Fotoelektrisk keratitt (sveiseblink, snøblindhet): diagnostikk og behandling

Sammendrag

Fotoelektrisk keratitt, vanligvis kalt fotokeratitt, UV-keratitt, sveiseblink eller snøblindhet, er en akutt fototoksisk skade på korneaepitelet og konjunktiva etter eksponering for ultrafiolett stråling. Typiske årsaker er ubeskyttet buesveising, sterkt reflektert sollys fra snø, is, vann eller sand samt feil brukte UV-C-lamper. Tilstanden er vanligvis bilateral. Uttalt smerte, fotofobi, tåreflod og blefarospasme debuterer først etter en symptomfri latens, oftest 6 til 12 timer etter eksponeringen. Ved undersøkelse ses konjunktival injeksjon og diffus, overfladisk punktformet fluoresceinfarging av kornea [1].

Diagnosen er klinisk, men krever dokumentert synsskarphet, pupilleundersøkelse, inspeksjon for fremmedlegeme, fluoresceinfarging og helst spaltelampeundersøkelse. Fokal infiltratdannelse, ensidighet, purulent sekresjon, reaksjon i fremre kammer, avvikende pupill, kraftig eller vedvarende synstap og manglende bedring taler mot ukomplisert fotokeratitt.

Behandlingen består av umiddelbart avbrutt UV-eksponering, pause fra kontaktlinser, mørke omgivelser eller solbriller, kalde kompresser, konserveringsfrie tåresubstitutter og peroral analgesi. Øyebandasje bedrer verken tilheling eller smerte og skal ikke brukes rutinemessig. Lokalanestetika kan brukes for å muliggjøre undersøkelse, men bør ikke utleveres til egenbehandling. Antibiotika, cykloplegika, topikale NSAID, bandasjelinse og kortikosteroider er ikke rutinebehandling ved ukomplisert fotokeratitt. De fleste blir tydelig bedre innen 24 timer og er restituert innen 48 til 72 timer. Avvikende forløp krever ny vurdering og vanligvis kontakt med øyelege.

Bakgrunn og epidemiologi

Terminologi og avgrensning

Den medisinsk anerkjente termen er fotokeratitt eller ultrafiolett keratitt. Begrepet fotoelektrisk keratitt brukes iblant om samme tilstand. Sveiseblink, sveiseøye og bueøye betegner fotokeratitt etter buesveising. Snøblindhet betegner tilsvarende skade etter kraftig eksponering for sollys som er reflektert fra snø eller is.

Fotokeratitt er egentlig en keratokonjunktivitt, siden både kornea og eksponert konjunktiva påvirkes. Skaden er fotokjemisk, ikke termisk, og omfatter i ukompliserte tilfeller først og fremst korneaepitelet. Den må skilles fra:

• termisk skade av hete partikler eller smeltet metall
• mekanisk korneaabrasjon eller fremmedlegeme
• kjemisk øyeskade
• infeksiøs keratitt
• fotisk makulopati etter direkte betraktning av sveisebue, sol eller laser

Avgrensningen mot fotisk makulopati er særlig viktig. Fotokeratitt gir fremfor alt smerte og diffus epitelpåvirkning, mens fotisk makulopati gir sentral synsnedsettelse, metamorfopsi eller sentralt skotom og kan medføre varig synsskade.

Ultrafiolett stråling og eksponeringskilder

Ultrafiolett stråling omfatter bølgelengder mellom omkring 100 og 400 nm og deles vanligvis inn i UV-A, UV-B og UV-C. Grensene varierer noe mellom ulike klassifikasjoner, men klinisk er følgende inndeling nyttig:

Kortere bølgelengder har større biologisk skadepotensial. Kornea absorberer størstedelen av kortbølget UV-stråling og beskytter dermed linse og retina, men korneaepitelet utsettes samtidig for den høyeste energidosen [2,3]. UV-C penetrerer bare overfladisk, noe som forklarer kombinasjonen av kraftig akutt smerte og vanligvis god langtidsprognose [4].

Vanlige eksponeringskilder er:

• elektrisk buesveising uten korrekt sveisehjelm eller med feil filter
• sveising i nærheten, selv om pasienten ikke sveiser selv
• snøfelt, isbre, høyfjell og alpine miljøer
• vann, lys sand og andre reflekterende flater
• solarier
• bakteriedrepende UV-C-lamper
• feilmonterte UV-lamper i ventilasjons-, insekt- eller desinfeksjonsutstyr
• UV-effekter ved arrangementer, nattklubber eller sceneproduksjon
• laboratorieutstyr, for eksempel åpne sterilbenker med aktivert UV-C-lampe

Naturlig eksponering

Risikoen bestemmes av strålingens intensitet, eksponeringstid, bølgelengde og innfallsvinkel samt av omgivelsenes refleksjonsevne. UV-eksponeringen øker med høyden over havet, og kortbølget stråling øker proporsjonalt mer enn langbølget. Fersk snø kan reflektere omkring 60 til 94 prosent av innfallende UV-stråling, mens sand kan reflektere opptil omkring 25 prosent [3].

Øynenes UV-eksponering følger ikke nøyaktig hudens eksponering. Øyenbryn og øvre øyelokk skygger for øyet når solen står høyt, mens lavt innfallende eller bakkereflektert lys kan nå kornea fra siden eller nedenfra. Skydekke utelukker ikke risiko. I en serie fra organisert friluftsvirksomhet inntraff 4 av 15 tilfeller under skyete forhold eller nedsatt sikt. Tretten av 15 rammede manglet solbriller, og to brukte briller uten sidebeskyttelse [5].

Yrkesmessig og teknisk eksponering

Buesveising er den klassiske yrkesårsaken. Selv kort eksponering kan være tilstrekkelig, og den skadde kan være en tilskuer eller kollega som ikke har oppfattet seg som eksponert. Manglende passform, oppslått visir, feil filterklasse og lys som når øyet fra siden er tilbakevendende årsaker.

UV-C-lamper har blitt en viktig sporadisk kilde. I en hendelse på en arbeidsplass hadde 18 av 85 restaurantansatte øye- eller hudsymptomer etter at UV-C-lamper feilaktig var installert i insektfeller. Symptomene var mest uttalte hos personer som hadde arbeidet nær lampene [6]. Under covid-19-pandemien økte antallet tilfeller etter ubeskyttet desinfeksjon med UV-lamper. I en kinesisk studie økte eksponeringstiden fra i snitt 8,7 til 16,7 minutter da den dominerende årsaken skiftet fra sveising til desinfeksjonslamper [7].

Eksponering kan ramme mange samtidig. En klynge av pasienter fra samme arbeidsplass eller arrangement skal derfor føre til kontakt med arbeidsledelsen og ved behov arbeidsmedisinsk eller miljømedisinsk utredning. Kilden må tas ut av drift til strålingsrisiko, skjerming og sikkerhetsrutiner er kontrollert.

Patofysiologi

Fotokeratitt er en doseavhengig fotokjemisk skade. UV-stråling absorberes av proteiner og nukleinsyrer i korneaepitelet. Direkte DNA-skade, dannelse av reaktive oksygenforbindelser og aktivering av inflammatoriske signalveier fører til apoptose, redusert mitose, skadde cellemembraner og tap av epitelceller [2,3].

Celleskaden utvikler seg etter eksponeringen. I eksperimentelle modeller er apoptose i korneas ulike lag påvist etter omkring 5 timer, med maksimal aktivitet senere i løpet av det første døgnet [3]. Dette bidrar til den karakteristiske latensen. Pasienten kan være uten plager når arbeidet eller friluftsaktiviteten avsluttes, og våkne flere timer senere med svært sterk smerte.

Kornea er et av kroppens tettest innerverte organer. Når epitelceller skades, eksponeres og stimuleres nociseptive nerveender. Inflammatoriske mediatorer sensibiliserer disse nervefibrene, noe som forklarer at smerten kan være uforholdsmessig kraftig sammenliknet med de beskjedne funnene ved ytre inspeksjon. Fotokeratitt kan også skade subbasale korneanerver. Slik nervepåvirkning er dokumentert med konfokalmikroskopi, men den kliniske betydningen ved ukompliserte tilfeller er ikke klarlagt [8].

Epitelet regenereres raskt når eksponeringen opphører. UV-C har liten penetrasjonsdybde, og dypere korneale eller intraokulære strukturer skades derfor normalt ikke ved en ren UV-C-overeksponering [4]. Sveisebuer avgir imidlertid også synlig lys og infrarød stråling som kan nå retina. Fravær av retinaskade kan derfor ikke forutsettes hos en person som har sett direkte og lenge mot en lysbue.

Klinisk bilde

Anamnese

Diagnosen blir ofte åpenbar først når det tas opp en målrettet eksponeringsanamnese. Spør særlig om:

• sveising det siste døgnet
• arbeid eller opphold nær noen som har sveiset
• oppslått eller feilaktig sveisebeskyttelse
• skigåing, brevandring, snøscooterkjøring eller arbeid på snøfelt
• stor høyde, skydekke og bruk av sidebeskyttelse
• solarium
• UV-lampe til desinfeksjon, neglebehandling, laboratoriearbeid eller scenebruk
• flere personer med liknende symptomer
• direkte betraktning av sveisebue, sol eller laser
• bruk av kontaktlinser
• fremmedlegeme, sliping eller metallarbeid
• kjemikalier, røyk eller termisk eksponering

Tidsforløpet er diagnostisk veiledende. Symptomene begynner typisk 6 til 12 timer etter eksponeringen, iblant tidligere eller senere avhengig av dosen. I en serie etter et tre timer langt UV-arrangement var tiden til symptomer i snitt 8,9 timer [9]. Umiddelbar smerte under selve arbeidet taler i stedet for fremmedlegeme, korneaabrasjon, kjemisk skade eller termisk skade.

Symptomer

Det typiske symptombildet omfatter:

• intens, brennende eller skjærende øyesmerte
• kraftig fremmedlegemefølelse
• fotofobi
• tåreflod
• blefarospasme og vansker med å åpne øynene
• røde øyne
• tåkesyn
• halofenomen rundt lyskilder
• hovne øyelokk
• hodepine

Tilstanden er vanligvis bilateral, siden begge øynene utsettes for samme strålingskilde. Graden kan være asymmetrisk avhengig av hodets posisjon, skjerming, ensidig brilleglass eller kontaktlinse. I en kasusserie etter UV-C-lamper hadde samtlige pasienter diffus punktformet epitelpåvirkning, mens synsskarpheten var 20/30 eller bedre i 13 av 14 øyne [10].

Uttalt synsnedsettelse forekommer ved omfattende epiteldefekter, men er ikke typisk for et lett eller moderat tilfelle. Monokulære sentrale synsfenomener, metamorfopsi eller et vedvarende sentralt skotom skal vekke mistanke om fotisk makulopati.

Statusfunn

Vanlige funn er:

• bilateral konjunktival injeksjon
• lett til moderat øyelokksødem
• tåreflod og blefarospasme
• diffus overfladisk punktformet keratopati
• multiple punktformede epiteldefekter som farges med fluorescein
• i alvorlige tilfeller sammenflytende eller større epiteldefekt
• klar eller lett uklar kornea
• normal pupillereaksjon
• ingen eller ubetydelig reaksjon i fremre kammer
• normal øyebunn

I den større kinesiske observasjonsstudien ble det ikke sett store epiteldefekter, stromalt ødem eller infeksjon hos de inkluderte pasientene [7]. En mindre serie etter et UV-arrangement viste punktformede erosjoner og ciliær injeksjon, men ingen reaksjon i fremre kammer [9].

Følgende er atypisk og krever ny vurdering:

• ensidige funn uten rimelig asymmetrisk eksponering
• fokalt eller grenformet fargingsmønster
• stromalt infiltrat
• korneasår eller hypopyon (puss i fremre kammer)
• uttalt reaksjon i fremre kammer
• pupilleavvik
• purulent sekresjon
• forhøyet intraokulært trykk
• tydelig sentralt skotom
• synsnedsettelse som ikke forklares av epitelpåvirkning
• manglende bedring innen 24 timer

Utredning og diagnostikk

Primær vurdering

Fotokeratitt er en klinisk diagnose. Laboratorieprøver og radiologi har ingen plass ved et typisk, ukomplisert tilfelle. En fullgod øyeundersøkelse er derimot nødvendig, siden eksponeringen kan ha vært kombinert med fremmedlegeme, termisk skade eller retinal lysskade.

Dokumenter for hvert øye:

1. Synsskarphet med pasientens vanlige korreksjon, før øyedråper om mulig.
2. Pupillestørrelse, direkte og indirekte lysreaksjon samt eventuell relativ afferent pupilledefekt.
3. Ytre status, inkludert øyelokk, hudrødme og tegn på termisk eller kjemisk skade.
4. Konjunktiva og kornea i fokalt lys eller spaltelampe.
5. Fluoresceinfarging, utbredelse og mønster.
6. Inspeksjon under øvre øyelokk ved mistanke om fremmedlegeme.
7. Dybden i fremre kammer og eventuell cellereaksjon.
8. Intraokulært trykk når differensialdiagnosen akutt glaukom er relevant og skade på øyeeplet ikke mistenkes.
9. Øyebunn og makula ved uttalt eller vedvarende synsnedsettelse eller etter direkte betraktning av sterk lyskilde.

Lokalanestetikum kan gis av undersøkeren for å bryte blefarospasmen og muliggjøre synsprøving, eversjon av øyelokket og spaltelampeundersøkelse. En tydelig, kortvarig smertelindring etter lokalanestesi støtter at smerten kommer fra korneaepitelet, men funnet er ikke spesifikt.

Fluoresceinfarging

Fluorescein viser typisk tette, diffust spredte punktformede epiteldefekter over den eksponerte korneaflaten. Mønsteret kan være sammenflytende ved høyere dose. Undersøk helst med koboltblått lys.

Mønsteret skal vurderes diagnostisk:

Hvis skaden er tydelig ensidig, bør man aktivt lete etter fremmedlegeme og mekanisk abrasjon. En nøyaktig anamnese om retningen mot UV-kilden kan imidlertid forklare virkelig asymmetriske tilfeller.

Når øyelege skal kontaktes

Akutt vurdering hos øyelege anbefales ved:

• mistanke om infeksiøs keratitt eller kornealt infiltrat
• større sammenhengende epiteldefekt
• reaksjon i fremre kammer
• betydelig nedsatt syn
• relativ afferent pupilledefekt
• forhøyet intraokulært trykk eller mistanke om akutt trangvinkelglaukom
• mistanke om penetrerende, kjemisk eller termisk skade
• kontaktlinsebruker med infiltrat, fokal defekt eller uforholdsmessig smerte
• mistanke om fotisk makulopati
• diagnostisk usikkerhet
• vedvarende kraftig smerte eller manglende bedring etter 24 timer
• ufullstendig epitelisering etter 48 til 72 timer

En nøyaktig anamnese og basal øyeundersøkelse kan skille mange årsaker til rødt øye, men kjemisk skade, perforasjon, intraokulær infeksjon og akutt glaukom krever umiddelbar spesialistvurdering [11].

Håndteringsalgoritme

flowchart TD
A["Smerte og fotofobi<br>etter mulig UV-eksponering"] --> B["Kontroller synsskarphet,<br>pupiller og eksponeringstid"]
B --> C["Fluorescein og helst<br>spaltelampeundersøkelse"]
C --> D["Bilaterale diffuse<br>punktformede epiteldefekter"]
D -->|"Ja, typisk forløp"| E["Avbryt UV-eksponering<br>og ta ut kontaktlinser"]
E --> F["Tåresubstitutt, kalde kompresser<br>og peroral analgesi"]
F --> G["Sikkerhetsinformasjon<br>og ny kontakt ved forverring"]
G --> H["Forventet bedring innen 24 t<br>tilheling innen 48 til 72 t"]
D -->|"Nei eller atypiske funn"| I["Let etter fremmedlegeme,<br>infeksjon, uveitt og glaukom"]
I --> J["Vurder makula ved sentralt<br>skotom eller vedvarende synstap"]
J --> K["Akutt eller rask<br>vurdering hos øyelege"]
H -->|"Ikke bedre"| K

Differensialdiagnoser

Mekanisk korneaabrasjon og fremmedlegeme

Sliping, boring og sveising innebærer både UV-eksponering og risiko for metallisk fremmedlegeme. Mekanisk skade gir vanligvis umiddelbar, ofte ensidig smerte. Fluoresceinfargingen er fokal eller lineær snarere enn diffus og bilateral. Evertér øvre øyelokk. Ved høyhastighetsmekanisme må intraokulært fremmedlegeme vurderes selv om de ytre funnene er små.

Infeksiøs keratitt

Infeksiøs keratitt kan begynne med smerte, fotofobi og epiteldefekt, men viser ofte fokalt stromalt infiltrat. Bruk av kontaktlinser, linsebruk om natten, øyetrauma, immunsuppresjon og tidligere korneasykdom øker mistanken. Purulent sekresjon, stromal uklarhet og reaksjon i fremre kammer taler sterkt mot enkel fotokeratitt.

En kontaktlinsebruker med smertefullt rødt øye skal vurderes med lav terskel for spesialistkontakt. Kontaktlinsen tas ut og brukes ikke på nytt. Ved mistanke om infeksjon kan linse og linseetui spares til dyrking etter instruks fra øyeavdelingen.

Kjemisk og termisk skade

Kjemisk skade gir vanligvis umiddelbare symptomer. Behandlingen må aldri forsinkes av fullstendig anamnese eller synsprøving. Umiddelbar og rikelig skylling samt pH-kontroll prioriteres. Termiske partikler kan gi brannskade på øyelokk, konjunktiva og kornea og forekommer samtidig med sveising.

Akutt fremre uveitt

Uveitt gir verk, fotofobi, ciliær injeksjon, liten eller tregt reagerende pupill og celler i fremre kammer. Fluoresceinfargingen forklarer ikke symptomene. Konsensuell fotofobi kan forekomme.

Akutt trangvinkelglaukom

Akutt trangvinkelglaukom kjennetegnes av kraftig øyesmerte, hodepine, kvalme, uttalt synsnedsettelse, korneaødem, middels vid og lysstiv pupill og høyt intraokulært trykk. Tilstanden er oftest ensidig og krever umiddelbar behandling.

Konjunktivitt og tørre øyne

Konjunktivitt gir vanligvis mer sekresjon og mindre smerte enn fotokeratitt. Bakteriell konjunktivitt kan gi purulent sekresjon, mens viruskonjunktivitt ofte kommer etter luftveissymptomer og utvikler seg uten typisk UV-latens. Tørre øyne kan gi punktformet farging, men sjelden akutt sterk bilateral smerte etter en spesifikk eksponering.

Fotisk makulopati

Sveisebuer, sol og laser kan forårsake retinal fototoksisitet. Typiske symptomer er sentralt tåkesyn, metamorfopsi, dyskromatopsi og sentralt eller parasentralt skotom. Smerte kan mangle hvis det ikke foreligger samtidig fotokeratitt. Optisk koherenstomografi (OCT) av makula er den viktigste supplerende undersøkelsen [12].

Retinal skade etter sveising er uvanlig, men kan være varig. Både fotokjemiske og termiske netthinneskader er beskrevet etter MIG-sveising [13]. Vedvarende sentral synspåvirkning skal derfor ikke uten videre tilskrives korneaepitelet.

Behandling

Umiddelbare tiltak

Stopp all videre eksponering. Pasienten skal forlate UV-kilden, og usikkert teknisk utstyr tas ut av bruk. Ved klynge av tilfeller på en arbeidsplass skal andre eksponerte informeres om at symptomer kan debutere flere timer senere.

Kontaktlinser tas ut umiddelbart og brukes ikke før øynene er symptomfrie og epitelet er tilhelet. Pasienten bør unngå å gni øynene.

Symptomlindrende tiltak omfatter:

• hvile i dempet belysning
• mørke briller ved fotofobi
• kalde kompresser over lukkede øyelokk
• konserveringsfrie tåresubstitutter
• smørende øyegel eller øyesalve til natten ved uttalt sandfølelse
• peroral analgesi etter vanlig voksen- eller barnedose, med hensyn til kontraindikasjoner

Det finnes ingen spesifikk behandling som er vist å framskynde tilhelingen av ukomplisert fotokeratitt. Håndteringen bygger i stor grad på kunnskap om spontanforløpet og på studier av traumatiske korneaabrasjoner.

Øyebandasje

Trykkbandasje eller øyelapp skal ikke brukes rutinemessig. En Cochrane-oversikt med 12 studier og 1 080 deltakere fant ingen meningsfull bedring av smerte eller tilheling ved enkle korneaabrasjoner. Etter 24 timer var andelen tilhelte snarere lavere med bandasje, relativ risiko 0,89 med 95 prosents konfidensintervall 0,79 til 1,00 [14].

Ved bilateral fotokeratitt ville bandasje dessuten medføre betydelig funksjonsnedsettelse og fallrisiko.

Topikale NSAID

Topikale NSAID kan redusere smerten ved traumatisk korneaabrasjon, men evidensen er ikke direkte hentet fra pasienter med fotokeratitt. En metaanalyse fant redusert smerte etter 24 og 48 timer og omkring 53 prosent lavere bruk av peroral redningsanalgesi [15]. En eldre Cochrane-oversikt vurderte derimot evidensen som svak og bemerket at studiene ikke rapporterte de forhåndsdefinerte klinisk relevante smertereduksjonene [16].

Topikale NSAID er derfor ikke nødvendig rutinemessig ved fotokeratitt. De kan vurderes i selekterte tilfeller etter øyevurdering, i kort tid og med planlagt oppfølging. De skal unngås ved komplisert epiteldefekt, mistanke om infeksjon eller nedsatt følsomhet i kornea.

Lokalanestetika

Lokalanestetiske øyedråper er svært effektive under selve undersøkelsen, men bør ikke utleveres til fri egenbehandling. Gjentatt eller langvarig bruk kan maskere forverring og er forbundet med forsinket epitelisering, toksisk keratopati og i alvorlige tilfeller smelting av kornea.

Randomiserte studier av svært kort behandling ved enkle korneaabrasjoner har ikke sikkert vist økt komplikasjonsrisiko, men grunnlaget er lite. En Cochrane-oversikt med ni studier og 556 deltakere, hvorav fire studier (314 deltakere) gjaldt traumatiske korneaabrasjoner og fem gjaldt postoperative epiteldefekter etter PRK eller pterygiumkirurgi, vurderte evidensen for både smertelindring og sikkerhet som svært usikker [17]. Dette støtter ikke rutinemessig forskrivning ved fotokeratitt.

Antibiotika

Fotokeratitt er steril og krever ikke i seg selv antibiotika. Profylaktiske antibiotikadråper eller antibiotikasalve er ikke vist å redusere infeksjon eller framskynde tilheling etter enkle korneaabrasjoner. En Cochrane-oversikt fant bare to relevante randomiserte studier og vurderte evidensen som lav til svært lav [18].

Antibiotika kan vurderes etter individuell vurdering ved:

• større sammenhengende epiteldefekt
• samtidig mekanisk abrasjon
• kontaminasjon
• mistanke om fremmedlegeme
• usikker etterlevelse av oppfølging
• epiteldefekt hos kontaktlinsebruker

Kontaktlinserelatert epiteldefekt skal ikke refleksmessig behandles som ukomplisert fotokeratitt. Funnet krever vurdering av risikoen for mikrobiell keratitt og valg av preparat etter lokal øyepraksis.

Cykloplegika

Cykloplegika kan redusere smerte ved spasme i ciliarkroppen og ved uveitt, men har ikke sikker nytte ved en ren overfladisk korneaskade. Systematiske data fra korneaabrasjoner har ikke vist overbevisende smertelindring [15]. De skal derfor ikke brukes rutinemessig. Uttalt ciliær smerte eller reaksjon i fremre kammer bør i stedet føre til vurdering hos øyelege.

Bandasjelinse

Bandasjelinse kan redusere sandfølelse og lette funksjonen ved visse større epiteldefekter, men innebærer infeksjonsrisiko og krever erfaren forskriver og planlagt kontroll. En randomisert studie av traumatisk korneaabrasjon viste ingen forskjell i tilhelingstid mellom trykkbandasje, bandasjelinse og bandasjelinse kombinert med topikalt NSAID. Kombinasjonen med NSAID ga mindre smerte, men studien omfattet bare 47 pasienter [19].

Bandasjelinse er dermed ikke primærbehandling ved ukomplisert fotokeratitt. Den kan brukes av øyelege ved større eller smertefulle epiteldefekter når nytten vurderes å oppveie infeksjonsrisikoen.

Kortikosteroider

Topikale kortikosteroider har forekommet i kasusserier, men det mangler kontrollert evidens for rutinemessig bruk ved fotokeratitt. I en serie etter et UV-arrangement fikk pasientene varierende kombinasjoner av kortikosteroid, antibiotika og tåresubstitutt, og samtlige ble friske, men studiens design kan ikke vise at kortikosteroidene bidro til tilhelingen [9].

Kortikosteroider kan forsinke epitelisering, maskere infeksjon og forverre blant annet herpeskeratitt. De skal ikke startes ved ukomplisert fotokeratitt utenom ordinasjon fra øyelege.

Alvorlig eller langvarig sykdom

I enkelte tilfeller vedvarer punktformet keratopati, fotofobi eller nevropatiliknende smerte lenger enn forventet. Konfokalmikroskopi har vist uttalt tap av subbasale korneanerver etter UV-C-eksponering. En pasient ble behandlet med autologe serumdråper og kortikosteroid og kom seg i løpet av 12 uker, men dette er bare ett tilfelle og kan ikke danne grunnlag for rutinebehandling [8].

Langvarige symptomer krever ny diagnostikk av:

• vedvarende epiteldefekt
• infeksjon
• tørre øyne
• nevrotrof keratopati
• tilbakevendende korneaerosjon
• nevropatisk smerte i kornea
• uveitt
• fotisk makulopati

Oppfølging og prognose

Forventet forløp

Ukomplisert fotokeratitt er selvbegrensende. Symptomene avtar vanligvis tydelig innen 12 til 24 timer, og epitelet gjenopprettes innen 48 til 72 timer [1,3]. I friluftsserien med 15 tilfeller var samtlige symptomfrie innen 36 timer etter avsluttet eksponering [5].

I den kinesiske observasjonsstudien hadde 96 til 100 prosent symptomlindring innen 24 timer avhengig av studieperiode (før henholdsvis under covid-19-pandemien). Epitelet var tilhelet hos 74 til 82 prosent innen 48 timer og hos samtlige innen 72 timer [7]. Etter eksponering for bakteriedrepende lamper rapporterte fem av seks oppfulgte pasienter full symptomfrihet innen to til tre dager [10].

Varig arrdannelse og synsnedsettelse er svært uvanlig etter en ren, overfladisk fotokeratitt. Smerte etter en enkel skade på korneaepitelet bør avta klart det første døgnet og være borte eller nesten borte innen 48 timer. Nye, uendrede eller økende symptomer krever umiddelbar ny vurdering [20].

Oppfølgingsnivå

En voksen pasient med typisk bilateral anamnese, bevart synsskarphet, diffus overfladisk farging og uten infiltrat eller reaksjon i fremre kammer trenger ikke alltid en rutinemessig kontroll. Pasienten må derimot få tydelige sikkerhetsinstruksjoner.

Kontroll innen 24 timer er hensiktsmessig ved:

• større eller sammenflytende epiteldefekter
• tydelig nedsatt syn
• bruk av kontaktlinser
• ensidig eller markant asymmetrisk bilde
• usikker diagnose
• behandling med bandasjelinse eller reseptbelagte øyedråper
• manglende mulighet til selv å vurdere forverring
• barn eller annen pasient der undersøkelsen har vært ufullstendig

Pasienten skal søke akutt hjelp ved:

• økende smerte etter innledende bedring
• forverret syn
• purulent sekresjon
• ny ensidighet
• hvit flekk på kornea
• vedvarende uttalt fotofobi
• manglende tydelig bedring innen 24 timer
• vedvarende symptomer etter 48 til 72 timer

Forebygging

Fotokeratitt er i høy grad forebyggbar. Ved sveising kreves sveisehjelm eller visir med filter og dekningsgrad tilpasset sveisemetoden, strømstyrken og gjeldende arbeidsmiljøstandard. Også medhjelpere og personer i nærheten skal beskyttes med avskjerming eller egnede vernebriller. Vanlige solbriller er ikke sveisefilter.

Ved snø, isbre og stor høyde bør brillene:

• blokkere UV-stråling
• sitte tett mot ansiktet
• ha sidebeskyttelse eller omsluttende innfatning
• brukes også ved skydekke
• være tilgjengelige i reserve

Små eller løst sittende solbriller gir utilstrekkelig beskyttelse mot stråling som når øyet fra siden eller reflekteres nedenfra. I friluftsserien inntraff tilfeller til tross for solbriller når sidebeskyttelse manglet [5]. En bred brem eller skjerm reduserer direkte eksponering, men erstatter ikke briller.

UV-blokkerende kontaktlinser kan redusere strålingen til kornea, men beskytter ikke konjunktiva, øyelokk eller huden rundt øyet. De skal derfor ikke brukes som eneste beskyttelse [3]. Kontaktlinser medfører dessuten egen risiko for mikrobiell keratitt.

Bakteriedrepende UV-C-lamper skal bare brukes etter produsentens instruksjoner. Personer og dyr må ikke oppholde seg innenfor eksponeringsområdet hvis utstyret ikke er spesielt konstruert og sikkerhetsvalidert for slik bruk. Forrigling (interlock), bevegelsessensorer, timer, tydelig merking og teknisk skjerming er mer effektivt enn å bare stole på personlig beskyttelse. Beskyttelsen må være tilpasset den aktuelle bølgelengden. Vanlige briller kan redusere eksponeringen, men skal ikke antas å gi fullgod UV-C-beskyttelse.

For øyet finnes det ingen etablert helsegevinst av UV-eksponering. Akutt høy dose gir fotokeratitt, mens langvarig eksponering er assosiert med blant annet pterygium, katarakt og plateepitelneoplasi i kornea eller konjunktiva [21]. Forebyggende råd er derfor relevante også etter fullstendig restitusjon.

Kilder

1. Willmann G. Ultraviolet Keratitis: From the Pathophysiological Basis to Prevention and Clinical Management. High Alt Med Biol 2015. PMID: 26680683
2. Cullen AP. Photokeratitis and other phototoxic effects on the cornea and conjunctiva. Int J Toxicol 2002. PMID: 12537642
3. Izadi M et al. Photokeratitis induced by ultraviolet radiation in travelers: A major health problem. J Postgrad Med 2018. PMID: 29067921
4. Sliney D. Balancing the risk of eye irritation from UV-C with infection from bioaerosols. Photochem Photobiol 2013. PMID: 23668297
5. McIntosh SE et al. Ultraviolet keratitis among mountaineers and outdoor recreationalists. Wilderness Environ Med 2011. PMID: 21396859
6. Stripp MP et al. Photokeratitis among restaurant workers: A case series. Am J Ind Med 2018. PMID: 29998493
7. Wang Y et al. Increased photokeratitis during the coronavirus disease 2019 pandemic: Clinical and epidemiological features and preventive measures. Medicine 2021. PMID: 34128883
8. Abedi F, Hamrah P. Corneal Subbasal Nerve Recovery in an Acute Case of Ultraviolet Keratitis Treated with Autologous Serum Eye Drops. J Ophthalmol 2018. PMID: 29682341
9. Chan JYY et al. Photokeratitis in Outdoor Event Participants Exposed to UV Radiation Display. JAMA Ophthalmol 2024. PMID: 38696206
10. Sengillo JD et al. UV-Photokeratitis Associated with Germicidal Lamps Purchased during the COVID-19 Pandemic. Ocul Immunol Inflamm 2021. PMID: 33215961
11. Wirbelauer C. Management of the red eye for the primary care physician. Am J Med 2006. PMID: 16564769
12. Begaj T, Schaal S. Sunlight and ultraviolet radiation: pertinent retinal implications and current management. Surv Ophthalmol 2018. PMID: 28923583
13. Brittain GP. Retinal burns caused by exposure to MIG-welding arcs: report of two cases. Br J Ophthalmol 1988. PMID: 3415950
14. Lim CH et al. Patching for corneal abrasion. Cochrane Database Syst Rev 2016. PMID: 27457359
15. Yu CW et al. Topical pain control for corneal abrasions: A systematic review and meta-analysis. Acad Emerg Med 2021. PMID: 33508879
16. Wakai A et al. Topical non-steroidal anti-inflammatory drugs for analgesia in traumatic corneal abrasions. Cochrane Database Syst Rev 2017. PMID: 28516471
17. Sulewski M et al. Topical ophthalmic anesthetics for corneal abrasions. Cochrane Database Syst Rev 2023. PMID: 37555621
18. Algarni AM et al. Antibiotic prophylaxis for corneal abrasion. Cochrane Database Syst Rev 2022. PMID: 35622535
19. Donnenfeld ED et al. Controlled evaluation of a bandage contact lens and a topical nonsteroidal anti-inflammatory drug in treating traumatic corneal abrasions. Ophthalmology 1995. PMID: 7777307
20. Malafa MM et al. Perioperative Corneal Abrasion: Updated Guidelines for Prevention and Management. Plast Reconstr Surg 2016. PMID: 27119941
21. Lucas RM. An epidemiological perspective of ultraviolet exposure: public health concerns. Eye Contact Lens 2011. PMID: 21670693