen: et elastisk kammer som tømmes gjennom den perifere motstanden, med aortas karakteristiske impedans i serie. Modellens egen ratio slagvolum delt på pulstrykk blir 1,70 når arteriell compliance mates inn som 1,70 mL/mmHg — Chemlas sammenheng, altså en uavhengig kontroll på at koblingen er riktig.

Klaffene er ÉN lov for alle fire tilstander: forenklet Bernoulli i ekkokonvensjon, der flowen er 50 · areal · √gradient. Kvadratisk og ikke lineær resistans, og det er ikke kosmetikk: 50 er den rene hydrauliske konstanten for blod, og den gjør at retningslinjenes grenseverdier faller ut av fysikken i stedet for å bli skrevet inn. Den samme kodelinjen bærer forlengs flow gjennom en stenose og baklengs flow gjennom en lekkasje, og det er hele grunnen til at fire klaffefeil og kombinasjonene av dem får plass uten fire spesialtilfeller.

Venstre atrium er et passivt kammer med lineær compliance, matet fra et pulmonalt reservoar ved satt trykk. Uten det lar mitralstenose seg ikke vise i det hele tatt — lesjonen ER en trykkforskjell mellom to rom — og v-bølgen ved mitralinsuffisiens finnes ikke. Fire tilstandsvariabler totalt, integrert med forover-Euler i steg på 0,2 ms til steady state etter tolv hjerteslag, regnet synkront ved hvert glidebryterdrag slik at avlesningene ikke dirrer med bildefrekvensen.

P_lv(V,t) = e(t)·Ees·(V − V0) + (1 − e(t))·P_ed(V)P_ed(V) = 28,2 · [ (V − V0d) / (V30 − V0d) ]^2,79 V0d = 0,44·V30e(t) = ½·[1 − cos(π·t/Tc)] Tc = min(0,546 − 0,0021·HR ; 0,65·RR)C · dPwk/dt = Q_ao − (Pwk − Pcv)/R P_ao = Pwk + Zc·Q_aoΔP = a·Q² + R·Q , a = 1/(2500·A²) → Q = (−R + √(R² + 4a·ΔP)) / (2a)dV_lv/dt = Q_mv − Q_ao dV_la/dt = Q_pv − Q_mvPVA = SW + PE SW = ∮ P dV

Tips

  • Ta Alvorlig aortastenose. Klaffearealet 0,70 cm² gir maksimal hastighet 4,3 m/s og middelgradient 44 mmHg — retningslinjens to grenser, uten at noen av dem er matet inn. Senk deretter Fylningstrykk fra 24 til 16 mmHg: gradienten faller til 38 mmHg med uendret klaffeareal. Det er hele fellen ved lavflow-lavgradientstenose, og grunnen til at 40 mmHg ikke lar seg lese uten en slagvolumindeks.
  • Dra opp Mitralklaffens lekkasjeareal til 0,65 cm². Ejeksjonsfraksjonen blir 80 % mens det effektive slagvolumet er 35 mL og minuttvolumet 3,8 L/min. Se samtidig på sløyfens høyre kant: den isovolumetriske kontraksjonen er BORTE, siden en lekk klaff aldri er lukket. En EF under 60 % ved primær mitralinsuffisiens betyr allerede myokardskade — det er derfor operasjonsgrensen ligger ved tall som ser normale ut i enhver annen sammenheng.
  • Slå på Dilatert venstre atrium med den samme lekkasjen. Middeltrykket står igjen på 22 mmHg mens v-bølgen faller fra 32 til 25. Bølgens størrelse måler atriets ettergivelighet, ikke lekkasjens størrelse. En stor v-bølge er altså verken sensitiv eller spesifikk for mitralinsuffisiens.
  • Ta Alvorlig mitralstenose og les de to trykkene ved siden av hverandre: kiletrykket er 16 mmHg og LVEDP 3. Preload er endediastolisk VOLUM, ikke fylningstrykk. Den som leser kiletrykket som preload, gir nøyaktig feil behandling.
  • Hev Kontraktilitet (Ees) fra 0,62 til 1,1 i Dilatert kardiomyopati. Minuttvolumet stiger 51 %, men trykk-volumarealet 61 % — skraveringen vokser mer enn sløyfen. Inotropi er ikke gratis, og det er den flaten som forutsier oksygenbehovet.
  • Senk Perifer motstand (SVR) fra 1450 til 1000 i to forvalg. Ved HFrEF stiger minuttvolumet fra 4,4 til 5,4 L/min. Ved aortastenose faller aortas diastoliske trykk fra 78 til 54 mmHg mens ventrikkelens systoliske står igjen på 174 — kollapset koronarperfusjon mot en hypertrofiert vegg. Dra deretter i Arteriell compliance alene: middeltrykket beveger seg knapt mens pulstrykket går fra 33 til 105 mmHg. Afterload er ikke resistans, og Hjertefrekvens er også en afterloadparameter (Ea 1,12 ved 50 slag/min, 3,43 ved 180).

Forenklinger. Modellen har ingen reflektorisk regulering. Baroreseptorene svarer ikke, sympatikus svarer ikke, nyren svarer ikke. Drar du i en glidebryter, beveger ingenting annet seg, mens det hos en pasient beveger seg hjertefrekvens, perifer motstand og kontraktilitet samtidig — hver isolerte endring får derfor større gjennomslag her enn i virkeligheten. Den regner ETT hjerteslag ved steady state: ingen slag-til-slag-variasjon, intet atrieflimmer som rytme, ingen ekstraslag, ingen postekstrasystolisk potensering og ingen respirasjonsvariasjon, så pulsus alternans og pulsus paradoxus kan ikke oppstå. Atriet er PASSIVT og mangler atriekontraksjon, altså finnes ingen a-bølge — og dermed ingen mulighet til å vise hva tapt atriekontraksjon gjør med en stenotisk mitralklaff eller en stiv ventrikkel, som er nettopp den hendelsen som feller de pasientene. Bare venstre hjertehalvdel finnes: ingen høyre ventrikkel, intet lungekretsløp som krets, ingen ventrikulær interdependens og ingen perikardial begrensning, så tamponade, høyre ventrikkelinfarkt og konstriksjon ligger utenfor. Blodvolumet bevares ikke — det pulmonale reservoaret er en uendelig kilde ved et satt trykk, så atriets MIDDELtrykk følger glidebryteren snarere enn å stige av seg selv ved en lekkasje; bare v-bølgen gjør det. Ees er en VENTRIKKELegenskap og ikke en myokardiell: en liten, hypertrofiert ventrikkel har høy Ees ved uendret myokardfunksjon, og modellen kan ikke skille dem — det kan ikke målingen heller. ESPVR tegnes som en rett linje med fast volumintercept, mens virkelige endesystoliske relasjoner er krumme ved høye trykk og flytter interceptet sitt med kontraktil tilstand. EDPVR bruker Klotz' normaliserte form, som forfatterne selv angir er mest pålitelig for GRUPPER av hjerter og mindre for ett enkelt; hele diastolen er redusert til ett skaleringsvolum, så en stor ettergivelig ventrikkel lar seg ikke skille fra en stor stiv ut over det tallet, og relaksasjonens hastighet (tau) finnes ikke — en forlenget isovolumetrisk relaksasjon lar seg altså ikke vise. Tidsvarierende elastanse er ikke belastningsuavhengig i virkeligheten; modellen behandler E(t) som gitt av klokken, og tidsangivelsen følger Weisslers regresjon, utledet hos voksne ved omtrent 50–110 slag/min og ekstrapolert utenfor det båndet. Klaffene er momentane åpninger med FAST areal: ingen treghet i klaffeseilene, ingen åpnings- eller lukketid, intet dynamisk regurgitasjonsareal og intet flowavhengig areal — ved lav flow åpner en stenotisk klaff seg ikke helt, og det er hele problemet med lavflow-lavgradientstenose, og modellen viser den fallende gradienten, men ikke det fallende arealet. Ingen proteser, ingen paravalvulær lekkasje, ingen dynamisk utløpsobstruksjon. Klaffearealene er EFFEKTIVE åpningsarealer i ekkokonvensjon; Gorlins kateterutledede arealer er 15–30 % større for samme flow og gradient. Ingen koronarsirkulasjon finnes: modellen regner trykk-volumarealet, som forutsier oksygenBEHOVET, men vet ingenting om tilførselen, så subendokardial iskemi ved aortastenose og det kollapsende diastoliske perfusjonstrykket ved aortainsuffisiens synes bare som tall leseren selv må tolke. Ingen geometri, ingen veggspenning og ingen remodellering — det finnes ingen Laplace, ingen veggtykkelse og ingen TID: modellen viser en tilstand, aldri et forløp, og remodelleringen ved kronisk aorta- eller mitralinsuffisiens må mates inn for hånd ved å flytte den diastoliske kapasiteten. Arteriesiden er en treelements-Windkessel uten bølgerefleksjoner og uten pulsbølgeutbredelse, så augmentasjonsindeks og forskjellen mellom sentralt og perifert målt trykk kan ikke oppstå. Arteriell elastanse regnes som endesystolisk trykk delt på TOTALT slagvolum, noe som er riktig ved tette klaffer, men gjør koblingsratioen Ea/Ees vanskelig å lese ved store lekkasjer, der ventrikkelen ejiserer inn i et lavimpedant rom. Tallene er voksenverdier i hvile: ingen anstrengelse, ingen anestesi og ingen farmakokinetikk — en inotropi synes bare som en høyere Ees, aldri som en dose.

Modellen bygger på

  • Suga H, Sagawa K. Instantaneous pressure-volume relationships and their ratio in the excised, supported canine left ventricle. Circ Res 1974;35:117-126.
  • Sunagawa K, Maughan WL, Burkhoff D, Sagawa K. Left ventricular interaction with arterial load studied in isolated canine ventricle. Am J Physiol 1983;245:H773-H780.
  • Burkhoff D, Mirsky I, Suga H. Assessment of systolic and diastolic ventricular properties via pressure-volume analysis. Am J Physiol Heart Circ Physiol 2005;289:H501-H512.
  • Klotz S, Hay I, Dickstein ML, m.fl. Single-beat estimation of end-diastolic pressure-volume relationship. Am J Physiol Heart Circ Physiol 2006;291:H403-H412.
  • Chen CH, Fetics B, Nevo E, m.fl. Noninvasive single-beat determination of left ventricular end-systolic elastance in humans. J Am Coll Cardiol 2001;38:2028-2034.
  • Asanoi H, Sasayama S, Kameyama T. Ventriculoarterial coupling in normal and failing heart in humans. Circ Res 1989;65:483-493.
  • Suga H. Ventricular energetics. Physiol Rev 1990;70:247-277.
  • Weissler AM, Harris WS, Schoenfeld CD. Systolic time intervals in heart failure in man. Circulation 1968;37:149-159.
  • Chemla D, Hébert JL, Coirault C, m.fl. Total arterial compliance estimated by stroke volume-to-aortic pulse pressure ratio in humans. Am J Physiol 1998;274:H500-H505.
  • Gorlin R, Gorlin SG. Hydraulic formula for calculation of the area of the stenotic mitral valve, other cardiac valves, and central circulatory shunts. Am Heart J 1951;41:1-29.
  • Vahanian A, Beyersdorf F, Praz F, m.fl. 2021 ESC/EACTS Guidelines for the management of valvular heart disease. Eur Heart J 2022;43:561-632.
  • Gaasch WH, Meyer TE. Left ventricular response to mitral regurgitation: implications for management. Circulation 2008;118:2298-2303.
  • Fuchs RM, Heuser RR, Yin FC, Brinker JA. Limitations of pulmonary wedge V waves in diagnosing mitral regurgitation. Am J Cardiol 1982;49:849-854.
  • Braunwald E, Awe WC. The syndrome of severe mitral regurgitation with normal left atrial pressure. Circulation 1963;27:29-35.
  • Bonow RO, Lakatos E, Maron BJ, Epstein SE. Serial long-term assessment of the natural history of asymptomatic patients with chronic aortic regurgitation and normal left ventricular systolic function. Circulation 1991;84:1625-1635.